Hugo Köhler's slekt i Norge

Køhlers etterkommere i Norge

Denne siden blir en oppsummering av slekten i Norge. Dermed vil det forekomme opplysninger her som også finnes andre steder.

Alexander Hugo Köhler tok med seg sine to "stedøtre" til Norge:

Hugo Ragnvald Jørgensen f. 1808 i Kristiansand

Ragnvald Jørgensen bor i 1945 i Stavanger.
 

Alexander Hugo Køhler ble gift den 17. juli 1900 i Bergen med Anna Lovise Hansine Henriksdatter (1879 - 1954) fra Bergen, Hordaland.
 

Alexander Hugo Køhlers eldste datter Elisabeth Oline Helga Køhler (1901 - 1994) f. i Nordre gaten 4 i Trondheim, Sør-Trøndelag, ble 1. gang gift den 17. juli 1920 i Kristiansand, Vest-Agder med grosserer Joachim Elias Clausen (1883 - 1956) fra Bergen, Hordaland.

Joachim Elias Clausen ble født den 13. april 1883 i Bergen, Hordaland, sønn av arbeidsmann Kristian Andreas Kristiansen (1852) fra Skaalevig, Laksevåg, Hordaland og Karen Jacobsdatter (1850) fra Ryen, Gloppen, Sogn og Fjordane. Han hadde 6 søsken. Jeg skal komme tilbake til hans familie.

Joachim Elias ble 1. gang gift i USA med Karoline Olufine Henriksdatter (1884) fra Bergen, Hordaland. Hun er faktisk søster til Alexander Hugo Køhlers kone Anna Lovise Hansine Henriksdatter (1878 - 1954).

Joachim reiste hjem til Norge etter at kona døde og giftet seg med sin svigerinnes datter. Noe spesielt. Han drev på med litt av vært mens han bodde i USA, blant annet var han hotelleier. I Kristiansand drev han en fruktforretning.

Elisabeth Oline Helga Køhler ble 2. gang gift med Friderich Graf (1904 - 1990).

Alexander Hugo Køhlers datter musiklærerinde Anna Alexandra Haldis Køhler (1902 - 1991) f. i Trondheim, Sør-Trøndelag, ble gift den 27. juni 1925 i Kristiansand, Vest-Agder med mekaniker og chauffør Karl Johan Ferdinand Nilsen Rolfsvaag (1902 - 1983) fra Bergen, Hordaland.

Karl Johan Ferdinand Nilsen Rolfsvaag ble født den 27. mars 1902 i Absalon Beyersgt. 46 i Bergen, sønn av kjøpmann og  tidligere sjømann Lars Nilsen Rolfsvaag (1866) og Karen Monsen Lødtved (1865). Han hadde 5 søsken. Jeg skal komme tilbake til hans familie.

I 1925 ble han gift med Anna Alexandra. De bodde til å begynne med i Bergen. Men i 1930 drev Ferdinand Rolfsvaag med frukt og grønnsaker en gros i Kristiansand. I 1945 er han tilbake til Bergen. Om det er denne forretningsmannen som i 1933 skrev et "strengt konfidensielt" brev til Sigurd Segelcke Meidell, eller om det var svogeren Joachim Elias Clausen (1883 - 1956), er jeg foreløpig usikker på. Men Meidell møtte Køhlers svigersønn i Kristiansand. Dette kan tyde på at det var Clausen han møtte.

Uansett, det var Ferdinand Rolfsvaag som satte i gang rettsprosessen i Bergen i 1945. Hvor vidt han har hatt med seg den øvrige familien i denne prosessen er usikkert, men mye tyder på at han har gjort dette på eget initiativ.

Retten konkluderte med at papirene var ekte, men det ble ikke tatt stilling til hvorvidt innholdet i papirene stemte. Derfor er det underlig at Ferdinand Rolfsvaag i desember tar kontakt med både lokal og internasjonal presse i desember 1945 hvor det i følge Associated Press er lagt frem dokumenter som av retten i Bergen er blitt erklært som gyldige bevis for at Hugo Köhler var identisk med erkehertug Johan Salvatore von Toscana. Selv om avisene har til tider et nokså lempelig omgang med sannheten, må en gå ut i fra at de her siterer Ferdinand Rolfsvaag. I så tilfelle farer Ferdinand her med direkte løgn.

Videre står det at arvingenes advokat hevder at Johan Salvatore var sønn av storhertug Ferdinand som var den rette arvingen til det gamle habsburgske dynasti og er nå i gang med å ta skritt til å få kravene godkjent. Ferdinand ønsker tydeligvis å gå videre med prosessen for å få familiens del av den habsburgske arven. Hvorfor han velger å gjøre dette via pressen kan man jo lure på så lenge han ikke har konkrete bevis i saken. Det kan være at han bare ønsket å hive ut et agn for å se om noen bet på.

Allerede på dette tidspunktet går det for øvrig frem at familien stiller bakerst i køen av arvinger.

Etter hvert begynner avisene å stille spørsmålstegn med hva Ferdinand Rolfsvaag egentlig ønsker å oppnå. Og Ferdinand får et ampert forhold til pressen. Det ender med at hele saken til slutt mister pressens interesse. Siden hører ikke offentligheten noe mer til Ferdinand Rolfsvaag. Ferdinand og Anna fortsetter å bo i Bergen. Vi finner dem gravlagt i Møllendal.

Gav Ferdinand opp kravet på det familiens arv etter aviskranglingen i 1945? Tja, jeg liker ikke å gjengi rykter, men i dette tilfelle er det jo mye av saken basert på rykter og antagelser. Det sies at det ble utbetalt en klekkelig sum til familien og at Ferdinand Rolfsvaag ble en "holden mann". Dette burde være mulig å kunne finne mer ut av.

I nåtid et det sønnen til Ferdinand, Frantz Johan Ferdinand Køhler (1927) som har tatt opp hansken og ønsker å bevise sitt habsburgske opphav. Igjen ser det ut til at det er de økonomiske forholdene som er drivkraften.

Frantz har på lik linje med sin bestefar valgt å skifte identitet. Jeg lar foreløpig hans nye identitet forbli hans hemmelighet. Men hvis han og hans prosessfullmektig velger å ta skrittet fullt ut for å få et endelig bevis på hans avstamming, må han trå ut i det offentlige lys. Og det blir mange å fordele en eventuelt arv på. For han har sørget for 7 etterkommere med 3 ulike hustruer.

Jeg kan avslutningsmessig nevne at det er jo interessant at navnet Ferdinand går igjen i slekten som jeg antar er en oppkalling etter Ferdinand III (1769 - 1824), storhertugen av Toscana.

Alexander Hugo Køhlers datter Alfhild Hjørdis Solveig Køhler (1903 - 1908) f. i Trondheim, Sør-Trøndelag, døde i Kristiansand.

Alexander Hugo Køhlers datter Gudrun Henrikke Aslaug Køhler (1906 - 1999) f. i Skoltegaten 2 i Bergen, Hordaland, ble gift med Peder Andreas Henriksen (1921 - 1987).