Karl Marius Leewy (1881 - 1959)

Karl Marius Leewy (1881 - 1959) fra Kristiansand var sønn av skreddermester Carl Johan Johanson Örning (Leewy) (1836 - 1914) fra gården Örning i Östergötland, Sverige og Gunhilde Marie Taraldsen (1840 - 1914) fra Kristiansand. Leewy ble gift med Bodil Foyn Frølich (1887 - 1976) fra Halden, Østfold, datter av Fredrik Nicolai Frølich fra Trondheim, Sør-Trøndelag (1832) og Dagny Trulsdatter Wiel (1845) fra Halden, Østfold

Karl og Bodil hadde en sønn som endret etternavnet tilbake til bestefarens gårdsnavn Örning.

Leewy var utdannet fra krigsskolen i 1902 som bestemann i kullet. Og i 1905 fortsatte han på samme måte som bestemann fra den militære høyskolen. Fra 1911 var han kaptein og i 1930 Major og sjef for Nedenes Bataljon. Han endte sin militære karriere som Oberstløytnant, en karriere som han bortsett fra 4 år i generalstaben, tjenestegjorde på Gimlemoen. Han fikk en godt skussmål av sine kadetter, men tåle ikke noe slurv. I grenseoppgangen mot Sverige i 1909 var han norsk kommisjonær. Han var også generalsekretær for Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen.

Leewy samlet en mengde opplysninger om byen, tildels gjennom arkiver, tildels gjennom lokalkjente. Dette resulterte i en rekke avisartikler som etter hvert ble samlet i 12 bind inkludert et alfabetisk register. Han sier selv om sin tidlige interesse for lokalhistorikk at man aldri kan begynne for tidlig. Begynner man som pensjonist, kan allerede mye være tapt. Så han oppfordrer Kristiansandsgutter til å sette i gang med å ta vare på sin samtid som om få år blir verdifull historisk samling.

Det er forøvrig en logisk brist i forbindelse med forklaringen på hans historiske interesse. Det er nevnt flere steder at han begynte sin historiske forskning allerede i gymnastiden, men at det var først etter bybrannen i 1892 at han virkelig forstod betydningen av å samle historiske opplysninger om Kristiansand. Slik som det er fremstilt her, er han ferdig med gymnaset når han begynner på sin historiske ferd. Problemet er at han i 1892 kun er 11 år gammel. Her er det opplagt noen som har snublet litt. Og slike små feiltrinn har lett for å bli sannhet når de gjentas ofte nok. Men at bybrannen har påvirket hans interesse for å ta vare historien før den forsvant, er utvilsomt riktig. Han har selv påpekt dette. Og han hadde allerede under gymnastiden katalogisert mye stoff om Kristiansand.

I 1900 bodde krigsskoleeleven Karl Marius i Henrik Wergelands gate 19. Men han er vokst opp i Markens gate 28 som han far eide fra 1866 til 1890. På side 133 i bind 7 i boksamlingen over hans artikler, beskriver han livet i gata. Og på side 113 i bind 4 forteller han om sin lek med andre gutter i Baneheia. Dessuten gir han et personlig bilde av Odderøya på side 207 i bind 11. Og på side 151 i bind 7 gir han et tidsbilde av sin bestefars husdyrhold i byen.

For øvrig er det en sannhet med modifikasjoner at han bodde i Kristiansand 1900. Vi finner han også som kadett i folketellingen 1900 i Oslo boende hos sin søster Agnes Severine og mannen hennes Nils Enevold Borch i Odins Gate 12. (Dette er et av mange eksempler på at samme person er registrert flere ganger i folketellingene).

Leewy er giftet inn i en familie med slektsgrener som kan føres langt bakover. En gren fører faktisk tilbake til Kristiansand. Dagny Truelsdatter Wiel er 5. tippoldebarn til rådmann Anders Tønnesen Dedekam (omk. 1620 - 1670) i Kristiansand. Og hennes 4. tippoldefar, Anders Andersen Dedekam (1669 - 1737) er gift med Anna Jonasdatter Undahl (1667 - 1699), datteren av sognepresten i Kristiansand Jonas Andersen Undal (1634 - 1691), som jeg har laget en biografi over i en annen sammenheng, og som er sønn av tolleren Anders Jonsen som mange i distriktet er etterkommer av. Jeg kommer tilbake til mer detaljer om dette senere. (Jeg lurer på om Leewy selv var klar over dette?).

Videre kan nevnes at Dagny Wiels bestemor Bodil Marie Omsted Foyn (1784 - 1844) er kusine til den kjente hvalfangeren Svend Foyn (1809 - 1894). Til slutt kan jeg jo nevne at tremenningen til Dagny, Samuel Foyn (1859 - 1903), er gift med Marie Abigael Sæthren (1868 - 1936) fra Vestre Aker, søstera til min kones oldemor Olga Ragnhild Sæthren (1862 - 1897) på Frøen gård i Vestre Aker.

Men Leewy kan også føre sine aner via hans bestefar Tobias Taraldsen Tronstad tilbake til Kristiansands grunn før byen ble grunnlagt og dermed til min egen slekt.

Kilder: Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider: Karl Leewy Bind 4, s. 113
    Bind 7, s. 81, 133, 150
    Bind 11, s. 207

  Denne siden ble sist oppdatert 18.02.11