Bevisopptagelse utenfor rettssak i Bergen 1945

Den 26. mai 1945 starter prosessen i Bergen med å sikre bevis på at Hugo Køhler var identisk med habsburgeren Johan Orth. Det er bare 20 dager siden Køhler var død og 11 dager siden han ble gravlagt i Kristiansand.

Man er opptatt med å få lagt frem for retten Hugo Køhlers nedlåste papirer så fort som mulig slik at det ikke vil fremkomme mistanke om at det foreligger forfalskninger. Man ønsker altså å få bevist rettslig at papirene er Køhlers slik at man ikke senere kan bli beskyldt for at andre senere har laget disse papirene. På bakgrunn av dette vet vi at papirene som ligger i statsarkivet i Kristiansand er "ekte" i forhold til at de ikke er "manipulert" med etter Køhlers død.

Det fremgår at ekteparet Rolfsvaag ikke selv sitter på papirene til Køhler. De er bosatt i Bergen mens papirene befinner seg i Kristiansand. Så kan en jo spørre seg om hvorfor de vil gå rettens vei for å sikre seg papirene. Kunne de ikke bare få tilsendt dem fra Køhlers enke? Ønsket de å gjøre det på denne måten for å hendelsesforløpet dokumentert. Eller ville ikke Anna gi fra seg papirene?

Ut over dette kan det jo av teksten være litt uklart hvor langt ekteparet Rolfsvaag egentlig ønsker å gå i denne omgangen med bevisførselen. Det nevnes to forhold her:

• Betydning for fru Rolfsvaag og hennes to søstres arverett.
  Jeg er ikke noe ekspert i arverettspørsmål men selv om ikke Habsburgerne i 1945 formelt sett hadde avstått fra sin adelige arv, så var det antakelig klart at det ikke var noe å hente på dette område. Når det gjelder Johan Orths personlige etterlatenskaper, var dette tapt i 1891. Det som gjenstår må eventuelt være familieeiendommer. Jeg skal komme tilbake med en analyse av dette.
   

• Stor historisk interesse fordi avdødes i sine notater har gitt utførlige opplysninger om Meyerling-dramaet.
  Hadde notatene vært historisk korrekte, så hadde de vært sensasjonelle. Jeg skal snart gjengi notatene her, men som flere forfattere og historikere har påpekt, så kunne ikke Køhler/Orth ha vært til stedet og bevitnet dette dramaet. Dermed må Køhler har diktet opp denne biten av historien om sitt tidligere liv som Johan Orth. Og etter min mening er dette foreløpig det sterkeste indisiet vi har på at Køhler kan ha diktet seg inn i en historie og en identitet som det ikke her hold i. Sett i forhold til hvilket lys notatene setter Køhler i, hadde nok Rolfsvaag vært tjent med å holde notatene unna rettssalen. Men i 1945 har ikke Rolfsvaag vært klar over dette forholdet.

Ut over å legge frem papirene, ønsker også ekteparet Rolfsvaag at det blir opptatt rettslige forklaringer av dem.

Jeg har tatt for meg Ferdinand Rolfsvaags familieforhold og en oversikt over hans for søk på å få arveretten i forbindelse med oversikten over slekten i Norge.