Meyerling-affæren

Hugo Køhler etterlater seg noen brevark hvor han skriver om sin barndom og sin befatning med Meyerling-affæren.

Han innleder med følgende ord:

Når jeg engang er død, er det intet i veien for at understaaende blir kjent da der vertserte alt for mange feilagtige rygter blant menneskene om der sørgelige tragedie.

Jeg skal gjengi brevarkene, men for å få et innblikk i hva denne sørgelige tragedien dreier seg om, gir jeg en kort innføring i Mayerling-affæren her. (Jeg har også tatt med dette i ifm. med beskrivelse av Johan Orth og hans samtid for å få en sammenheng i datidens hendelser).

Kronprins Rudolf Franz Karl Joseph (1858-1889) var eldste sønn av Franz Josef Karl (1848-1916), keiser av Østerrike. Rudolf var således tronarving.

Rudolf ble i 1881 gift med prinsesse Stephanie av Beligia (1864-1945). Dette var et typisk arrangert ekteskap og ikke noe lykkelig ekteskap som sådan. De fikk kun en datter, Elisabeth Marie Henriette Stephanie Gisela (1883-1902). Rudolf prøvde å distansere seg fra sitt liv med hjelp av flaska og andre medikamenter samt flere elskerinner. Ett av disse forholdene skal i følge ryktene ha gitt ham en sønn Carl Rudolf Salvator som senere tok navnet Robert Pachmann. Den 17 år gamle Mary som var blitt introdusert for Rudolf året før, gjorde alt hun kunne for å tekkes Rudolf. Paret reiste til hans jaktsted. Det kom etter hvert flere til slottet for å drive jakt, og Mary ble hold unna. Men den siste dagen unnskyldte Rudolf seg og hadde en privat middag med Mary. Neste dag kl. 7 vekket tjener til Rudolf ham, men fikk beskjed om å komme tilbake en halv time senere. Det gjorde ham, men fikk ikke noen svar og fikk hjelp av andre. De fant begge to døde. Var det mord eller selvmord.  Var Rudolf gal (som flere av hans slektninger), ble han nektet skilsmisse og ekteskap eller var det andre motiver. Det spekuleres i dette den dag i dag.

Jeg presiserer at dette er en av mange varianter av denne historien. Jeg kommer tilbake til mer utfyllende informasjon om dette.

 

Hugo Køhler etterlot seg flere brev hvor han blant annet har skrevet to versjoner av hendelsesforløpet på slottet. Jeg skal etter hvert gjengi begge, men jeg begynner med nedenstående 2 sider. Det må taes høyde for at jeg kan ha skrevet av noen ord feil.

 
Naar jeg engang er død, er det intet i veien for at understaaende blir kjendt da der vertserte alt for mange feilagtige rygter blandt menneskene om den sørgelige tragedie.

Rudolph med flere ungarsike magnater var blit indviklet i en letsindig historie hvor Rudolph skulde bli Konge av Ungaren mens Onkel Franz Joseph endnu levde. Det har aldrig været alvorlig ment af Rudolph men saa atsige kun en leg for at tilfredstille Marie Vetseras ønske at bli snarligt Dronning. Det har været skildsmisse paa tale mellem Stephanie og Rudolph, men frygt for Onkel Franz Josephs vrede forhindrede det.

De lille Vetseras trængte? stadig sint ham, men tilsidst sa Rudolph nei og vill gjøre sig fri baade fra det omtalte prosjekt med Ungarks Kongemundighet. Maries stadige paagaaenhed. Rudolph holdt den 30 stor Champagnegilde og
 
 
der kom det til strid mellom ham og den lille Vetsera som var halft vanvittig og trukken? i sit raseri tog hun en Champagneflaske og slog efter Rudolph med en forfærdelig kraft og et vild rasen *. Rudolph fald ned med det samme og udaandete efter nogen minutters forløb. Tjeneren Bratfisch kom styrtende inn forskrekket over det frygtelige spetakel og i denne tummult blir det afyret et skud mot Vetsera, man viste ikke af hvem, nogen sa det var Prinz Philly af Sachsen_Coburg andre sa det var Graf Hoyos og andre sa de hadde sett Graf Bombelles løfte armen med skydevaabenet mod de Vetsera, disse baade Printzen og de to sidste sa at det var Bratfish men jeg er sikker paa at det var Rudolphs liftjener Loschek for da jeg kom ind at døren fra Sideværelset kom han springende ud af salen med en rykende revolver i haanden. Han var Rudolph hengiven med hele sin sjel og der er rimelig at han vilde hævne sin Herre.
(* dette fortelle mig senere Prinz Phillip)
 

Det verserer mange versjoner av hendelsesforløpet på Meyerling, men dette går stort sett ut på små detaljer i de ulike versjonene. I store trekk er de ulike variantene samstemte. Rudolph og Mary var på slutten av kvelden alene og de ble funnet døde om morgenen. Det store spørsmålet er hvordan de døde og hva som var bakgrunnen for dette.

Køhler kommer med andre ord opp med en radikal annerledes historie, en historie som på mange punkter overhode ikke stemmer med den "offisielle" versjonen.

Men før vi begir oss inn i en analyse av Køhlers versjon, må vi identifisere de personene som Køhler har skrevet inn i dramaet (foruten ham selv og dramaets to hovedpersoner) og deres befatning med dramaet:
 

Vetsera ble gravlagt i all hemmelighet på den lokale gravplassen Heiligenkreuz for å ikke gjøre skandalen enda verre enn den allerede var. Men dette ble fort kjent og dramaet var fullkomment.

 

Av dette ser vi at Køhler har en ganske annerledes historie å fortelle. Han innleder historien med konspirasjonsteorier. Jeg skal la dette ligge foreløpig og konsentrer meg om Meyerling.

Som ved andre anledninger kaller han Franz Josef for onkel. Dette var han jo definitivt ikke. Man kunne tenke seg at Køhler brukte ordet onkel som en slags kjærlig intern familieuttrykk, men vi vet at Johan Orth ikke stod på noen god fot med Franz Josef, snarere tvert imot.

Køhler forteller videre at Rudolph holdt et stort champagnegilde. Dette er således et nytt moment i historien. Et champagnegilde vil normalt inkludere stor festivitas med mange mennesker. Men det var kun to personer som var invitert (foruten Vetsera), jaktkameratene Phillip og Hoyos.

Nå sier jo for så vidt ikke Køhler at det var mange mennesker til stede, men han tar med seg Bombelles i historien. Og han var ikke tilstede på Meyerling på dette tidspunktet.

Selve dramaet må ha skjedd den 29. januar i følge Køhler. Rudolph døde av slaget mot hode mens Vetsera ble skutt. Dette betyr i så tilfelle at alle tilstedeværende måtte være enige i å fabrikkere historien om at paret ble funnet på soverommet neste morgen. Det har versert rykter og teorier om at paret ikke døde på soverommet, men historikerne er rimelig samstemte i om at det var nettopp dette som skjedde. Som sagt er det ikke på dette punktet man har vært uenige.

 

Køhlers fremstilling av Meyerling-dramaet er så totalt annerledes enn de andre versjonene at dette i seg selv går ut over troverdigheten i hans historie. Dessuten er det konkrete feil i historien. Bombelles var ikke tilstede i dette dramaet. Men den største feilen Køhler begår her er å skrive seg selv inn i dramaet.

I den andre varianten av hendelsen (som jeg etter hvert skal gjengi her), så satte Køhler til bords sammen med de øvrige deltagerne i Champagnesleksapet. Men da Vetsera kom inn i rommet med øine stirrende paa oss som glødende kul, gikk Køhler ut for å avkjøle seg og unngå ubehagelig opptrinn.

I følge forfatteren Clemens M. Gruber som skrev Die Schicksaltstage von Mayerling som kom ut på Verlag Erich Mlakar, Judenburg i 1989, befant Johan Orth seg i Fiume i Italia. Han sendte også kondolansebrev herfra.

Det er også andre kilder som er av samme oppfatning. Det har blitt hevdet at det faktisk var Johan Orth som drepte Rudolph i et raserianfall. Det var Burgpfarrer Maier, en prest i Wien som hevdet dette. Men Fritz Judtmann stadfester i boken Mayerling ohne Mythos - Ein Tatsachenbericht som kom ut på Verlag Kremayr & Scheriau, Wien 1968, at Johan Orth befant seg i Fiume. Denne boken regnes som standardverket om Meyerling-affæren og regnes som meget pålitelig.

I følge boken så sendte Franz Josefs adjutant Eduard Paar telegrammer den 30. januar kl. 17.00 til alle erkehertugene som ikke befant seg i Wien om Rudolfs død.

Seine kaiserliche Hoheit Kronprinz Erzherzog Rudolf ist heute früh in Mayerling an Herzschlag gestorben.

Et av telegrammene ble sendt til Fiume i Italia. Som svar på dette sendte Johan Orth kl. 19.40 et telegram fra Fiume til Franz Josef.

An Seine kaiserliche und königlich Apostolische Majestät. Tief erschüttert von furchtbarem Unglück, welches uns Alle betroffen, bitte Euere Majestät sowie Ihre Majestät die Keiserin unterthänigst, meine innigste schmerzlichste Theilbahme genehmigen zu wollen.

Den neste dagen reiste Johan Orth sammen med erkehertugen Otto fra Fiume til Wien.

Denne opplysningen var ikke kjent på Køhlers tid. Dermed kunne Køhler fabulere over Meyerling-dramaet og sette seg selv inn i begivenhetenes sentrum. Selv om Køhler beskriver sin barndom gjennom disse brevarkene, så er Køhlers feilaktige beskrivelse av Mayerling-dramaet det sterkeste indisiet vi har i ettertid på at Køhler antakelig ikke var den samme som Johan Orth.

Skal jeg tenke litt høyt her så kan Meyerling-affæren være grunnlaget for Køhlers fabuleringer om sitt habsburgerske opphav. Mayerling-affæren er den dag i dag omgitt med mye mystikk. Det finnes flere "historikere" som kun driver å forsker på hva som egentlig skjedde på jaktslottet. Som Køhler selv er inne på, gikk det de villeste rykter om hendelsene innenfor slottsveggene. En av dem var altså at det var Johan Orth som hadde drept Rudolf. Og en del av denne historien er det mystiske skrinet til Rudolf som Johan Orth overtok etter Rudolfs død. I følge Køhler hadde han dette skrinet med dets hemmeligheter stående hos seg i Kristiansand. Jeg skal komme tilbake til historien rundt dette skrinet. Uansett, med utgangspunkt i Meyerling-affæren og skrinet går det an å sette sammen bitene i puslespillet slik at man får en rimelig god forklaring på hvorfor Køhler utgav seg å være den samme som Johan Orth. Jeg mangler fremdeles et par brikker i puslespillet som bekrefter teorien, men når disse er plass, lager jeg en egen side på dette. Men jeg kan antyde en mulighet for at Køhler faktisk kjente Johan Orth.