Johann Orth (1852-1890/1945)

Johan(n) Orth er født Giovanni (Johann) Nepomuceno Salvator Maria Giuseppe Giovanni Ferdinando Baldassare Lodovico Carl Zenobius Antonin Habsburg. Han ble født den 25.11.1852 i Firenze, Italia. Han var sønn av Leopold II Giovanni Guiseppe Francesco Ferdinando Carlo av Toscana (1797-1870) og farens andre kone Maria Antonia (1814-1898). Han ble gift i London i desember 1889 gift med ballettdanserinnen Ludmilla Hildegard (Milli) Stubel, født 11.09.1852 i Wien, datter av Andreas Stubel. I Juni 1890 seiler ekteparet rundt Kapp Horn. De forsvinner i en storm uten spor? og blir erklært død 1911.

Hvem er så denne Johann Orth som verden aldri helt blir ferdig med. Her er det tre forhold som en må studeres: samtiden, familieforhold, og sinnelaget.

Men Johann var ikke de eneste bekymringer keiseren hadde. Dominobrikkene i det Habsburgerske rike, begynner å dette over ende. Han hadde tapt to store kriger mot Frankrike (1848) og Preussen (1866). Hans bror Ferdinand Maximillian (1832-1867), var blitt henrettet i Mexico. Og hans kone Elisabeth av Bayern (1837-1898), som senere ble myrdet i Genev av en italiensk anarkist Luigi Lucheni (1873-1910) (som egentlig var ute etter et annet mål som han ikke fant), var mer eller mindre fordrevet fra hjem og mann av sin herskesyke og sterkt religiøse svigermor. (Lucheni var egentlig var ute etter den franske hertugen av Orléans som allerede hadde forlatt Genev. Dermed valgte han Elisabeth til sitt offer). Og flere mørke skyer ligger på lur. Det begynner å blåse opp til storm, en storm som skulle feie over Europa i flere tiår.

Ferdinand Maximillian, tremenning til Johan, ble innsatt som keiser av Mexico av Napoleon III (1808-1873). (Maximillian er flere ganger blitt portrettert noe ironisk i amerikanske westernfilmer). Mexico's president, Benito Juarez (1806-1872), lånte store summer av utenlandske kreditorer får å få landet på fote etter flere år med interne konflikter. I September 1861 skyldte landet 400 000 $. Dette resulterte i at Spania, England og Frankrike okkuperte kysten av Mexico. Da Spania og England neste år trakk seg tilbake, forble Franskmennene i Mexico. Napoleon III ville lage et nytt Fransk rike i den nye verdenen. General Porfirio Diaz (1830-1915)  (som senere kom til makten) vant det første slaget mot Franskmennene ved Puebla, men neste år falt Puebla. Benito Juarez flyktet og ba etter hvert USA om hjelp. USA var nettopp ferdig med borgerkrigen, og hadde et stort våpenarsenal. Samtidig økte urolighetene i Europa og de franske styrkene ble gradvisk trukket ut av Mexico. Juarez styrker vant nå det ene slaget etter det andre. Maximillian vurderte abdisjon, men valgte å ta et siste oppgjør. Den 19. februar 1867 samlet han noen trofaste tropper ved Queretaro. De kjempet i over 100 dager mot en overlegen styrke, men måtte gi tapt den 15. mai da vann og forsyninger var brukt opp. Maximillian ble stilt for krigsrett og etter en del frem og tilbake deltok han og flere Meksikanske lojalister i landets tradisjonelle skikk mot en hvitkalket murvegg. Den første potensielle arvtaker av det Østerrikske rike var død.

En kald januardag 1889 dukker de første mørke skyene opp. De legger seg over jaktslottet Meyerling. I sentrum for uværet finner vi en av Johann's nære venner, eldste sønn til Franz Josef, kronprins Rudolf Franz Karl Joseph (1858-1889) og hans venninne baronesse Maria (Mary) Alexandrine Freiin von Vetsera (1871-1889). Rudolf har heller ikke klart å tilpasse seg et liv i den Habsburgerske sol. Og i motsetning til sin muntre kamerat, klarer ikke den tungsindige Rudolf å leve med sitt prangende fengsel. Han skyter venninnen sin og seg selv? Verden var rystet og Habsburger-slekten fikk en alvorlig knekk. De var sårbare og lå åpen til for hugg.

Rudolf ble i 1881 gift med prinsesse Stephanie av Beligia (1864-1945). Dette var et typisk arrangert ekteskap og ikke noe lykkelig ekteskap som sådan. De fikk kun en datter, Elisabeth Marie Henriette Stephanie Gisela (1883-1902). Rudolf prøvde å distansere seg fra sitt liv med hjelp av flaska og andre medikamenter samt flere elskerinner. Ett av disse forholdene skal i følge ryktene ha gitt ham en sønn Carl Rudolf Salvator som senere tok navnet Robert Pachmann. Den 17 år gamle Mary som var blitt introdusert for Rudolf året før, gjorde alt hun kunne for å tekkes Rudolf. Paret reiste til hans jaktsted. Det kom etter hvert flere til slottet for å drive jakt, og Mary ble hold unna. Men den siste dagen unnskyldte Rudolf seg og hadde en privat middag med Mary. Neste dag kl. 7 vekket tjener til Rudolf ham, men fikk beskjed om å komme tilbake en halv time senere. Det gjorde ham, men fikk ikke noen svar og fikk hjelp av andre. De fant begge to døde. Var det mord eller selvmord.  Var Rudolf gal (som flere av hans slektninger), ble han nektet skilsmisse og ekteskap eller var det andre motiver. Det spekuleres i dette den dag i dag. 

Jeg presiserer at dette er en av mange varianter av denne historien. Uansett er nå den neste arvtakeren av det Østerrikske rike var død.

Tronearvingen var borte, og en ny Habsburger må ta sine vaklende skritt inn i stormen. Det er Frans Josef's nevø, Franz Ferdinand Karl Ludwig Joseph (1863-1914). Han blir virvlet inn i et politisk spill som den gang som nå, dreide seg om olje og andre ressurser. Skjebnen hans ligger i hendene til en serbisk 19-åring. Den 28. Juni 1914 skyter datidens Lee Harvey Oswald (1939-1963), Gavrilo Princip (1894-1918) ned arveprinsen og hans kone Sophie Chotek (1868-1914).

Gavrilo Princip var sammen med flere andre Bosniere blitt vervet av den hemmelige serbiske organisasjonen Ujedinjenje ili Smrt som betyr Union of Death, bedre kjent som Den Sorte Hanske. Dette var en organisasjon med sterke forbindelse til den Serbiske regjeringen. De hadde dermed førstehåndskjennskap til alle politiske hendelser. Så da Franz Ferdinand ble invitert av den Bosniske guvernøren general Oskar Potoirek (1853-1933) for å inspisere troppemanøver utenfor Sarajevo, bestemte organisasjonen seg for et attentat mot Habsburger-arvingen. Regjeringen fikk høre om planene og fikk kalde føtter. De ville prøve via diplomatiske veier å advare Ferdinand. Utenriksminister  Jovan Jovanovic (1822-) fikk oppdraget. Men han var ikke vell ansett hos den Østerrikske utenriksminister. Derimot kom han rimelig bra ut med finansministeren Dr. Leon av Bilinski. Den 5 juni antydet Jovanovic ovenfor Bilinski at det kanskje ikke var noen god ide for Frans Ferdinand å dra til Sarajevo. En ung Serber vil kanskje putte en skarp i stede for en blank kule i geværet. Men uvant med diplomatiske undertoner, tok Bilinski dette humoristisk og sa at vi får håpe ingenting skjer. Jovanovic skjønte nok at advarselen ikke nådde frem, men gjorde ikke noe mer med det. Den 28 juni etter inspeksjonen av troppene og på vei mot byhallen for mottakelse hos Sarajevos ordfører, skjer det første attentatet. En bombe blir kastet mot bilen til Ferdinand. Men Ferdinand får øye på den og slår den vekk med armen. Bomben treffer noen tilskuere som blir skadet. Det samme blir Potoirek's adjutant Erik Edler av Merizzi. Bilkortesjen fortsetter til byhallen med en rasende Ferdinand som skjeller ut ordføreren. Ordføreren er tydeligvis ikke oppdatert med begivenhetene og gjennomfører talen sin som om ingenting skulle ha skjedd. Ferdinand roer seg og bestemmer seg også for å fortsette til det planlagte besøket på byens museum. Men han vil først innom sykehuset for å se til Merizzi. Denne endringen av planen lager problemer for attentatgjengen som må spre seg over et større område. Sjåføren i bilen foran bilen til Ferdinand, har ikke fått beskjed om endringen, og svinger av mot museumet. General Potoirek stopper sjåføren som begynner å rygge for å komme på riktig vei. Dermed stopper også bilen til Ferdinand opp og blir stående foran Mortiz Schiller's matbutikk. Der har Prinicip nettopp vært inne og kjøpt en sandwich. Han står og prater med en venn utenfor, da han blir klar over situasjonen. Han tar frem pistolen og skyter to ganger mot bilen. Ferdinand og hans kone Sophie blir truffet og dødelig såret. (Ironisk nok skulle egentlig ikke Sophie ha vært i bilen da datidens skikk tilsa at siden Sophie ikke var av kongelig blod, måtte hun holde seg i bakgrunnen. Men Sarajevo ble regnet som en avsidesliggende provinsby. Og det var ekteparets 14-års bryllupsdag. Dermed fikk hun sitte ved sin manns side som en bryllupsdagspresang). Princip rettet så pistolen mot seg selv men ble hindret av menneskemengden som ville ha sin egen hevn. Politiet måtte redde Princip som nå svelget en giftkapsel. Denne var gammel og Princip overlevde. Han be stilt for retten og dømt til 20 års fengsel. Han døde av tuberkulose på sykehuset i Theresienstadt fengsel. Bilen til Ferdinand raste av gårde mot guvernørens bolig. Sophie var truffet i magen og falt sammen. De andre i bilen trodde hun hadde besvimt. Men Ferdinand som var truffet i nakken, kjente sin kone bedre og skjønte at det var alvorlig. Han bøyde seg over sin kone og sa med blod i munnen, Sterbe nicht! Bleibe am Leben für unsere Kinder! Men Sophie døde underveis, Ferdinand kort etter. Den tredje arvingen av det Østerrikske rike var død.

Nå øker vinden til orkan styrke som feier de resterende dominobrikkene overende. Serbia får et umulig ultimatum som de ikke kan innfri. 30 dager senere er verden i krig. Habsburger-slekten erklærer krig mot Serbia. Russland holder på gamle allianser og erklærer krig mot Østerrike-Ungaren. Tyskland erklærer krig mot Russland og Frankrike mot Tyskland. Den første verdenskrig (og tidenes største familiekrangel) har begynt. For en gal verden.

Men la oss gå tilbake til Meyerling-slottet. Johann Orth var nok like sjokkert som resten av familien over selvmordet til sin fetter, selv om han nok hadde oppdaget skyene før noen andre. Han var en handlingens mann og bestemte seg bokstavelig talt for å komme seg unna uværet så han ikke led sin kamerats skjebne. Han hadde også en venninne som ikke ble ansett som en passende Habsburger-emne. Det var ballettdanserinnen Milly Steubel. Hun og Johann Orth hadde lenge hatt et nært vennskap. Det var ikke bare militære anklager han førte i hånd. Johann behersket også notearkets språk. I 1883 laget han en wienerballett Assassinen, også denne gangen under et psevdonym Johann Traugott, til sin kjære Milly. Og en mer strålende oppvisning en den Milly viste, hadde bokstavelig talt ingen før henne gjort. Johann var fortapt. (Nå kan jo selvsagt den nye oppfinnelsen, lyspæren, som Milly var kledd med fra topp til tå under dansen, medvirket til at det skinte ekstra i Johann's øyne).

Brev fra det østerrikske overhuset?, 02.11.1889
Se. K. und K. Apostolische Majestät mit Allerh. Handschreiben vom 16 Oktober 1889 die freiwillige Verzichtleistung Se. K. und K. Hoheit des durhlautigsten Herrn Erzherzogs Johann (Nepomuk Salvator) auf alle ihm zukommenden Rechte ... zu gestatten geruhrt Habe.

(Et annet mysterium dukker frem i forbindelse med dette brevet. Hvor i all verden var jeg i tysktimene på gymnaset? Jeg sier umiddelbart fra meg retten til min tyskkarakter, uansett hvor dårlig den måtte være).
Meyerling-affæren, får her en oppfølger, Orth-affæren med klare paralleller og i praksis samme utfall. Johann sier fra seg sin arv og alle titler og tar det borgerlige navnet Orth, etter slottet Orth som han eide ved byen Gmunden. Og på ny kommer hans militære bakgrunn til nytte. Keiseren har gitt det hemmelige politiet ordre om og arrestere Milly. Men Johann banker dem opp utenfor hotellet til Milly og rømmer med sin elskede til London. (Jeg har en mistanke om at dette er en vel dramatisert utgave av hendelsesforløpet. Mer om dette senere). Her gifter de seg, men får ikke være i fred. Frans Josef's agenter er etter dem, så de må rømme. Europa er stengt for dem. Johann, som også er utdannet sjøoffiser, tar ut sparepengene sine og kjøper en tremaster som han gir navnet "Santa Margherita" etter sin mor. Den 26. mars 1890 setter de kurs mot Sør-Amerika. 3 måneder senere ankommer de Buenos Aires i Argentina.

Nå iscenesetter Johann Orth en merkelig sluttakt. Han bestemmer seg av en eller annen grunn til å seile videre til Valparaiso i Chile. Han er klar over at han må runde det stormfylte Kapp Horn, og blir advart på det sterkeste. Men i steden for å ta varslene på alvor, mønster han av sitt erfarne mannskap og leier nye ukvalifiserte sjøfolk. Så den 12. Juli 1890 setter den dyktige offiseren, som har høstet mang en seier på slagmarken med sin taktikk og intellekt, en erfarne sjøoffiseren som viste hvor lunefull det våte elementet kunne være, av gårde sammen med sin hustru mot en ventende storm, til et ugjestmild farvann og med et utrent mannskap.

Politische Chronik der Österreichisch-ungarischen monarchie, 1911
Der Beweis des Todes des am 25. November 1852 geborenen, sich Johann Orth benennenden, seit dem 12 Juli 1890 verschollenden Herrn Erzherzogs Johann Salvator ist hergestellt; es ist beweisen, daß er den 21. Juli 1890 nicht überlebt hat, es hat daher dieser Tag als sein Todestag zu gelten.

Nå gjenstår spørsmålet som en hel verden har spurt flere ganger etter at Johann forsvant. Forsvant han? Tja, han forsvant utvilsomt på tilsvarende måte som sin avdøde fetter, ut av den Habsburgerske slekt. Så som sådan har Orth-affæren samme utfall som Meyerling-affæren. Men kom han seg unna stormen, gjenfødt som en fatteslig snopselger i Kristiansand. På bakgrunn av det vi nå vet om Johann Orth, hører det unektelig rimelig søkt ut selv om Johann allerede hadde god erfaring med å opptre under annen identitet. Og det er flere som i etterdønningene har reist seg opp og sakt at de er den virkelige Johann Orth. Men i motsetning til vår Köhler, har de fleste blitt avslørt som svindlere. Men hva med de andre ryktene, ..... Jeg aner at her kan det ligge noen fotspor som peker bort fra Kapp Horn mot en ny trygg og anonym tilværelse langt unna alt Habsburger-slekten liv og levnet. Og med bakgrunn i de dramatiske hendelser i hans familie som førte frem til den første verdenskrig er det fristende å tenke høyt. Hvilken rolle spilte Johann Orth i Meyerling-affæren. Hva har han og kameraten arveprinsen Rudolf pratet om i tunge stunder. Johann var utvilsomt et plagsomt rusk i det Habsburgerske tannhjul. Kunne dette rusket vært starten på å knekke tennene og til slutt hele hjulet i det Habsburgerske riket. Med andre ord, kunne en snopselger i Kristiansand, vært sentralt i de foranliggende handlinger som medvirket, helt uskyldig selvfølgelig, til våre verdenskriger? En fascinerende om enn skremmende tanke som i så tilfelle på ny viser at noen fortrolige bemerkninger i en privat samtale kan endre hele verdens skjebne.
 

 

  Karl Ludwig Diehl Gretl Theimer