På forsiden av almanakken er det trykt en krone. Jeg er litt usikker på betydningen av dette foreløpig, men sannsynligvis er almanakkene med krone forbeholdt dem som er omtalt i boken. Uansett så finnes det, som svigersønnen selv påpeker, flere slike i omløpig i andre hender. Så dette er i seg selv ikke noe bevis på at Hugo Køhler har fått denne på bakgrunn av sin eventuelle tilhørighet.

Jeg vet ikke i hvor stor grad Meidell studerte almanakken, eller hva som eventuelt stod i denne når han kikket på den. Men på første permsiden av almanakken står følgende:

"Erzherzog Johann Salvatore gennant Johann Orth kaufte Hugo Køhlers Legitimitionspapiere in Hamburg auf der Herberge im Januar 1881. Musste doch die in den Papieren genannte Kartographie aus Lithogaphie umändern da ich die Karthographie nicht kannte reiste als Lithograph nach Schweden, Jønkjöbing, Norkjöping, Malmö, Helsingborg, Landskrona Kjøbenhavn, Randers, Odense, Horsens, Kjøbenhavn, Bergen, Drontheim, Bergen und Kristianssand S."

Wunderliches Schi..sal berue mein Sehr..t doch nicht.

Tod fur die Welt
leben ...fur edle tod
Johann

Jeg er ingen skriftekspert og kan som således ikke verifisere at dette er samme håndskrift som det som utvilsomt er skrevet av Hugo Køhler. Men innholdet tyder på at det er Køhler som har skrevet dette og undertegnet det med det han mener er sin virkelige identitet, Johann. I så tilfelle bekrefter dette at han kunne Tysk. Språkeksperter kan muligens gi en nærmere vurdering på om dette er en Østerriks variant.

• Johann Salvatore = Johann Orth = Hugo Køhler = sant?
  
  Her er forklaringen på hvordan han fikk sin nye identitet. Dessverre ligger ikke disse papirene i Køhler's arkiv. Dermed har vi foreløpig bare Køhler's ord på at han har disse papirene. Men han må jo hatt noe legitimasjon på sin omflakkende ferd, så det er overveiende sannsynlig at han har hatt disse papirene.
  
  Men hvorfor setter Køhler seg ned å skriver disse linjene. Han må ha skrevet dette etter at han kom til Kristiansand da kalenderen er datert 1914. Således har det gått minst 15 år fra han kjøpte papirene til han beskriver hvordan dette foregikk. Er det begynnelsen på å konstruere bevis for at han er Johann Salvatore? Eller er det et testamente til ettertiden slik at hans sanne jeg ikke skal gå i glemmeboken? Og kan årstallet 1881 stemme?
   
• Identitetskifte i 1881.
   
  I følge almanakken skulle Køhler ha kjøpt papirene i 1881. Hvis dette stemmer ha vi to muligheter:
   
  • Han kan ha kjøpt papirene mens han ennå var Johann Salvatore. Men hvorfor skulle han det. Foreløpig tilbringer han relativt glade dager ved det Østrerrikske hoffet. Så dette kan neppe stemme. Og ved å studere detaljene i Johann Salvatores liv, kan en sikkert finne ut hvor han befant seg i Januar 1881.
  • En person har kjøpt papirene til den virkelige Hugo Køhler i 1881. Hvis dette stemmer snakker vi plutselig om enda en ny person som har hatt behov for å skifte identitet. I så tilfelle står vi igjen med en Hugo Køhler hvis opprinnelige navn er fullstendig ukjent for oss og som av en eller annen grunn senere har prøvd å ta identiteten til Johann Salvatore. Dette er en mulighet som man hele tiden bør ha i tankene når man studerer hendelsene rundt denne historien.

  En mulighet er jo selvsagt at Køhler har skrevet feil årstall. Som nevnt tidligere, har det gått noen år fra Køhler kjøpte papirene og til han skrev ned hendelsesforløpet rundt identitetsskifte. Dermed kan han ha rotet med tidspunktet. Det kan også være en ren skrivefeil. Skal historien stemme, må det være 1891 skiftet har foregått. Ellers rakner hele historien til Køhler, og vi står igjen med en ukjent person som via Køhler's identitet prøver å overbevise verden om at han var Johann Salvatore. Med andre ord føyer han seg inn i rekken av andre svindlere som har prøvd det samme.

  En annen mulighet er at Køhler aldri har skiftet identitet. Historien er rent oppspinn for å bygge opp rundt en svindel.
   

• Diverse korrespondanse vedrørende Køhlers bo 1955-1958
  
  Nå er ikke jeg den eneste som har reagert på at Køhler skulle ha kjøpt identitetspapirene i 1881. I et brev til Kristiansand skifterett datert 15.10.1955 ønsker brevskriveren Ragnvald Jørgensen å få bekreftet at det står 1881 i almanakken. Denne Jørgensen må forøvrig være den samme Hugo Ragnvald Jørgensen som står oppført som en av arvingene. Han er tydeligvis i tvil om riktigheten av årstallet. I samme brev påpeker han at det også er feil ifm. fru Clausen som er anført som 1909. Hva som menes med det siste er jeg foreløpig usikker på. Kristiansand Skifterett konstanterer i alle fall i et svarbrev til Ragnvald Jørgensen datert 17.10.1955 at årstallet er riktig. På bakgrunn av dette kan man jo spekulere i om dette førte til at familien Køhler stanset videre forsøk på å få anerkjent sine aner.
   

• Litografen Hugo Køhler.
  
  I følge teksten reiser Køhler rundt som litograf i Sverige og Danmark for å ende opp i Norge og Kristiansand. Hvis han kom til Kristiansand ca. 1906, har det minst gått 15 år fra han kjøpte papirene til han skrev dette. Han har altså på et eller annet tidspunkt bestemt seg for å gi ettertiden en slags bevisførsel for sin identitet.
  
  Han forkaster yrket kartograf som han ikke kunne til fordel for litograf som han tydeligvis mente han behersket. Så kan man jo spørre seg hvor han har plukket opp denne kunsten. Han har i alle fall fungert som dette. Men kan det omflakkende livet samt at han avsluttet denne karrieren, tyde på at han ikke var spesielt dyktig i faget? Uansett burde det kunne gå an å finne arbeid han har signert.
   

• Johann Ort's redning
  
  (Jeg bruker nå Hugo Køhler's opprinnelige navn, Johann Orth, for å kunne skille mellom ham og den virkelige Hugo Køhler).
  
  På de to siste sidene i Gotha-almanakken har Johann Orth skrevet ned noen kommentarer om sitt liv som må se som en forlengelse av det første han skrev. Dessverre er mye av dette utydelig, men noe kan leses.
  
  Det begynner med noen referanser blant annet til hans eldre bror og nærmeste søsken Ludwig Salvator Maria (1847-1915) som er oppgitt til å være født i Florenz 4 Aug. 1847. Dette stemmer.
  
  Så kommer noen interessante opplysninger: Her kommer Orth inn på hva som skjedde i forbindelse med forliset av Margherita. Han oppgir stedet de forliser, men stryker over det. Under ser det ut som han har skrevet Kanariske øyer hvor kun han og hans tjener reddet seg i land. Orth reiste med en bark til Hamburg.
  
  Jeg skal foreløpig ikke dvele ved forlisstedet. Jeg må studere kilden nøyere for å være sikker på hva som står her. Uansett bekrefter Orth, som verden har antatt, at skuta hans forliser. Og hans kone, Milli, omkommer her uten at han (pussig nok?) nevner dette spesielt. Men det at hans tjener reddet seg i land, er jo meget interessant. I så tilfelle er det en som kan bekrefte denne historien. Dette må følges opp.

• Johann Orth's opphold i Danmark
  
  Fra Hamburg reiser Orth videre til Sverige. Dette stemmer med det han skrev på første side. Men så sier han at han kjøpte Køhler's papirer og gikk som tegner og Lithograph. Det kan ut av dette se ut som han kjøpte papirene i Sverige. Dette er jo litt forvirrende med tanke på at han først sier at han kjøpte papirene i Hamburg. Men det er jo ikke sikkert han har tenkt på en 100% kronologisk rekkefølge når han skriver dette. Videre sier han at den virkelige Hugo Køhler reiste med pengene til Egypt for å bli helbredet for lungetæring, men døde der. Orth overtok hustruen og barna hans i Odense. Utad levde de som gifte, men i praksis levde han som en leieboer hos Køhler's kone. Forholdet mellom meg og hende var yderst dårlig. Vi ble ikke engang venner. Men hun holdt dog løftet om hemmeligholdelse av mitt navn i hele den korte tid jeg boede der til hun døde. Hun døde i følge Orth av sorg over tapet av mannen. På dødsleie røpet hun identiteten til Orth for presten, men han tidde også stille om dette.
  
  Her er det masse informasjon som det vil være mulig å sjekke nærmere. Det burde blant annet være mulig å finne ut hvem hustruen til den virkelige Køhler er. Men la oss se nærmere på det vi allerede vet. Vi har fått bekreftet at han tok seg av noen danske jenter. Dette kan i følge de nye opplysningene ikke være noe annet en døtrene til den virkelige Hugo Køhler, så sant historien stemmer. Men hvordan kunne Orth opptre som ektemannen til Køhler's hustru, uten at dette ble avslørt? Dette blir foreløpig ren gjetning men jeg kan tenke meg følgende forklaring:
  
  Vi vet at de bor i Odense. Vi vet også at tidligere har Køhler's hustru vært i Randers hvor den første datteren er født. Her har også Orth oppholdt seg. Den neste datteren er født i Odense i 1890. Vi har allerede konstatert unøyaktigheter når det gjelder folketellingene. Det kunne jo tenkes at hun er født i 1891. Basert på dette kan vi jo tenke oss Orth tar med seg familien fra Randers til Odense hvor Køhler's hustru får den yngste datteren mens mannen er i Egypt. Dermed kan Orth og Køhler's hustru opptre som ektepar uten å vekke mistanke. Når så Køhler's hustru er død, tar Orth med seg barna som om de skulle være hans egne, og reiser til Norge for å unngå senere konfrontasjon om opphavet til barna.
  
  Jeg har i etterkant delvis fått bekreftet denne siden av historien som jeg har lagt under siden Danmark.

Sigurd Meidell fant altså ikke Gotha-almanakken noe spesielt interessant. Om det var fordi han ikke leste teksten på permene eller om det faktisk ikke stod noe her, er nok umulig å finne ut av i etterhånd. Men en må jo kunne si at innholdet er særdeles interessant for å få en innsikt i om Køhler's historie stemmer. Min foreløpige vurdering er at jeg med bakgrunn i den informasjonen har nå, ikke kan forkaste historien som rent oppspinn. En del av det Køhler skriver her, stemmer utvilsomt. Og mye av dette passer inn i en ramme rundt begivenhetene som vi kjenner til. Det er en del unøyaktigheter og tilsynelatende selvmotsigelser her. Men de er ikke verre en for eksempel de feil vi finner i folketellingen for 1900 som jo er en offisiell kilde. Og det er mye informasjon som Køhler må ha visst at man i ettertid kunne få verifisert. Jeg skal i alle fall jobbe med å få bekreftet/avkreftet denne historien ved å oppspore kildene.