Carl Johan Johanson Örning (Leewy) (1836 - 1914)

Carl Johan Johanson Örning (1836 - 1914) fra Östergötland, Sverige ble gift i 1864 i Kristiansand, Vest-Agder med Gunhilde Marie Taraldsen (1840 - 1914) fra Kristiansand, Vest-Agder. Gunhilde Marie var datter av skreddermester Tobias Taraldsen Tronstad (1812 - 1889) fra Kristiansand, Vest-Agder som i 1836 ble gift i Kristiansand, Vest-Agder med Anne Severine Martinsdatter fra Kristiansand, Vest-Agder (1812 - 1866).

Carl og Gunhilde fikk følgende barn:

• Anna Elisa Leewy (1865) fra Kristiansand, Vest-Agder som ble lærerinne.
• Agnes Severine Leewy (1868) fra Kristiansand, Vest-Agder som ble gift i Kristiansand, Vest-Agder i 1891 med handelsreisende i papirbransjen Nils Enevold Albertsen Borch (1863) fra Kristiansand, Vest-Agder, sønn av skipper Albert Müller Nielsen Borch (1817 - 1867) fra Kristiansand, Vest-Agder og hans 2. kone Margerthe Othilie Sørensdatter (1834) fra Kristiansand, Vest-Agder. De fikk 6 barn.
• Tharald Leewy (1871) fra Kristiansand, Vest-Agder.
• Johannes Leewy (1873) fra Kristiansand, Vest-Agder som ble gift i Kristiansand, Vest-Agder i 1908 med lærerinne Gundborg Johnsen (1878) fra Barbu, Aust-Agder, datter av skipsbygger Harald Johnsen (1818) og Ulrikke Sofie Pettersdatter (1857) fra Sverige.
• Tobias Leewy (1875 - 1920) fra Kristiansand, Vest-Agder som ble gift i 1905 i Oslo med Gudrun Harriet Johannesen Helle (1880 - 1959) fra Nordby, Berg, Østfold, datter av Hans Johannesen (1857) fra Glemmen, Østfold og Helene Holmsen (1859) fra Berg, Østfold. De fikk 2 barn.
• Karl Marius Leewy (1881 - 1959) fra Markensgate, Kristiansand, Vest-Agder som ble gift med Bodil Foyn Frølich (1887 - 1976) fra Halden, datter av Fredrik Nicolai Frølich (1832) fra Trondheim, Sør-Trøndelag og Dagny Truelsdatter Wiel (1845) fra Halden, Østfold. De fikk 1 barn.

Sønnen Karl Marius Leewy forteller følgende om sitt etternavn:

Far var bondesønn fra gården Ørning i Østergøtland i Sverige. Da han i meget ung alder dro til utlandet for å utdanne seg i håndverk og handel brukte han - som andre bondegutter både i Norge og Sverige på den tid - ikke gårdsnavnet, men farsnavnet med tillegg av "son". Han kom altså ut i verden som Carl Johan Johanson. Etter hjemkomsten til Sverige benyttet han seg av en da gjeldende bestemmelse om at man ved etablering av firma kunne velge et annet navn hvis man anså det fordelaktig. Han lot seg da innregistrere som "Leewy" idet han hadde bevart i velvillig erindring en meget elskverdig og snill sjef av dette navn, som han hadde hatt under utenlandsoppholdet sitt.
Jeg ble aldri helt klok på om han angret på dette navnebyttet. Da jeg selv fikk greie på hvordan det forholdt seg, besøkte jeg den svenske familien min og var på Ørning gård og fikk også i länsarkivet utskrift av fars dåpsattest med navnet Ørning, men jeg syntes da at jeg var for gammel til å foreta noen navnebytte. Sønnen min derimot har på basis av min fars dåpsattest fått tillatelse av Justisdepartementet til å gjennoppta navnet Ørning.

Den snille sjefen det her er snakk om er en skreddermester Leewy (Levi?) i Berlin som Carl Johan jobbet hos. De fikk nærmest et far/sønn forhold.

Videre forteller Karl Leewy om hvordan faren kom til Kristiansand:

Han hadde fått lyst til å se mer av verden og tok ut med et svensk skip som skulle til La Valetta på Malta. På tilbaketuren forliste skipet på Oksø, og far kom inn her til byen og ble her resten av livet.
Det hav vært morsomt for meg å se avertissementene hans i Kristiansands aviser fra den første tiden han drev butikk her. De er avfattet på rent svensk. Slitetøy averterte han således som "Kraftyger". Han ble forresten fort ren kristiansander i tale og tanke. I min barndom brukte han bare "for moro skyld" et og annet svensk ord som f.eks. "filbunke" og "fløtemelk".

Carl Levi fikk norsk statsborgerskap i 1855.

I folketellingen 1865 finner vi Carl Levi som losjerende skredder hos enken Aase Torstensdatter (1814 - 1914) fra Halse, Mandal, enken etter tobakkspinner Bernt Tønnesen (1813 - 1857) fra Kristiansand. Her bor også hans kone Mari Taraldsdatter og deres 1 år gammel datter Anna Levi. Bernt og Aase vil jeg komme tilbake til, men de er behandlet i et eget kapitel i urmakermester Anna Histøls bok "Håndverkseiendommer i gamle øvre Kirkegate Kristiansand".

I samme hus finner vi også losjerende Anne Margrethe Tønnesdatter, enken etter Anders Olsen og hennes sønn Alfred Andersen (1861).

I folketellingen 1875 bodde skreddermester Carl Johan Leewy i Markensgate 28 sammen med sin kone Gunhilde Marie og 4 av deres barn Anna Lovise, Agnes Severine, Johannes og Tobias. Her losjerer også svogeren, almueskolelærer Theodor Andreas Tharaldsen.

I folketellingen 1900 bodde skreddermester Carl Johan Leewy i Henrik Wergelandsgate 19 sammen med sin kone Gunhild Marie og deres barn Anne Elise som var lærerinne på folkeskolen og Johannes som var på vei fra Australia til Europa som 1. styrmann og krigskoleeleven Karl Marius. Videre bodde Enevold Johannes Borch (1896) hos bestefaren, mens foreldrene Nils Enevold Albertsen Borch og Agnes Severine Leewy bodde i Oslo.

I folketellingen 1910 bodde skreddermester Karl Joahn Leewy i Gyldenløvesgate 20 sammen med sin kone Gunhild Marie.

I samme hus finner vi dampskipslosen Kittel Kittelsen (1861) fra Risør og hans kone Ellen Gurine Andersdatter (1862) fra Kristiansand, samt hennes mor Ingeborg Bærntsdatter (1830) fra Øvrebø, enken etter skipstømmermannen Anders Tobias Taraldsen (1827) fra Mandal som vi finner i folketellingen for 1865.

En tredje familie som bodde her er arbeidsmannen Ole Nilsen (1841) fra Bjelland og hans hustru Torje Thoresdatter (1845) samt deres sønn, sjømannen Ole Olsen (1884) fra Bjelland og to barn som er født i Kristiansand.

Carl bodde og eide følgende steder:

• 1865: Nr. 517b i 13V: Skippergata 29
  Carl var losjerende her. Huset eides av enken Aase Torstensdatter, men det er slakter og svigersønnen Johan Christian Friedrich Junker (1834) fra Røbel-Mecklenburg-Schwerin som skrev under på folketellingen 1865. Selv har han kjøpt nabohuset 517a, Skippergata 31.
   
• 1866-1890: Markens gate 28
  Handelsborgeren fra Risør, Andreas Andreassen, som kjøpte eiendommen i 1858, delte eiendommen i to. Den ene delen ble kjøpt i 1866 av Carl Johan Leewy. I 1880 brant huset i kirkebrannen. Leewy bygde det opp igjen. I 1890 solgte han det til buntmaker Lochner.
   
• 1890-1902: Henrik Wergelandsgate 19
  Skreddermester Tobias Tharaldsen Tronstad (1812-1889) kjøpte i 1843 og 1847 to nabohus og slo dem sammen til en eiendom. Etter svigerfaren Tobias død i 1889 kjøpte Carl Johan Leewy huset i 1890. Han solgte det i 1902 til Ole Sørensen Grødal.
   
• 1904: Markensgata 37
  I 1904 bodde Skræddermester C. J. Lewy og lærer Johannes Lewy her sammen med flere andre.
   
• 1910-1914: Gyldenløvesgatesgate 20
  I 1914 døde Gunhild Marie Taraldsen (Lewy) med bostedsadresse Gyldenløvesgate 20.

 Denne siden ble sist oppdatert 18.02.11