Nils Olsen Veka (1791º - 1865)

Nils Olsen (1791º - 1865) fra gården Gautun i Suldal, Rogaland ble gift i 1817 i Kristiansand med Gunnild Thorkildsdatter Monen (1792 - 1831) fra Holum, Vest-Agder. Skriften til presten er ikke helt god å tyde men det kan se ut som at det står Viga/Wiga. I forbindelsen med dåpen til datteren Gurine i 1822 (nr. 157), står det Viga. Dette kan være gården Veka eller en av plassene under andre Suldals-gårder som heter Vika. Andre kilder mener det er snakk om gården Veka, så foreløpig holder jeg meg til det.

ºJeg gjør oppmerksom på at det er noen antakelser her som jeg har redergjort for under.

Jeg er usikker på hvem som var foreldrene til Nils Olsen Veka, men jeg antar at det var Ola Knudsen Gautun (1737 - 1816) fra Gautun, Suldal, Rogland som fra 1767 bodde på gården Veka i Suldal og som var gift i 1766 med Guri Jonsdatter Steinbru (1744).

I mormonerkilden finner jeg 9 barn til Ola Knutsen og Guri Jonsdatter registret av samme person, blant annet en Nils Olsen født i 1769. Men i forbindelse med Nils Olsen Vekas død i 1865, er alderen oppgitt til 80 år. Det betyr at han er født ca. 1785. Jeg finner ingen kandidater som er født omkrig 1785, men oppgitt alder kan være meget misvisende. Nå er det allikevel vel drøyt med en forskjell på 16 år.

I kilden Gamle Suldal Gards- og ættesoge står det også oppført 9 barn til Ola Knutsen og Guri Jonsdatter, men det er allikevel noen uoverensstemmelser her. Det står ikke noe her om når Nils er født. Guttene stå oppført først i denne rekkefølgen: Knut, Jon, Tormod f. 1781 og Nils. Dette kan være rekkefølgen de er født i. Stemmer dette, så er Nils født etter 1781. Dette betyr i så tilfelle at den Nils som var født i 1769, døde og at de fikk en ny sønn som de da også døpte Nils. Denne navntradisjonen var meget vanelig før, og vi har også en bekreftelse på at ekteparet fulgte denne tradisjonen. De fikk en sønn Tormod i 1768, og i følge gårdsboka fikk de altså en Tormod i 1781. Dermed kan det se ut som at den første Tormod døde.

(I 2012 i forbindelse med at jeg laget en komplett oversikt over slekta fra Augland (øvre), fant jeg ut at datteren til Jon Sjuersen Augland (1753 - 1808) fra Augland, Oddernes, Vest-Agder, Kari Jonsdatter Strai (1781 - 1841) fra Strai, Oddernes, Vest-Agder først giftet seg i 1802 med Anders Berntsen Dalane (1778 - 1806) fra Dalane, Oddernes, Vest-Agder (som ligger rett ved Suldalen) og dernest i 1807 med soldat ved 2. kompani i Kristiansand, Tormod Olsen Veka (1781 - 1860) fra Wiga, Suldal, Rogaland. Hvis min teori ifm Nils Olsen Veka stemmer så er Tormod bror av Nils. Det at jeg også finner Tormod som soldat i Kristiansand øker sjansen for at min familieteori for Nils er riktig. De to første barna til Tormod og Kari er født i Kristiansand mens de resterende 3 barna er født i Tysvær, Rogaland. Dernest bosatt de seg i Stavanger og det er en stor etterslekt etter dem her (jeg har foreløpig registrert 137 etterkommere). Jeg skal ta for meg denne grenen nøyere ved en senere anledning).

Men det kan se ut som at Nils og Guri fikk flere barn enn det som står i gårdsboka. I følge mormonerkilden ble det født en Torbior Olsen i 1798, datter av Ole Veka og Guri. I så tilfelle kan de kan de også ha fått en Nils Olsen som var født i 1785.

Ser vi litt nærmere på andre som den samme personen i momonerbasen har registrert, finner vi en Niels Olsen f. 01. jan 1791 født på Gautetun, sønn av Ole og Guri. Dette er jo noe senere enn 1785, men som sakt så kan en alder oppgitt i forbindelse med dødsfall være misvisende. Men det er et stort MEN med denne teorien. Det står ikke etternavnet til Guri i mormonerbasen. Og i folketellingen for 1801 finner vi en 9 år gammel Niels Olsen under garden Gautun, sønn av husmann Ole Knudsen og Guri Larsdatter. Jeg antar dette er samme Niels Olsen. Her er det to ting som ikke stemmer med "vårt" ektepar, etternavnet til Guri samt alder til Ole som er oppgitt til å være 55 år. I gårdsboka er også dette ekteparet nevnt uten noen mer detaljer enn det som er nevnt i folketellingen.

Det neste spørsmålet blir så hvor er så Ola Knudsen og Niels Olsen i folketellingen 1801?

I følge gårdsboka kjøpte Ola Knudsen Gautun gården Veka av svigerfaren Jon Oddsen Steinbru (1713), men etter noen år måtte han pantsette gården for å selge den i 1785. Han skulle få plassen Vikane når mannen som bodde der, Tore Olsen, døde. I mellomtiden bodde han på Naustbakkane, Nes.

Tor Olsen finner vi  plassen Vikane under Veka i 1801, men året etter døde han. Nå bosatte en Østen Halvorsen (1769 - 1849) fra Overskeid seg her da han også hadde sikret seg retten til Vikane. Dermed hadde to personer sikret seg retten til Vikane. Det endte med rettssak som Ola Knudsen vant, så i 1803 flyttet han inn på bnr. 9 Vikane II hvor han bodde til han døde i 1816. Etter 1816 overtok svigersønnen Anders Andersen (1791) fra Lunde plassen og bodde her frem til 1822 da han flyttet til Tysvær.

Ola Knudsen bodde i følge dette i Naustbakkane, Nes. Jeg går ut i fra at dette kommer frem i omtalte rettssak. Men hvor er så dette? Jeg kan ikke finne dette stedet i gårdsboka. Jeg finner det heller ikke i folketellingen for 1801. Det nærmeste jeg kommer er Bakkene under Gautun gård, hvor jeg fant den 9 år gamle Niels Olsen. Hmm, her går jeg i ring.

I følge folketellingen for 1801 finner jeg totalt 9 Nils Olsen i alderen 1 til 30 år. De to eldste på 26 og 30 er uaktuelle. Dermed er vi nede i 7 personer i alderen 1 til 16 år. De to som er 16 år kan tidsmessig stemme med Niels Olsen som døde i 1865, 80 år gamle. Den ene er fra Hofland i Sauda, og den andre Nedre Rabbe i Røldal. Dette stemmer dårlig med en Nils Olsen fra Veka. Så foreløpig lar jeg dette ligge.

Her må jeg før eller siden få tak i originalkildene for å komme til bunns i det. Det kan for eksempel tenkes at Guri Larsdatter er den samme som Guri Jonsdatter, dvs. at det som man har tolket som L egentlig er en J, a = o og r = n. Det er faktisk noen av de bokstavene som det er lettes å ta feil av. Verre er det med alderen til Ole Knudsen som burde ha vært 64 i stede for 55. Men igjen kan et 5-tall lett forvekslet med ett 6-tall. Således kan det ha stått 65, og da begynner det å smake av noe. Jeg har funnet slike tilfeller før, men dette er ren spekulasjon før jeg får tatt en nærmere titt på originalkilden. Det gjelder både folketellingen og kirkebøkene.

Det er an annen kilde jeg også skal ta nærmere titt på. I perioden 1807 - 1814 var det utskrevne mange Suldølinger. Alle mellom 16 og 36 år var vernepliktige. Dermed burde vi finne vår mann i militærrullene. Jeg vet at en del av dem havnet i Kristiansand. Så jeg skal få tak i rullene og se hva jeg kan finne.

Avslutningsvis kan nevnes at Nils bruker gårdsnavnet/etternavnet Wigene flere ganger, blant annet i forbindelse med dåpen til yngste dattera Aase Johanne Nilsdatter (1825). Dette kan tyde på at han har bodd på Vikane under Veka.

Hustruen Gunnild Thorkildsdatter Monen (1792 - 1831) er fra Holum i Vest-Agder. Hun er datter av Torkild Johannes Bentsen Slettan (1749 - 1807) og Åsne Pedersdatter Solås (1748 - 1809). Dermed har familien i Suldalen stor slekt herfra.

I forbindelse med Holum gardshistorie, står det ikke om videre skjebne til Gunnild. Men i forbindelse med hennes konfirmasjon i 1806 i Holum står hun oppført som Gunhild Torkildsdtr Moen, det samme som er oppgitt når hun gifter seg. Og her står det at hun er fra Holme Sogn. Jeg kan ikke finne noen andre kandidater som passer inn. Dette sammen men andre holdepunkter gjør at jeg antar vi snakker om samme person.

Nils og Gunnild fikk følgende barn:

• Thorkild Johannes Nilsen Suldalen (1817 - 1885), f. Kristiansand, Vest-Agder som ble gift i 1845 i Kristiansand, Vest-Agder med Henrikke Henriksdatter (1821 - 1893) fra Tveit, Vest-Agder. De fikk 7 barn.
• Ole Christian Nilsen (1817), f. Kristiansand, Vest-Agder som ble gift i 1852 i Kristiansand, Vest-Agder med Helje Olsdatter Tangvall (1818 - 1864) fra Søgne, Vest-Agder. De fikk 3 barn.
• Peter Nilsen (1820 - 1910), f. Kristiansand, Vest-Agder som ble gift i 1861 i Høvåg, Aust-Agder med Andrea Birgitte Børrresdatter (1833) fra Kornbrekke, Høvåg, Aust-Agder. De fikk 7 barn.
• Gurine Nilsdatter (1822 - 1835), f. Kristiansand, Vest-Agder.
• Aase Johanne Nilsdatter (1825 - 1890), f. Kristiansand, Vest-Agder som ble gift i 1864 i Kristiansand, Vest-Agder med Andreas Abrahamsen Madland (1837 - 1865) fra Lyngdal, Vest-Agder. De fikk 1 barn.

Aase Johanne Nilsdatter er for øvrig nevnt i Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. Hun kjøpte i 1866 Dronningens gate 39 og bodde der i mange år frem mot brannen i 1892. Men vi finner henne her allerede i forbindelse med folketellingen 1865. Her finner vi enken Caroline Jacobine Aabel (ca 1822), datter av Ole Jacobsen Stray (1792-1842), som eier av huset. Det var fra henne Aase overtok huset året etter.  Det er en feil i forbindelse med folketellingen her. Etter Aase står hendes Datter Inga oppført, 10 år gammel, men dette er ikke Aases datter. Aase giftet seg i 1864 og fikk kun sønnen Abraham Tobias Andersen (1865) da mannen Andreas Abrahamsen døde kort etter de ble gift, men på samme adresse finner vi broren til Aase, Ole Christian Nilsen (1817). Han hadde ei datter Inga Gunhilde Olsdatter som ble født i 1855.

Nils Olsen Vekas militære karriere.

Nils Olsen Veka står oppført som soldat ved tjenestegjørende Jægercomp. i forbindelse med giftemålet 1817. I 1820 og 1822 står han oppført som Musketer af 1st. Comp. Fra 1825 står han oppført som hugger. Det ser ut som hans militære karriere er over. Det betyr at det er i perioden 1817 - 1822 at han er i militæret.

Jeg vet foreløpig ikke når Nils kom til byen. Han får tvillinger i mars 1817, så dette betyr at han også var i byen i 1816. Han er antakelig kommet til byen som tjenestegjørende soldat. Mannskapet i byen var satt sammen av bønder fra Agder, Rogaland og Telemark.

Nils begynte sin karriere i en tid med stadig omorganiseringer i forsvaret (ikke så ulikt dagens situasjon). I perioden 1789 - 1817 tilhørte distriktet Vesterlenske Nationale Infanteriregioment. I Kristiansand var det 2 grenaderkompanier underlagt regimentet. Betegnelsen grenader viser at kompaniene skulle bestå av vervede, men man fikk problemer med å fylle opp alle stillingene. Så i 1810 ble 1. Grenaderkompani omgjort til 1. Tjenestegjørende Musketerkompani, og fra 1814 ble 2. Grenaderkompani omgjort til 2. Tjenestegjørende Jegerkompani. Det må være dette kompaniet Nils har blitt innkalt til.

Året 1814 skulle være velkjent for de fleste som ikke har sovet gjennom alle historietimene på skolen. Da var Norge i kamp med svenskene. Jeg tviler på at vår man Nils har vært med på dette, men utfallet av striden med svensk monark påvirket også livet til Nils for fra 1818 ble det innført en ny organisering av forsvaret.

Det var tre faktorer som påvirket den nye organiseringen. Vi hadde ikke noen fiende lenger i øst da vi nå var i union med vår gamle fiende. Utgiftene til forsvaret skulle ned. Og svenskekongen var nok ikke interessert i en så altfor sterk norsk hær. Dette medførte stadig omorganiseringer og reduksjoner for å få ned kostnadene, og man skulle basere seg i en stor grad på vervede (høres dette kjent ut?). Det har i ettertid vist seg at det sannsynligvis var heller lite man oppnådde økonomisk med dette, og det gikk også ut over corpsånden.

I Kristiansand fikk vi Det Christiansandske Gevorbne Musqeteer Corps med fire gevorbne kompanier som kun bestod av vervede. Nils gikk inn som vervet musketer i det 1st. kompaniet som bestod av 100 mann. Han ble en yrkesmilitær og forsørget således sin familie på denne måten.

Stadige reduksjoner gjorde at nesten halvparten av de vervede var overtallige og gikk på vartpenger. Den 20. desember 1821 fikk brigaden således pålegg om å sende inn oversikt over underoffiserer som var kvalifisert til å søke i det sivile. Det er mulig at Nils har gått med i dette dragsuget og begynt en sivil karriere, men en normal vervekontrakt var på 6 år, så det kan også tenkes at kontraktstiden var utløpt.

Det kan nevnes til slutt at vi finner flere forbindelser mellom Nils og hans militære karriere. Som eksempel kan nevnes at i 1817 var daværende kaptein, senere oberstløytnant Hendrich Frederich Arild Sibbern (1814 - 1863) (en fjern slektning av min kone) var fadder til den ene av tvillingene, Thorkild Johannes Nilsen (1817 - 1885).

Da Nils Olsen Veka var ferdig med militærkarrieren, begynte han som hugger (tømmermann). Første gang han nevnes som dette, er i forbindelse med dåpen til datter Aase Johanne Nilsdatter (1825 - 1890). Siden brukes denne betegnelsen flere ganger, og det er et yrke flere av familiemedlemmene også utøver. Men han er også oppført som vognkjører.

Jeg vet ikke ennå hvor i byen Nils bodde, men jeg vet hvor han døde. Den 11. september 1865 (rett før folketellingen) døde han på Krossen ved Chr.sand av alderdom. Da jeg flere ganger har sett at Krossen også brukes om Suldalen, antar jeg at han på et tidspunkt har flyttet opp til sønnen i Suldalen. Det kan jo faktisk tenkes at han flyttet opp her samtidig med sønnen Thorkild Johannes Nilsen Suldalen som var den første som slo seg ned i Suldalen utenfor daværende Kristiansand i 1848. Man kan med bakgrunn i dette være rimelig sikker på at Nils opphav i Suldal, Rogaland, har gitt dalens nåværende navn. 

Denne siden ble sist oppdatert 02.03.12