Anders Nilsen Dyvig / Lillesand (1688² - 1740).

Anders Nilsen Dyvig /Lillesand (1688² - 1740) fra Dyvig, Vestre Moland, Aust-Agder var sønn² av Nils Pedersen Gitmark (ca 1662) fra Gitmark, Eide, Aust-Agder og Gunnborg Andersdatter Dyvik. Anders ble gift i 1719 i Hommedal, Eide, Aust-Agder med Karen Gregersdatter Bie (ca 1696 - 1739) fra Homborøy, Eide, Aust-Agder, datter² av Greger Christensen.

Anders og Karen fikk følgende barn:

• Helvig Andersdatter Lillesand (1719) fra Homborøy, Eide, Aust-Agder som ble gift i 1738 i Kristiansand, Vest-Agder med Hans Christiansen Dyrhuus. De fikk 1 barn.
• Gunild Katrine Andersdatter Lillesand (1721 - 1791) fra Homborøy, Eide, Aust-Agder som ble gift i 1740 i Kristiansand, Vest-Agder med Ole Halvorsen Arnevig (1704 - 1764) fra Store Arnevig, Eide, Aust-Agder. De fikk 8 barn.
• Nils Andersen Lillesand (1722) fra Homborøy, Eide, Aust-Agder.
• Sophie Andersdatter Lillesand (1724) fra Homborøy, Eide, Aust-Agder.
• Henrich Mansfeldt Andersen Lillesand (1726) Lillesand¹, Vestre Moland, Aust-Agder.
• Greger Christian Andersen Lillesand (1729) fra Lillesand¹, Vestre Moland, Aust-Agder.
• Hans Vestin Andersen Lillesand (1731 - 1731) fra Lillesand¹, Vestre Moland, Aust-Agder.

Denne slektsoversikten er delvis en antakelse. Når jeg begynte med denne oversikten, var jeg ikke klar av at andre hadde sett på slekten² (se lenger nede). Derfor satte jeg opp denne slektsoversikten og punkter med indiserer for å vise hvordan jeg har kommet frem til slektsoversikten.

Jeg presiserer at selv om de enkelte hendelsene i denne oversikten er riktig, så er sammenhengen mellom noen av de enkelte hendelsene en antakelse

Grunnen til at jeg tror det henger sammen på denne måten er følgende:

1. I følge boken "Sagaen og en Sørlandsbygd" av Sverre Steen, var Gunild Katrine Andersdatter datter av en Anders Nilsen. Hvilket grunnlag han har for denne påstanden, vet jeg ikke, men jeg har ikke noe grunn for å tvile på at dette er korrekt. Dermed er Anders Nilsen Lillesand en utmerket kandidat.

2. Det sterkeste indisiet er selvfølgelig etternavnet Andersdatter Lillesand. Hun må således være datter av en Anders som har tilknytting til Lillesand. Her passer Anders Nilsen Lillesand inn som hånd i hanske. Erfaringsmessig så skal skal det utrolig mye til for å kunne finne flere alternativer som hadde passet her, selv med de hadde hatt de mest vanlige navnene som f. eks. Kari og Olav.

3. "Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider" av Karl Leewy, omtaler ekteparet Anders Nilsen Lillesand og Karen Gregersdatter Bie. I denne forbindelsen nevnes det at har barn, men det står ikke hva de heter. Dette betyr uansett at de har barn med etternavnet Andersen/Andersdatter Lillesand.

4. Gunild Katrine Andersdatter Lillesand ble gift i 1840. Dette sier noe om hennes alder. Da hun døde i 1791, var hun oppgitt til å være 76 år. Det vil si at hun er født ca. 1715. Nå vil ofte den oppgitte alderen kunne avvike ganske mye fra faktisk alder, men en pekepinne er det uansett. Anders Nilsen Lillesand etablerte seg i Kristiansand rundt 1733. Vi må således anta at han allerede var voksen. Derfor kan Gunild Katrine aldersmessig godt være datteren til Anders.

5. I forbindelse med flere dåp i Kristiansand er det tre Lillesand-navn som går igjen; Helvig Andersdatter Lillesand, Gunild Katrine Andersdatter Lillesand og Nils Andersen Lillesand. De er enten faddere for hverandre, faddere i forbindelse med sammen dåp eller faddere for de samme slektene. Dermed er det naturlig å anta at disse er søsken.

6. Siden barna antakelig ikke er født i Kristiansand, må man lete i nærliggende områder. Ved leting i kirkebøkene fra Eide (Hommedal) fant jeg fire barn fra Homborøy som var barn av en Anders; Helvig, Gunild Katrine, Nils og Sophie. De første tre passer jo meget godt med de antatte søsknene i forbindelse med dåpene i Kristiansand. Gunhild er født i 1721 og ikke ca. 1715 som nevnt tidligere. Dette er jo en relativ stor differanse, men sletts ikke uvanelig i eldre kirkebøker.

7. Videre finner jeg i samme kirkebok at en Anders Nilsen fra Dyvig ble gift med en Karen Gregersdatter fra Homborøy i 1719. Dette passer utmerket i forhold til når de begynte å få barn.

8. Gårdene på Homborøy er tatt med i "Sagaen om en Sørlandsbygd". Her står ikke Anders Nilsen og Karen Gregersdatter omtalt, men det er nevnt en del navn som muligens kan ha noe med slekta å gjøre som for eksempel en skipsfører Greger Christensen fra Grimstad. Dessuten så er slektsnavnet Mansfelt nevnt her. Dette er interessant med tanke på en kommentar fra Karl Leewy i forbindelse med ekteparet. Han hevder at de fikk en sønn som kalte seg for Mandfelt. Dette navnet finner vi også igjen i senere generasjoner av Schouverøe-slekten. 

9. Jeg har funnet en Peter Henrichsen Mansfeldt i Kristiansand. Han ble gift i Kristiansand i 1740 med Anna Cathrina Erichsdatter Isefjær. De fikk 7 barn og "Lillesand-slekta" er faddere for flere av dem. Navnmessig så kan ikke denne Peter være sønn av Anders Nilsen, men det at de har vært faddere for hverandre, tyder på at de er i slekt. Og i forbindelse med Homborøy er det det nevnt en skipsfører Henrik Peteresen Mansfelt som døde i 1717. Han hadde en sønn Peter Henriksen Mansfelt født i 1716. Det kan jo se ut som at dette er den samme Peter som bosatte seg i Kristiansand. Hans morfar er den før nevnte Greger Christensen fra Grimstad. Videre er hans farfar Peter Henriksen Mansfelt (1683) som var fogd i Nedenes.

10. I 1726 ble det født en Heinrich Mansfeldt Andersen i Vestre Moland, Aust-Agder sønn av en Anders Nilsen Homborøy og en Karen Henrichsdatter. Det er fristende å tro at dette er den samme som Anders Nilsen Lillesand som nå har flyttet til Vestre Moland og ja nettopp Lillesand. Utfordringen er at konas etternavn ikke stemmer. Det kan være mange forklaringer på dette og jeg har funnet flere eksempler på slike "feilregistreringer" spesielt hvis familien nettopp har flyttet til et nytt sted.

¹11. I Vestre Moland ble det i 1729 født en Greger Christian og i 1731 en Hans Vestin (alternativt Vesling), begge sønner av en Anders Nilsen Lillesand og Karen Gergersdatter. Det står ikke konkret her at de er født i Lillesand, men jeg antar dette foreløpig. Dette tyder på at Anders Nilsen nå er flyttet til Lillesand og tatt Lillesand som etternavn. Karl Leewy har et kapittel om navneskikk. Her skriver han at "det i 1700-årenes Kristiansand ikke så sjelden ble brukt et bynavn som etternavn. Følgende vandret iallfall omkring her på den tiden: ..". Jeg skal ikke gjenta dem her bortsett fra ett navn: Anders Lillesand.

12. Den eventuelt siste sønnen til Anders Nilsen Lillesand ble født i 1731. Og fra 1733 befinner det seg en Anders Nilsen Lillesand i Kristiansand. Dette tyder på at Anders er flyttet fra Lillesand får å "slå seg opp" i Kristiansand rundt denne tiden.

13. I 1734 eller før løste en Anders Lillesand borgerbrev i Kristiansand. Dette bekrefter ytterligere at Anders flyttet til Kristiansand før 1734. Men i denne sammenheng er et borgerbrev datert 19. desember 1743 vel så interessant. Det er en Niels Andersøn Lillesand, som skal drive med" atskillig slags borgelig negotie". Her står det at han er sønn av avdøde Anders Lillesand.

Med bakgrunn i de førnevnte punktene, så er jeg rimelig sikker på slektsforholdet her. Jeg har ikke funnet skjebnen til alle barna og det kan være en utfordring å finne alle. Den yngste sønnen døde den 31. desember 1731 i Vestre Moland, antakelig i Lillesand. Det må være etter dette at Anders flyttet til Kristiansand. Det betyr at noen av barna teoretisk kan være døde i perioden 1732 - 1733 i Kristiansand. Dette vil vi ikke kunne finne da vi ikke har kirkebøker for denne perioden i Kristiansand.

Den endelige sammenhengen mellom Homborøy, Lillesand og Kristiansand, finner vi i Kjell Rosenbergs bok Lillesand historie I. Vi må her faktisk tilbake til det første huset/gården på "eet Strandested kaldes Sanden". Jeg skal ikke her ta for meg de første som bosatte seg her, men etterkommer av disse, en Børge Christophersen reiste av en eller annen grunn fra "sin ættejord" med kone og fem barn i 1726. Hvor han ble av er det ingen som vet, men nå kommer Anders Nilsen på banen (I følge "Lillesand i eldre tid" av A. Ager-Hanssen skal Børge være bosatt i Christiania i 1727 og 1732). Det er skrevet et eget avsnitt om Anders Nilsen som jeg gjengir her:

Den som nå overtar på "Lillesand udi Westre Moland", er Anders Nielsen Homborgøen, borger til Christiansand. Børge hadde budt sine eiendommer ut på auksjon, men ingen ville by den sum han forlangt, og slik gikk det: 

"Imidlertid er jeg bleven Saaledes med Sr. Anders Nielssen forligt, at han som midt Goedz vil afkjøbe fo dend Summa 1450 rd, bestaaende af 10 2/3 k. sk goeds udi Gaarden Øfre Tingsager med tilliggende Saug og Qvernestæder, samt alle andre herligheder Item 3 k. sk. Goedz på Lillesand med paastaaende Ind- og Ufhusse samt dessen tilhørende Ind Redning som nu er og forefindes med 2de Kagelofner udi". 

Anders Nielsen som i 1726 kjøpte av Børge Christophersen var skipper, bosatt på Homborøya. Han ble bare 8 år i Lillesand og flyttet så til Kristiansand der han i offentlige notater er kalt "Anders Lillesand".

Denne historien ser ut til å være den siste biten i pulsespillet som langt på vei bekrefter det antatte slektsforholde jeg har satt opp. 

• Familien kom fra Homborøy.
• I 1726 bosatte de seg i Lillesand. Det samme året ble fikk Anders Nilsen Homborøy sønnen Henrich Mansfeldt Andersen i Vestre Moland. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at familien nylig har bosatt seg i Lillesand og således henger ennå Homborøy med som gårdsnavne/etternavn.
• Mens familien bor her, får de to sønner til. Nå kaller Anders Nilsen seg heretter med etternavnet Lillesand.
• Etter 8 år i 1733/1734 flyttet familien til Kristiansand. Anders Nilsen beholdt etternavnet Lillesand. 

Et par kommentarer til det siste punktet. Anders Nilsen kan jo med bakgrunn i dette med rette kalle seg for Lillesand. Og selv om han flyttet til Kristiansand, eide han "Lillesand" i fem år til. Han leide gården bort til en Børge eller Børgulf Andersen fra Birkenes som kjøpte gården i 1739.

Det kan til slutt nevnes at huset som Anders hadde eid, ble bygd om av en innflyttet dansk skipper Niels Christen Schousted. Han bygde om huset og det er ennå rester av dette huset i Lillesand i dag er nr. 53. I den forbindelse er det en mer eller mindre tilfeldig? kobling mot Arnevik-slekten som må belyses her. Før Schousted kjøpte huset som Anders Nilsen hadde eid, bodd han hos Søren Bentsen Arnevig (- 1741) som hadde flyttet til Lillesand hvor han drev omsetning av av øl og brennevin. Søren var onkel til Bent Knudsen Arnevig (1702 - 1739) som bosatte seg i Kristiansand og er den første som registrert i de gjenværende kirkebøkene for Kristiansand. Videre er Søren onkel til Ingeborg Hansdatter Arnevig (1705 - 1750) som første gang var gift med Elling Halvorsen Arnevig (1696 - 1745), bror av Ole Halvorsen Arnevig (1704 - 1764), svigersønn til Anders Nilsen Lillesand. Schousted ble gift med datteren til Søren, Ingeborg Sørensdatter (1712 - 1747).

Vi kan følge Anders Nilsen Lillesands videre skjebne i Kristiansand. I forbindelse med Østre Strandgate 13, er det et eget kapitel om Anders Nilsen Lillesand i Karl Leewys artikkelserie:

Det var trelasthandler Anders Nielsen Lillesand som kjøpte huset i 1733, og som etter brannen 1734 reiste den våning som stod på tomten til omkring 1850. I det nye hus lot han i et av rommene innrette fire veggfaste senger. Denne gamle skikk ble altså brukt her i dette velstandshus lenge etter at den ellers var gått av mote.

I forbindelse med brannen i 1734 har Sverre Steen nevnt Anders Lillesand:

Branden brøt ut en torsdag morgen kl. 3 i skredder Rasmus Sørensen Bechs hus som lå i kvartal 36, det vil si i kvartalet som begrenses av Ø. Strandgate, Markens-, Kongens- og Kirkegaten. Kvelden før hadde det vært klæsvask i skredderens bryggerhus, og kona selv hadde sett efter at alt var slukket før hun la sig; men tidlig neste morgen stod ilden ut av bryggerhusvinduene. Korte efter gikk brandskuddet, og sprøitene kom til; men de kunde ingenting gjøre. Skredderens hus lå klemt like op til Anders Lillesands høiloft, og da det tok fyr, sopte den sterke vinden flammene utover byen.

Dette viser at Anders Nilsen Lillesand hadde en rolle i brannen som ødela halve byen inkludert kirken og som sådan har laget noen ekstra utfordringer i å finne ut av hans egen slekt.

Det er for øvrig verd å merke seg at den antatte svigersønnen Ole Halvorsen Arnevig bygde hus i Østre Strandgate 9 i 1740 og giftet seg med nabojenta som kom fra samme område som ham selv.

²STOPP PRESSEN

Etter at jeg har resonert meg frem til slektsforholdet til Anders Nilsen Lillesand, har jeg funnet et avsnitt i boken Lillesand i eldre tid av A. Ager-Hanssen, som bekrefter mine antagelser selv om han ikke har laget en komplett slektsoversikt. Jeg gjengir avsnittet her:

Anders Nilson Lillesand, ja, han må me stanse opp for. Det var han som i 1726 kjøpte Lillesand (Møglestusanden) og 10 2/3 kalvskinn i øvre Tingsager for 1450 rd. av Børge Kristoffersen.

Anders Lillesand var født på Dyvik i Moland ca. 1690 av foreldre Nils Pederson, som var frå Gitmark i Eide, og h. Gunnborg Andesdotter Dyvik. Han tok til sjøs, blei skipper på si eiga skute og borgar i Kristiansand i 1714 og gifta seg i 1719 med enka Karen Gregersdotter Bie, som då budde på Homborøya og før hadde vore gift med Henrik Petterson Mandsfeldt. På Homborøya var dei til han slutta sjøen og drog til Lillesand. Der var han den første skipperen ein veit nam på, etter Jakob Justson, som på føremiddagen måtte slenge ein tur ned på brygga og spytte i sjøen.

Så lett kan han ikkje ha funne det var å slå seg fram i Lillesand, for endå han fekk fleire born der, m. a. Henrik Mandsfeldt i 1726 og Gregers Kristian i 29 og hadde skyldfolk og vener omkring seg, så var han alt i 1734 å finne i Kristiansand. Der dreiv han ein mindre trelasthandel, men vidt og breidt omkring.

Han tok Lillesand med i namnet sitt då han flytta til Kristiansand og kom ufortent på første plass i storbrannen der i 1734. Høyløa hans lå kloss i det huset som først tok varme, og i ein blunk regna det gneister over heile byen.

Det var dødsskifte etter Anders Lillesand i Kristiansand i 1741.

Med bakgrunn i dette ser vi at mine antakelser stemmer fullkomment (rimelig fornøyd om jeg må si det selv). I punkt 9 tok jeg for meg en Peter Henrichsen Mansfeldt i Kristiansand, blant annet med bakgrunn i at Karl Leewy nevnte at Anders Nilsen Lillesand og Karen Gergersdatter Bie hadde en sønn som kalte seg for Mansfeldt. Med bakgrunn i dette ser vi at dette er en sannhet med modifikasjoner. Han er sønn av Karen Gergersdatter Bie og således halvsøsken til de øvrige barna i oversikten over. I punkt 8 antydet jeg at det kunne være slektsforbindelser mellom Anders Nilsen, Karen Gergersdatter og en en skipsfører Greger Christensen fra Grimstad. Dette stemmer jo også med bakgrunn i dette da han er svigerfar til Anders Nilsen Lillesand.

Det står en del om slekten Mansfeldt og eierforhold i forbindelse med Homborøy i "Sagaen om en Sørlandsbygd". Jeg skal komme tilbake til dette å koble det opp mot slektsforholdene her. Jeg skal også ta en tipp på skifte etter Anders Lillesand. Her burde jeg få bekreftet slektsforholdet til de øvrige barna.

I følge "Lillesand i eldre tider" kom far til Anders Nilsen fra Gitmark i Eide. I Sagaen om en Sørlandsbygd finner vi dem under gnr. 1 Gitmark, bnr. 4-5. Her finner vi litt mer informasjon om Anders Nilsen:

Anders Nielsen var borger til Kristiansand og "Wohnshaftig" på Homborøy. Det vil si at han hadde tatt borgerskap i stiftsstaden av hensyn til sine handelsrettigheter, men bodde på Homborøy.

Jeg skal komme tilbake til en oversikt over familien på Gitmark

Karen Gergersdatter Bie

Selv om Karen Gregersdatter Bie bodde i Homborøy da hun giftet seg, tror jeg at hun kommer fra Grimstad (Fjære). Dette stemmer jo bra med at hun er datter av en skipsfører Greger Christensen fra Grimstad. I Kristiansand bodde det en handelsmann Jens Gregersen Bie (-1762) som hadde tilknytting til Grimstad. En kan jo tenke seg at han er bror av Karen. Jeg skal se om jeg kan finne ut av dette.

Hans Christian Dyrhuus

Jeg har ikke funnet noen andre med dette slektsnavnet i Kristiansand. Derimot bodde det en magistrat Christian Dyrhuus (1677 - 1720) i Holt, Aust-Agder. Jeg har en mistanke om at det er slektsforbindelser her.

Denne siden ble sist oppdatert 08.02.09