På Statsarkivet i Kristiansand har de flere privatarkiv. Noen av disse er tilgjengelig for offentligheten.
Publisering av informasjon om
Hugo Køhler.
Hugo Køhler's papirer blir oppbevart i en boks. I denne boksen
finner vi et håndskrevet notat fra Sparebanken Pluss i Kristiansand:
Denne forseglede pakke ble åpnet etter samråd med
Kristiansand Skifterett 25.01.96.
Samtlige registrete arvinger etter Hugo Køhler synes å være
døde, og de anførte restriksjoner på pakkens innhold anses opphørt.
Skifteretten ønsker at sakene overleveres til Statsarkivet.
Sparebanken Pluss. Kristiansand.
Ringsby
Jeg har inntill jeg leste dette, vært forsiktig med å
legge ut detaljer om Køhler's nærmeste familie på nettet. Men jeg
har på lik linje med Sparebanken Pluss, heller ikke klart å spore opp noen
av Køhler's
arvinger. Dermed offentliggjør jeg det jeg finner om dette. Ringsby
som har undertegnet papiret er tidligere soussjef Arne Ringsby.
Hugo Køhler's privatarkiv nr. 1140.
|
I omtalen av Køhler's privatarkiv finner vi
følgende: Som vi ser av saksgangen, har papirene
til Køhler ligget på statsarkivet siden 1996. Det betyr at de har
vært tilgjengelig i 6 år. Men da denne saken nærmest er glemt i
forhold til offentlig interesse, så har sannsynligvis papirene ligge
urørt på arkivet. Jeg antar derfor at jeg er en av de første som
videreformidler innholdet i arkivet.
Jeg kommenterer hver av punktene over, noen her og noen på egne sider. Men jeg vil først gjør meg ferdig med statsarkivets omtale av arkivet. En eller annen ansatt her har tydeligvis hatt noe interesse av saken og funnet litt opplysninger om Køhler's opphold i Kristiansand (de burde jo ha de beste forutsetninger for dette). Jeg gjengir dette her med stor takk til arkivet: |
![]() Privatarkiv nr. 1140 |
Hugo Køhler's aktiviteter i Kristiansand.
Hugo Alexander Køhler (el. Köhler), som døde
i Kristiansand 06.05.1945, var ifølge begravelsesnotisen i kirkeboka født
22.01.1861 i Eilenburg, Wien i Østerrike. Han kom til Kristiansand en gang
i 1906-07 og dukker første gang opp i Kristiansands adressekalender for
1907. Han var litograf og drev på denne tida et firma kalt Søndenfjeldske
Kunstanstalt i Skippergt. 45. I 1908 hadde firmaet tilhold sammesteds, mens
Køhlers bopel er oppgitt til Tollbodgt. 17. Han var også litograf i 1915,
men da var adressen Elvegt. 7. Senere opptrer han gjerne som kjøpmann i
adressekalendrene, men forskjellige adresser: Dronningensgt. 93 (1925),
Skippergt. 87 (1930), Gyldenløvsgt. 12a (1935) og Skippergt. 49 (1941 og
1945).
(Jeg er redd arkivet har slurvet litt med kilden adressekalender her. Jeg
har derfor laget en ny
oversikt).
Her får vi den første anelse om at det dukker opp en ny
person i historien. Hugo Køhler skulle altså være født i 1861 i
Østerrike. Vi vet at Johann Orth var født i 1852 i Italia. Vi har
på bakgrunn av dette følgende muligheter:
Vår Hugo Køhler er født i Wien i 1861. Dermed er han altså ikke Johann Orth.
Dette er et påfunn. Det er neppe hans etterlatte som har hatt interesse av å finne på dette. Dermed må han også ha referert til dette ved tidligere sammenhenger.
Denne opplysningen er sannsynligvis kontrollerbar. Dette må Hugo Køhler ha kalkulert med. Så hvis han virkelig er Johann Orth, må det være født en person i Wien som har hett Hugo Køhler og som vår Køhler har visst om.
(Jeg skal komme tilbake til Køhler's forflytting i Kristiansand på et senere tidspunkt).
Brevkort til Hugo
Køhler fra Leipzig 1936
I 1936 mottar Køhler et kort fra Frans Muller, sendt fra
Leipzig 1936. Han gratulerer Køhler med sin 75 års dag. Og
frimerke har motiv fra de olympiske leker som ble holdt i
Garmisch-Partenkirchen 06 - 16 Februar dette året. Den virkelige Køhler
er født den 22. Januar. Så dette stemmer jo bra. Men hvis vår Køhler
ikke er den virkelige Køhler, hvorfor skulle han få et
gratulasjonskort fra Tyskland da? Her er det faktisk flere muligheter. Denne Muller
kan være en kjenning av vår Køhler og som sådan ikke kjenne noe
til hans angivelige fortid. Og denne Muller kan være bosatt i Norge
og være på reise til Tyskland i forbindelse med OL. Så dette kortet
avklarer egentlig ikke noe i forhold til Køhler's identitet.
![]() |
Rettsaken i Bergen
Videre står det i statsarkivets omtale av arkivet:
I 1945 hadde Køhler en sak for Bergen byrett som vakte betydelig
oppsikt i samtida (sak B 88/1945). Han ville nemlig bevise at han tilhørte
den tysk-østerrikske keiserfamilien. Angivelig skulle han være identisk
med den forsvunne erkehertug Johann av Toscana, eller Johann Orth
som han gjerne kalte seg. Han ble sist sett i live da han i 1890 la ut fra
Buenos Aires i Argentina med Valparaiso, Chile som bestemmelsessted. I 1911
ble han erklært død i hjembyen Gmunden. Hertug Johann var født i
1852 som en slektning av den mektige keiser Franz Josef. Var dette
samme mann som senere bodde i Kristiansand i mer enn en mannsalder under
navnet Hugo Køhler?
Dette var jo for så vidt kjent stoff. Men det står at det
var Køhler selv som ville bevise sin identitet. Dette stemmer ikke.
Og det er heller ikke noe som tyder på at Køhler ønsket dette. Det
kan tvert i mot se ut som at noen av familiemedlemmene ved flere anledninger
har ønsket dette mot Køhlers vilje. Hvorfor ville han eventuelt plutselig
bevise dette nå?
Vi vet at han dør samme året som denne saken behandles i byretten. Har han vært syk i forveien, eller følt at hans tid var omme og ville dø og begraves med sin rette identitet?
En annen mulighet er at han ville bevise sin identitet for å sikre arv og status til sine etterlatte. Når dette var oppnådd, hadde han ikke selv noe behov for å markere sin sanne identitet og ble gravlagt som Hugo Køhler.
En tredje mulighet er at arvingene har gitt et vist påtrykk på sin far til dette før han dør. Dette oppnådde de uten at Køhler selv hadde noe ambisjoner om å ta opp sitt gamle levesett.
Det kan jo også være en mer overliggende årsak.
Papirene fra rettsaken ble unntatt offentligheten. Og det var neppe i
familien Køhler's interesse. Så Køhler må ha ha sittet
på informasjon som har hatt langt større rekkevidde enn familien Køhler's
arv. Men den informasjonen som Køhler ville offentliggjøre
eller forberede omstendighetene for en senere offentliggjørelse, må ha
vært av internasjonalt politisk karakter.
Hugo Køhler's arvinger
Et ark fra Christianssand Sparebank datert 21.10.1947 innholder ei liste
over dokumentene, forordninger om hvem som skal ha tilgang, et direktiv
om rutinene for å sende papirene til utlandet for å få bekreftet
identiteten samt en liste over arvingene.
Det er to interessante ting her. For det første er det
direktivet som gir retningslinjer for hvordan papirene skulle sendes til
utlandet for få en bekreftelse på Køhler's identitet. Vi er her i
1947, altså to år etter dommen i Bergen hvor identiteten ble
bekreftet. Hvorfor trengs det da ytterligere bekreftelse på dette? Det
står forøvrig ingen ting om papirene ble sendt av gårde.
Den andre interessante tingen som berøres her, er listen over arvinger.
Jeg kommer til å omtale arvingene og familien til Køhler på en egen
side. Men også i andre sammenhenger vil familiemedlemmer kunne dukke
opp. Derfor tar jeg dem med her som en referanse:
Elisabeth Oline Helga Clausen f. 17.01.1901 i Trondheim
Anna Aleksandra Haldis Rolvsvåg f. 03.04.1902 i Trondheim
Gudrun Hendrikke Alsaug Køhler f. 17.01.1906 i Bergen
Hugo Ragnvald Jørgensen f. 08/05.1908
Anna Lovise Hansine Køhler f. 22/.09.1878 i Bergen