Den "norske" slekten Munksgaards forfedre
I 2006 fikk jeg forespørsel om å finne ut av et slektsmysterie i forbindelse med slekten Munksgaard. Munksgaard-slekten har satt mange spor etter seg på Agder. En av dem er Jan Henrik Munksgaard som er avdelingsleder på Vest-Agder-museet og dermed en meget historisk interessert person. Det var oldefaren hans, Kristen Pedersen Munksgaard (1872 - 1910) som emigrerte fra Danmark til Norge hvor han startet skreddervirksomhet. Han gjorde det meget bra inntil han i pinsen 1894 forsvant sporløst. Familien trodde at han hadde emigrert til USA. Riktignok fant jeg en del av hans slekt her, men han selv forsvant til Sverige hvor han giftet seg på nytt og fikk etterkommere som jeg har hatt kontakt med. Dette er en meget usedvanelig og spennende historie som jeg har dokumentert.
Kristen fikk bare en sønn i Norge, maskinsetter i Fædrelandsvennen Peter Munksgaard (1893 - 1983). (Det er bilde av ham på side 173 i rusleturboka 4 fra 2008). Han ble gift med Rakel Kristina Hansen (1893 - 1979) fra gården Ørsland i Høvåg, Aust-Agder. Hennes slekt kan blant annet føres tilbake til en annen danske, Jørgen Clausen Mylting (omk. 1589 - 1641) som ble prest i Oddernes og som har meget stor etterslekt på Agder. Jeg skal etter hvert lage egen side om denne presten og hans slektsforhold, men det er annen grunn til at jeg har tatt for meg forfedrene til Jan Henrik Munksgaards bestemor.
Jan Henrik Munksgaard er med i et bokprosjekt hvor han sammen med det historieinteresserte ekteparet Knut og Inger Johanne Mæsel lager "lærerbøker" om Kristiansands fortid med vekt på de nære hendelser som kan dokumenteres med bilder. Dette har hittil resultert i 7 fantastiske "rusleturbøker" om Kristiansand innbefattet bydelen Lund. Spesielt samlingen av bilder samt nærheten i tid gjør etter min mening disse bøkene aktuelle også for dem som ikke er spesielt historieinteressert. Kombinerer man disse bøkene med Oberstløytnant Karl Marius Leewys (1881 - 1959) artikler om Kristiansand frem til ca 1900 (som er samlet i en bokserie), samt årstidskriftene fra Christianssand Byselskap, så har man et godt utgangspunkt for å grave seg ned i Kristiansands historie. (En langt fra komplett men langsomt økende kildeoversikt til byens historie finner du her). LØP OG KJØP.
Når det er sakt så mener jeg at det er på plass med et aldri så lite men. Karl Leewys bøker tar systematisk for seg gatene og menneskene som har bodd i dem i Kristiansand (i alle fall dem som har hatt et eierforhold til husene i Kristiansand). Den nye serien er på ingen måte like systematisk. Det er en rusletur hvor man stikker innom interessante bygg, personer og begivenheter mens man lar andre ligge. Dette er for så vidt forståelig i forhold til stoffmengden og folkeliggjøring av det, men det gjør også at det på ingen måte blir en komplett Kristiansandshistorie (i den grad det er mulig å lage noe slikt). Her er det fremdeles mye som bør dokumenteres for den/dem som har tid. Nå er det neppe det som har vært intensjonen med dette bokverket. Derimot skal de blant annet fungere som lærebøker på skolen. Det som er min største betenkelighet i forhold til disse "lærebøkene" er at lærebøker jo generelt bør være så korrekt som mulig. Jeg mener at bokserien ikke bruker nok ressurser på dette. En del informasjon er faktisk direkte galt (hvor forfatterne burde ha visst bedre). Annen informasjon er om ikke direkte galt eller villedende, så i alle fall mangelfull. Med dagens Internett-teknologi kan mange av påstandene i bokserien sjekkes opp i løpt av sekunder. Dette gjør at man bør være spesielt kritisk til det stoffet man serverer slik at det ikke gir inntrykk av manglende pålitelighet. Jeg har valgt å ta et eksempel fra den siste boka som er kommet ut (Rusleturer i Kvadraturen 4) som kommer inn på slektsforhold til en av forfatterne, den før omtalte Jan Henrik Munksgaard.
Barbra Mattea Christensdatter Lund (1797 - 1879)
Barbra Mattea Christensdatter Lund er tipp-tippoldemor til Jan Henrik Munkgsgaard. Jeg er normalt meget forsiktig med å "offentliggjøre" slektsforhold mellom nålevende personer og deres forfedre på nettet uten at de har gitt samtykke til dette, men i dette tilfelle så er det faktisk 2008-utgaven av rusleturboka som selv påpeker denne sammenhengen. En av artiklene tar for seg historien om byens fire kirker. På side 87 er det et avsnitt med overskriften "Et bryllup i 1783". Her beskrives omstendighetene i forbindelse med bryllupet mellom "den Agtbare og Søebefarne Unge-Karl og Bymand Christen Jensen Lund trolovet med den Dydige og Gudelskende Pige Anne Pedersdatter Lyngesund". Dette er 3. tippoldeforeldre til Jan Henrik Munksgaard - Christen Jensen Lund (1753 - 1810°) og Anne Pedersdatter Lyngøysund (1760). De ble gift den 24. april 1783. På slutten av dette avsnittet står følgende:
"Anne og Christen fikk tre barn. Det var Karen Henrikka, født 1878, Pernille, født i 1791, og Barbro Mathea, født i 1797. Gjennom dem har de en stor etterslekt i Kristiansand og på Sørlandet. En av dem er bokhandler Randi Martinsen i Berge Libris, en annen er redaktør Kristen Munksgaard i avisen Agder i Flekkefjord."
(Jeg vet ikke hvem som ha forfattet dette avsnittet, men jeg har referert til Jan Henrik Munksgaard da det er han jeg har forholdt meg til tidligere samt at han jo er medforfatter til bokserien. Hvorfor fetteren Kristen er brukt som eksempel her og ikke Jan Henrik, vet jeg ikke).
(°Opplysningen om at Christen Jensen Lund døde i 1810 står i boka. Jeg kan foreløpig ikke bekrefte at dette stemmer da jeg ikke har funnet ham i kirkeboka, men hvis han har omkommet på sjøen, så står ofte ikke dette oppført).
Historien stemmer for så vidt, men det er samtidig mangelfull informasjon som lett kan villede. Det står at Anne og Christen fikk tre barn. Dette korrekte er at de fikk syv barn som ble døpt hvorav noen av dem fikk etterkommere.
Selv om jeg har fordypet meg i familien Munksgaard forfedre før, har jeg kun sett på den danske grenen Munksgaard. Dermed kjente jeg ikke til denne delen av familien som er omtalt i "rusleturboka". Jeg ble naturlig nok nysgjerrig på å finne sammenhengen bakover til de omtalte personene. En måte er å finne frem til informasjon, er å studere folketellingene. Tabellen under er hentet fra Digitalarkivets utlegging av folketellingen for 1801 for Kristiansand.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Her finner vi den 45 år gamle Coffardie captain Christen Jens._lund, hans 40 år gamle kone Ane og deres tre ugifte døtre - 14 år gamle Karen Hendricha, 10 år gamle Pernille samt 4 år gamle Barbro Marthea - sistnevnte altså tipp-tippoldemor til Jan Henrik Munksgaard. For øvrig er de to andre i husholdningen - Per Hendrichsen_longesund og Barbo som tipp-tippoldemoren tydeligvis er oppkalt etter, hennes besteforeldre på morssiden.
Dermed har vi funnet de tre døtrene som står omtalt i rusleturboka. Og slik det kan tolkes ut av teksten, så er dette de eneste døtrene som forfatteren har funnet frem til - antakelig basert på nettopp denne folketellingen. Nå viser det seg at dette ikke er den hele og fulle sannheten. Egentlig er det jo opplagt at Christen og Anne kan hatt flere barn som enten allerede har giftet seg og således finnes et annet sted i folketellingene, ellers så kan de ha fått barn som allerede er døde. Det siste alternativet er at de har fått barn etter folketellingen i 1801. I alle fall to av alternativene er aktuelle her. Hvordan kan man på en enkel måte finne ut av dette?
Mormonerne har som en del av sin religion å finne ut av sine forfedre. Derfor har de reist verden rundt og registrert kirkebøker. Disse er i nyere tid lagt ut i ulike databaser på Internet. Disse er fritt tilgjenglig for alle. De har riktignok ikke registrert alle kirkebøker verken for hele verden eller for Norge, men de har registrert alle kirkebøkene for Kristiansand domkirke. Dermed har vi et ypperlig utgangspunkt for å finne frem til våre forfedre i Kristiansand. Dette gjøres på følgende måte basert på infoen i "rusleturboka" (det er alternative måter):
|
Med bakgrunn i søket i mormonerbasen, kan vi sett opp følgende
oversikt:
|
Etterkommere av Christen Jensen Lund (1753 - 1810) fra Kristiansand, Vest-Agder gift med Anne Pedersdatter Lyngøysund (1760) fra Kristiansand, Vest-Agder. |
Vi har altså med noen få tastetrykk funnet ut at Christen og Anne hadde flere barn enn det som er oppgitt i "rusleturboka". Videre står det i boka at det gjennom de tre barna som det er referert til har en stor etterslekt.
Tja, Karen Henrica kan jo ha fått barn som jeg ikke har funnet frem til, men hun ble aldri gift.
Petronelle fikk 4 barn men alle døde før de ble konfirmert. Det er altså ingen etterkommere etter henne i dag. Mannen David Hansen Brandt ble gift på nytt og det er etterkommere etter ham, men dette er jo således en annen slekt.
Dermed gjenstår Barbra Mattea som har en "stor etterslekt". Av teksten kan man få inntrykk av at det er stor etterslekt etter alle tre barna, men det stemmer ikke.
Derimot er det etterslekt etter Peder som var født etter folketellingen. Han fikk riktignok bare en sønn, Kristian Pedersen (1832) som etter hvert ble tollrorskarl ved tollboden på Møvig, men han igjen fikk 9 barn. Således kan det se ut som at etterslekten er mye større enn det etterslekten selv er klar over. For øvrig er opphavet til Peders kone Rakel som ble gift en gang til, noe ullent for å si det mildt. Kommer tilbake til dette.
Jeg presiserer at jeg ikke funnet ut av skjebnen til
alle ennå, det vil si når og hvor de døde og om de eventuelt har noen
etterkommere. Så sant ikke noen privatpersoner har laget en database over
dødsfall i forhold til en kirkebok, må man lete manuelt som kan være
ganske tidkrevende for et større sted/by som Kristiansand (eventuelt sjekke andre
kilder som skifteprotokoller). Jens Christensen Lund (1784)
var i 1801
skriverdreng hos "told og comsumptions casserer" Frederic Peter
Busch. Barbra Mattea Christensdatter Lund (1797)
var i 1865
enke og bodde sammen med hennes sønnen, den 37 år gamle tømmermannen Christian
Jørgensen som er den samme som Christian Johan Jørgensen (1828
- 1903)
- tippoldefar til Munksgaard.
Jeg har laget en etterslektsliste,
men det mangler nok noen personer her. Spesielt etter 1900 kan det være en
utfordring å finne frem til etterslekten, blant annet på grunn av personvernet
(og slik bør det være). I listen vil du finne en Anders Bjørn Berglund
(1921 - 2004) som var gift med Alloug Mæsel (1924). Dette er ikke familie
med forfatterne Mæsel da Allougs slekt kommer fra gården Mæsel i
Finsland, Vest-Agder mens Knut Mæsels forfedre kommer fra gården Mæsel i
Gjerstad, Aust-Agder.
|
Etterkommere av Christen Jensen Lund (1753 - 1810) fra Kristiansand, Vest-Agder gift 24. april 1783 med Anne Pedersdatter Lyngøysund (1760) fra Kristiansand, Vest-Agder.
|
Den mangelfulle informasjonen i "rusleturboka" som altså meget lett kan verifiseres, er dessverre en gjenganger i bøkene og trekker ned kvalitetsstemplet på dem. Dette er dumt da det ellers som sakt er noen praktfulle bøker med sikkert mange timers fordypning i byens historikk. Hvis forfattertrioen skal fortsette med å gi ut en bok hvert år (som jeg synes de bør gjøre for kontinuitetens og for forventningenes skyld), må de enten sette seg litt bedre inn i hvordan man rimelig enkelt kan kvalitetssikre informasjonen, knytte til seg gode hjelpere eller redusere stoffmengden slik at de kan bruke ennå mer tid på fordypning av de enkelte temaene slik at resultatet blir så historisk korrekt som mulig.
Når dette er sagt, så får jeg tilføye at rusleturbøkene er i godt selskap med gårds- og slektsbøker som jo burde ha ennå større fokus på å få frem all informasjon. Et par eksempler tilknyttet denne familien:
Petronelle Christensdatter Lund ble gift med tømmermannen David Hansen Brandt. Hun døde 30 år før ham, så han stiftet ny familie. I 1831 giftet han seg med Gunhild Christine Aanensdatter Vige (1805) fra Kristiansand, Vest-Agder. De fikk 5 barn som således ikke er i slekt med Munksgaard - vel, det er faktisk ikke helt riktig. Vige-navnet kommer fra gården Vige i Søgne, Vest-Agder. Gunhild er datter av Aanen Jørgensen Vige (1768) og Randi Markusdatter Lone (1766). En av Jan Henrik Munksgaards tipp-tippoldeforeldre er Jacob Knudsen Klepland (1760 - 1817) fra Søgne som er fetter til Aanen Jørgensen Vige. Dagens etterkommere av denne slektsgrenen vil være syvmenninger så en kan neppe snakke om sterke slektsbånd her, og det er ikke dette som er poenget med å se på denne slektsgrenen. Det er skrevet to praktfulle gårdsbøker for Søgne av Kjell Bråstad som jobber på arkivet. Således har han jo lett tilgang til kildematerialet, men det kan se ut som at han heller ikke har vært så flink til å bruke tilgjengelig ressurser. Han har ført opp en Aanen Jørgensen under gården Vige, videre at han flyttet til Kristiansand og at han ble gift med Randi Markusdatter, men det står ikke noe om at hun kommer fra Søgne. Videre har Bråstad ført opp Randi Markusdatter under Lone uten at det står noe om videre skjebne til henne. Ved å søke i momonerbasen på hvilke barn Aanen Jørgensen og Randi Markusdatter har fått, finner vi tre barn hvorav to av dem står oppført med Vige som etternavn. Velger vi så videre å se på detaljene på sønnen Jørgen Aanensen Vige, ser vi at foreldrene er Aanen Jørgensen Vige og Randi Marcusdatter Lone. Bingo. Nå kan vi nok i dette tilfelle unnskylde forfatteren ved at mormonerbasen nok knapt var tilgjengelig når han gav ut sine bøker, men kirkebøkene var jo tilgjengelig, og med tanke på at en stor del av Søgne-bøndene flyttet til byen, så hadde det nok vært naturlig å ta en rask titt gjennom kirkebøkene for Kristiansand, i det minste når det gjelder ekteskapsinnføringene. Her vil han også ha funnet et annet forhold som han ikke har nevnt i boka. Han har ikke tatt med skjebnen Aanens bror Tønnes Jørgensen Vige (1778) og Randis søster Guri Markusdatter Vige. Tønnes og Guri ble gift i Kristiansand i 1801.
Her er det også på plass med en liten advarsel i forhold til mormonerbasen. Den viser som sakt at Aanen Jørgensen Vige og Randi Marcusdatter Lone får tre barn. Datteren Gunnild Kristine er i følge basen både født og døpt den 10 juni 1805. Dermed kan man få en mistanke om at hun døde kort etter fødselen, men ser man i kirkeboka så finner vi at hun var hjemmedøpt den 10 juni, men døpt i kirken den 16. juni 1805. Dette er jo for så vidt ikke noe dirkekte feil, men et fenomen man bør være klar over. Sjekk alltid originalkilden. Men man kan jo også lure på hvor riktig originalkilden er til tider. Aanen og Randi ble gift i Kristiansand i 1798. Det betyr at vi finner dem i folketellingen for 1801. Det overraskende er at de allerede her har ei 2 år gammel datter Gunild Kristine. Hvorfor i all verden er ikke hun ført opp i mormonerbasen, det vi si den basen som tar for seg født i Kristiansand fra 1778 til 1818 (som utgjør 7485 individer). Er det en "forglemmelse" i mormonerbasen (som forekommer en sjelden gang)? Ved å lete manuelt i kirkebøkene, er den eneste gode kandidaten jeg finner en Gunnild Kristine som er født i 1799, men som vi ser så er hun datter av styrmann Ole Jørgensen og Anne Marcusdatter. Hmm. Etternavnene stemmer jo, men altså ikke fornavnene. Det står ikke noe om at hun er "uekte" barn (forferdelig forkortelse for utenomekteskapelig), men jeg klarer ikke å finne noe ekteskap mellom en Ole Jørgensen og en Anne Marcusdatter. Jeg finner heller ikke flere barn av dette "paret", og jeg finner ikke noen gode kandidater i folketellingen 1801 verken som gifte eller single. Studerer vi fadderne til Gunnild, finner vi blant annet Tønnes Jørgensen og Guri Marcusdatter som jo jeg antar er det senere ekteparet Tønnes Jørgensen Vige og Guri Marcusdatter Lone. Disse er også fadder for neste Gunnild Kristine. Så hva i all verden ligger det bak dette? Er den første Gunnild Kristine et adoptivbarn fra nær familie? I 1804 død en 5 år gammel Gunnild Kristine, datter av styrmann Annen Jørgensen Vige og Randi Marcusdatter. Jeg kan ikke annet en å anta at det er den samme Gunnild Kristine det er snakk om. Og vi ser jo videre at familien fulgt tradisjonen med å kalle neste født jente det samme. Den første Gunnild kan jo være et adoptivbarn, men jeg er tilbøyelig til å tro at vi her har et eksempel på feil oppføring i kirkeboka.
Det neste eksemplet jeg skal ta for meg, er tilknyttet Peder Christensen Lund som ble gift med Rakel Nilsdatter, men først et par kommentarer i forbindelse med Rakel. Ved giftemålet i 1832 er hun oppført som født i Kristiansand, 19 år gammel og datter av soldat Niels Siversen. Det betyr at hun er født ca 1813 i Kristiansand, men jeg finner ikke noen Rakel Nilsdatter som er født i 1813 verken i Kristiansand eller nærliggende områder. Enken Rakel giftet seg på nytt i 1843 med en enkemannen korporal Christen Børresen fra Birkenes (født 1811 på Rislaa i Birkenes, Aust-Agder). Denne Rakel er fremdeles født i Kristiansand ca 1813, og faren heter Nils til fornavn. Etternavnet er vanskelig å tyde med men kan se ut som Salvesen eller noe liknende - men ikke Sivertsen. Tar vi en titt i klokkerboka, er faren hennes arbeidsmannen Nils Andersen. Dette er jo lettere forvirrende og jeg finner heller ikke noen Rakel Nilsdatter som er født rundt 1813 med en Nils Andersen som far. Vel, dette får foreløpig stå som et uløst mysterium, men det er forholdene rundt hennes andre mann Christen Børresen som jeg egentlig ønsker å kommentere her. Christen var først gift i 1839 med Maren Tobine Davidsdatter Vige (1804 - 1843). (I klokkerboka står det feilaktig at hun var 25 år gammel i 1839). Denne gangen snakker vi om Vige på Lund. Hun er tremenning til min oldemor Davine Davidsdatter Justnes (1819 - 1898). (Det er laget en slektsbok av Emil Olsen angående Justnes-familien - med mye småfeil - hvor Maren Tobines ekteskap med Christen ikke er tatt med - det gjelder også min oldemor). Uansett er det det tredje ekteskapet til Christen Børresen som jeg vil kommentere spesielt. I 1847 giftet han seg med Kristine Endresdatter Nodeland (1820) fra Greipstad, Vest-Agder. Dette ekteskapet står omtalt i Greipstad Gård og slekt II av Marit Ljøstad Mørck. Hun har laget to utmerkede bygdebøker for Greipstad som sammen med Søgnebøkene, gir en god oversikt over slektene rett vest for Kristiansand. Men hun har de samme tendensene til i mine øyne å ikke sjekke skjebnen til dem som forlater bygda selv om det er gjort på noen sekunder. Kristine var først gift i 1837 med Hans Olsen Hortemo (1796 - 1846). Forfatteren antyder at Kristine og hennes neste ektemann forlater hennes hjembygd og flytter til Kristiansand uten at hun forfølger dette videre. Greipstadboka kom ut i 2007 så forfatteren har hatt mulighet til å sjekke disse opplysningene opp mot mormonerbasen. Her ville hun ha funnet at Kristine og hennes første manns andre barn, Ole Elias Hansen, var født i Kristiansand. Således hadde Kristine allerede reist fra Greipstad. Videre ville hun funnet at Kristine og Christen Børresen var gift i Kristiansand i 1847. Hun vil også med samme metode sett at de fikk 4 barn i Kristiansand. Som sakt så er er dette fenomenet snarere standard en unntaket i bygdebøker. At man ikke har sjekket slike forhold før man hadde Internett-resursene, er forståelig, men at man ikke gjør det i dag tror jeg er mer mangel på kunnskap enn ressurser tatt i betraktning hvor for dette kan gjøres. På den andre siden så er det ikke så veldig spennende å skrive av ferdig tygd materialet. Slik sett er det jo inspirerende at det fremdels er noen huller å tette.
En liten kommentar til slutt for å sikre at jeg ikke selv kommer ut på dypt vann her. I artikkelen står det at Christen Jensen Lund var 28 år i forbindelse med giftemålet i 1783. Det vil si at at han var født ca. 1755. Erfaringsmessig kan en oppgitt alder i kirkebøkene på denne tiden gjerne variere +- et par år og vel så det. På denne tiden står ikke foreldrene oppført i kirkeboka, kun forloverne. Dermed må man finne annen informasjon for å få stadfestet ekteparets opphav. Anne Pedersdatter fra Lyngøysund er enkelt å finne ut av. Verre er det å finne ut av en Christen Jensen fra Lund eller med aner fra Lund (som ikke nødvendigvis er Lundsiden i Kristiansand). Det er en del "kandidater som er født i Kristiansand og nærliggende distrikter som heter Christian Jensen, men jeg har foreløpig kommet frem til at Christan er sønn av Jens Albrethsen Lund og Marthe Christensdatter Just som giftet seg i Kristiansand i 1748. Dette er i hovedsak baser på fadderne til Christians barn hvor barn og slektninger til Jens Albrethsen Lund er gjenganger. Dette medfører i så tilfelle videre at Christens oldefar er Nils Nilsen Justøen (kalt Rike-Nils) som har en stor etterslekt i Kristiansand. Jeg skal prøve å få verifisert dette.
Jeg har nylig (2010) tatt for meg hele slekten til Nils Nilsen Justøen hvor jeg således også har tatt med Munksgaard-slekten i oversikten.
Kristiansands andre domkirke (1738 - 1880)
Bryllupet mellom Jan Henrik Munkgsgaard tipp-tippoldeforeldre i 1783, foregikk i byens andre domkirke (og byens tredje kirke). Hvis det stemmer at disse forfedrene har slektsforbindelser til Just-familien, føler jeg der er naturlig i denne sammenheng å påpeke kobling mot en del personer som har vært involvert i domkirka.
Orgelbygger Gottfried Heinrich Gloger (1710 - 1779)
En må regne med at bryllupsseremonien mellom Christen og Anne har vært akkompagnert av kirkens orgel. Ser man 2 sider foran beskrivelsen av bryllupet mellom Christen og Anne i rusleturboka, står det om orgelet som var ferdigbygd i 1747 av orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger. Gottfried som kommer fra Harburg i Tyskland, fikk sin utdannelse som orgelbygger av sin far Johan Heinrich Gloger og fulgte således en lang familietradisjon på dette område.
Gottfried begynte sin karriere i Bergen i 1738 med en utvidelse av orgelet i Korskirken. Han gjorde det samme neste år i Mariakirken. Så stod Risør for tur i 1743 før han i 1747 hadde bygd ferdig orgelet i Kristiansand domkirke. Mens han holdt på i Kristiansand, giftet han seg i 1745 med kjøpmannsdatteren Pernille Nilsdatter Klastrup ( - 1763). Året før hadde Pernilles søster giftet seg med Knud Nilsen Just. Han var bror av Christen Nilsen Just som er den antatte bestefaren Christen Jensen Lund.
Gottfried og Pernille fikk 6 barn i Kristiansand. I mellomtiden var Gottfried tilbake til Bergen hvor han bygde orgelet i domkirken der. Så flyttet familien til Kongsberg i 1760. Her bygde han orgelet i Kongsberg kirke. Dette orgelet er det eneste som er bevart. Det ble nyrestaurert i 2001 og etter det har Glorgerfestspillene blitt en årlig tradisjon i Kongsberg.
Pernille døde i Kongsberg i 1763. Etter dette gikk det økonomisk nedover for Gottfried. Han gikk på en smell når det gjaldt orgelet i Kongsberg da han hadde forregnet seg på materialprisene på orgelet. Han giftet seg tre ganger til og bygde tre orgler til (Sem kirke 1768, Mære kirke 1771 og Stiklestad kirke 1776). Han endte opp som organist i Verdal og døde der i 1779. Han var da så fattig at andre måtte stå for begravelsen.
Organist Johan Ludvig Scweiger (1719 - 1781)
Svogeren til førnevnte Gloger og således også svoger til Knut Nilsen Just, Johan Ludvig Schweiger fra Kiel i Tyskland ble 1. gang ble gift med Laurette Nilsdatter Klastrup (ca 1724 - 1769). Han var organist på Glogers orgel både i Kristiansand og i Kongsberg. Jeg skal komme tilbake til hans familie men kan foreløpig nevne at hans barnebarn var den kjente stortingsmannen Anton Martin Schweigaard (1808 - 1870).
Kleinsmed Christian Jørgensen Høy
Christian Jørgensen Høy fra København, Danmark laget spiret med vindfløy til domkirken. Dette står nevnt i rusleturboka. Han var gift med Mette Kirstine Nilsdatter Klastrup. Det ser ut til at han også ble med på flyttelasset til Kongsberg og har tilnytting til flere kjente slekter. Etter inspirasjon fra en kollega Egil Høy-Petersen som er etterkommer av Christian og Mette Kristine, har jeg kartlagt ettersekten. Navnet Christian Høy går igjen i slekten. Deres oldebarn Christian Høy (1803 - 1868) fra Drammen, Buskerud var sogneprest i Bamble fra 1849 til 1868. Hans sønn Christian Høy (1836 - 1897) fra Moland, Fyresdal, Telemark ble skipsfører i Langesund, Telemark. Hans sønn Christian Høy (1874 - 1949) fra Langesund, Telemark som også var skipkaptein, havnet etter hvert på Sumatra i Vågsbygd utenfor Kristiansand, Vest-Agder hvor etterkommerne bor i dag. Dermed er slekta tilbake til Kristiansand. En søster av sistnevnte Christian, Signe Høy (1884 - 1970) ble gift med skipsfører Alf Petersen (1883 - 1956) fra Fredbo, Solum, Telemark. Etterkommerne av dem fikk navnet Høy-Petersen. Denne Alf har aner tilbake til Kristiansand som medfører at hans bestefar er tremenning til Henrik Wergeland (1808 - 1845) fra Kristiansand, Vest-Agder. Det er også andre interessante slektsforbindelser tilknyttet denne familien. Jeg skal ved anledning lage en bedre oversikt.
Denne siden ble sist oppdatert 02.07.10