Ove Iversen Juel (1615-1686)

Stiftsbefalingsmannen for Christianssands hovedamt Ove Iversen Juel  (Juul) ble født på Villestrup gods i Astrup, Aalborg i Danmark den 23.10.1615. Han var sønn av riksråd Iver Axelsen Juel (1563-1627) og Ingeborg Christoffersdatter Parsberg  (1584-1665). Han ble den 13.06.1649 i København gift med Kirsten Fredriksdatter Urne (1628-1672), datter av lensherre Fredrik Knudsen Urne (omk. 1600-1658) og Karen Hansdatter Arenfeldt (1598-1673).

Ove og Kirsten fikk følgende barn:

- Ingeborg Kristine Ovesdatter Juel (1650-1669), f. Lundbæk, Bislev, Aalborg.
- Christian Ovesen Juel (1651-1690), f. Lundbæk, Bislev, Aalborg, g. Johanne Marie Ruse (1658-1693).
- Iver Ovesen Juel (1652-1653), Lundbæk, Bislev, Aalborg.
- Anna Cathrine Ovesdatter Juel (1655-1707), f. Stockholm, g. visestattholder i Norge Frederik Christoffersen Gabel (ca. 1645-1708).
- Mette Marie Ovesdatter Juel (1657-1742), f. Bregentved, Haslev, Sorø, g. Poul Pedersen Lerskov (-1692).
- Frederik Ovesen Juel (1661-1721), f. Aalborghus, Aalborg, g. 1. Elisabeth Sehested (omk. 1662-1724), g. 2. Anne Berntsdatter Due (1671-1701).

Eneveldskongen Frederik III (1609-1670) innførte den 1. februar 1662 amter med amtsmenn i Norge isteden for len som ble styrt av adelen. Dette for å redusere adelens makt. Amt kommer av det tyske ordet embete som viser til at de nye embetsmennene skal sørge for å kanalisere inntektene tilbake til kronen. Amtmannen hadde fast lønn og måtte avlegge regnskap. Han skulle være mellomleddet mellom sentralstyret og lavere sivile embetsmenn samt vanlige borgere i amtet. Han skulle også reise rundt i amtet og kontrollere sine embetsmenn samt lytte til klager fra allmuen. Norge ble delt opp i 11 amter. 4 av disse var de gamle hovedlen som ble omgjort til stiftamter. I tillegg til Akershus, Bergenhus og Trondhjem var det Stavanger (Stavanger Stigt og Christianssands Ampt) som fra 1671 ble kalt Kristiansands stift.

Det var stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704), sønn av Frederik III, som i 1670 foreslo at Kristiansand skulle være stiftstad. Stiftet skulle foruten hovedamtet Kristiansand (Agdersiden), bestå av de underliggende amtene Stavanger og Bratsberg. Og Ove Iversen Juel, som var en ofte benyttet diplomat av Fredrik III, ble Gyldenløves kandidat som stiftamtmann (som til å begynne med ble kalt stiftsbefalingsmann).

Den 4. oktober 1671 ble Ove Juel stiftsbefalingsmann for "Christianssand eller Agdersidens hovedamt". Han var den 3. februar 1669 blitt utnevnt som visestattholder i Norge. Som sådan bodde han på Akershus i Norge. Og han var visekansler og amtmann over Mandahls Lehn. Han var i Norge i to perioder; oktober 1669-august 1671 og mai 1672-mai 1674. Men om han har bodd i stiftamtmannsdistriktet er mer usikkert. I en plan til ny administrasjonsordning som ble utarbeidet av stattholder U. F. Gyldenløve og generalløytnant Jørgen Bjelke (1621-1696) (som er sønn av tremenning til Juel), het det riktignok at Juel "formedelst korrespondansen så og kongl. maj.'s interesse og stedets samt trafikens impotanse" burde residere i Kristiansand. Men da det ikke finnes noen embetsbrev fra Ove Juels tid, vet man ikke om dette ble etterfulgt.

Den 11. april 1676 ble han visekansler i det danske kanselli. Dermed fikk han den 08 mai 1677 Jens Toller Rosenheim (1636-1690) som stedfortreder. Jens Rosenheim, som var en kjent jurist, var sønn av borgermesteren i Christiania, Nils Nilsen Toller (ca 1590-1642). Han ble utnevnt til amtmann i Lister amt. Han skulle "tillige i Ove Juels fravær, dog under hans direktion og efter foregående kommunikation, om noget vigtigt kunde forefalde, have indseende med Christianssands stifts hovedamt". 

Men Rosenheim ble i de påfølgende årene sammen med tre andre, opptatt med utkast til den nye norske lov. Etter flere års press på å få revidert den norske lov, gav Frederik III i 1666 samtykke til revisjon. Men arbeidet gikk seint og kongen befalte at arbeidet skulle utføres i København av 4 norske menn. Lederen for kommisjonen var Christian Stockfleth (1639/1640-1704), sønn av den danske biskopen i Christiania Henning Eggertsen (ca 1606-1664).  Foruten Rosenheim var borgermester Jens Hoppener og lagmann Laurits Christensen med. Utkastet ble først ferdig i 1682. Dette var et solid arbeide som dessverre ble endelig vedtatt i en meget redusert utgave i 1687. Arbeidet med utkastet til revidert norsk lov gjør at vi heller ikke finner noe embetsbrev fra Rosenheim.

Forsiden på lovboken.

Det finnes av flere årsaker lite offentlig dokumentasjon fra denne tiden. Men hvis man ønsker, kan man kan få et lite innblikk i saker som Juel måtte forholde seg i sitt stiftamt ved å se på en usedvanelig utuktsak i Kristiansand i 1673.

Ove Juel fikk den 11. desember 1679 avskjed som visekansler på grunn av sykdom og alderdom. Samtidig fratrådte han etter eget ønske som stiftamtmann i Norge mot løfte om første ledige stiftamt i Danmark. I 1680 ble amtmannen i Stavanger, baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz (1628-1685), utnevnt som ny stiftamtmann. Det var i hans tid, i henhold til kongebrev av 06.05.1682, at det ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete Kristiansand stift, og at både stiftamtmannen og biskopen skulle bo i byen.

I mellomtiden fikk Ove Juel sitt amt. Den 18. oktober 1681 ble han utnevnt som stiftamtmann på hjemstedet Aarhus. Han døde på Villestrup den 29.05.1686 og ble begravd på Astrup kirkegård. (Han døde altså ikke i embete i 1679 slik Nicolai Wergeland (1780-1807) vil ha det til i Christiansands Beskrivelse).

- Karl Leewy: Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. Bind 8 s. 149.
- Sverre Steen: Kristiansands historie 1614-1814. Christianssands Sparebank 1941. s. 139.
- Nicolai Wergeland: Christiansands Beskrivelse 1813. Kristiansand Museum 1963. s. 421.
- Norsk Biografisk Leksikon. Forlaget av H. Aschehoug & Co.
- Dansk Biografisk Leksikon. Gyldendal Boghandel, Nordisk Forlag A/S.