Toller Anders Jonsen
(før 1600 - 1651) kom fra Halmstad, Landskrona i Sverige, som på den tid lå under
Danmark. Han ble gift i 1629 med Ingeborg Lauritsdatter Westhoff (1605
- 1679).
Hun ble i 1658 gift på ny med dansken
Jesper
Hansen Bolding (omk. 1600 - 1681) fra Vejle som i 1661 ble rådmann i
Kristiansand.
Anders og Ingeborg fikk følgende barn:
- Lauritz Andersen Undahl
(1631 - 1704) f. Underø, Sør-Audnedal, Vest-Agder, g. Marthe Augustinsdatter Wroe
(omk. 1635 - 1711-1715).
- Kristen Andersdatter Undahl (1632) f. Underø, Sør-Audenedal, Vest-Agder, g.
Jens Pedersen Kjærulf (omk. 1630 - 1657).
- Berthe Andersdatter Undahl (1633 - 1661) f. Underø, Sør-Audnedal,
Vest-Agder, g. Peder Jensen (ca. 1613 - 1676).
- Jonas Andersen Undahl
(1634 - 1691)
f. Underø, Sør-Audnedal, Vest-Agder, g. Anna Madsdatter (omk. 1639).
- David Andersen Undahl (1635 - 1718) f. Underø, Sør-Audnedal,
Vest-Agder, g.1. Gunhild Øyusdatter, g.2. Torborg Oukildsdatter
( - 1710).
- Anders Andersen Scheen (1636) f. Underø, Sør-Audnedal, Vest-Agder,
g. Mette.
- Edel Margrethe Andersdatter Undahl (1637) f. Underø, Sør-Audnedal,
Vest-Agder.
- Gunvor Andersdatter Undahl (1684??? - 1744) f. Underø, Sør-Audnedal,
Vest-Agder, g.1. Gunder Jonsen (1692 - 1753), g.2. Jakob Fredriksen.
Man vet ikke hvilken familie Anders Jonsen kommer fra. Erik
Andreas
Thomle (1849 - 1936) skriver i Personalhistorisk Tidsskrift 5 I s. 114 om "De ældste Led
af Familien Undal (Undahl) i Norge". Han mener at Anders muligens er i
familie med en Peder Jonssøn, borger i Landskrona som skal ha vært på
laksefiske i Topdal.
Jeg finner forøvrig et par interessante alternativer i mormonernes database. Her er det en Anders Jonson født 1590 i Halmstad, Luta Lan, Norway og en Anders Jonsson født 1590 i Halustad, Lister, Norway. Begge er registrert av samme person. Den samme personen har registrert Jonas Anderson og David Anderson født på Underøen.
I følge familietradisjonene skal Anders Jonsen være av svensk adel. Men på grunn av noen tvister, måtte han forlate landet. E. A. Thomle spekulerer rundt dette og konkluderer med at han neppe kan ha adelige aner da han ikke bruker adelig segl. Jeg skal ikke ta noe standpunkt til dette, men jeg kan jo nevne at Anders Jonsen søkte i 1639 to av sine sønner inn på Sorø Akademi. Dette skulle være en skole for de adelige, men i følge Sorø Akademi var ikke skolen på denne tiden forbeholdt de adelige.
Årsaken til at Anders Jonsen havnet i Kristiansand, begynner på midten av 1500-tallet. Da begynte trelastutførselen fra Agder-kysten til Europa å ta av. Det ble opprettet tollsteder slik at kongen skulle tjene på denne trafikken. Tømmeret ble ført ned elvene til kysten. Vannveien ned Audnedalen var et slikt sted. Snig sør for Vigeland, ble fra ca. 1600 et naturlig strandsted for utlasting av tømmeret. Her ble tømmeret hugget før det ble lastet i båtene. Derfor ble tollstedet i Svinør flyttet til Snig. I 1613 var det anløp det 13 fartøyer her og i 1614 kom det 14.
Anders Jonsen ble toller fra omkring 1620 i Liste Len som strekte seg fra Audnedalen til Flekkefjord. Men om det var dette som gjorde at han kom til Norge, er usikkert. Han var borger av Landskrona som har privilegium på handel med Mandal. Spørsmålet blir om han måtte flykte fra Landskrona til Snig pga familietvisten, om han flyttet til Snig for å drive handel med Landskrona, om han kom hit i kraft av sitt yrke eller om det var andre årsaker. Kilden "Strandstedet Snig" mener han bodde på Snig i 14 år fra 1612, før han i 1639 fikk bygsel på Underøy. Her er det noe som ikke stemmer, men det kan tenkes at han bodde på Underøy før 1639 da barna er oppgitt å være født på Underø fra 1631 og utover.
Kilden "Strandstedet Snig"
kommer med en del (til dels motstridende) påstander som jeg har problemer med
å verifisere. Boken mener at Anders er nevnt i Halmstad som toller
allerede omkring 1580. Det betyr at han må være født før 1560. Således må
han ha blitt nærmere 100 år og fått sine barn mens han var mellom 60 og 70.
I følge boken var han også først gift med Mette Jensdatter Høyland
som døde i 1702. Og han skal ha en datter Gunvor Andersdatter Undahl som
er født i 1684??? Det siste kan selvfølgelig være en trykkfeil, men i
motsetning til de andre barna, har jeg ikke funnet andre kilder som nevner denne
datteren. Og han skal være gravlagt dette året i koret i kirken i
Kristiansand.
Jeg har funnet såpass mye uoverensstemmelser i denne kilden
at jeg bruker den med forsiktighet og nevner den spesielt der jeg er i tvil om
riktigheten. Jeg må nok i uoverskuelig fremtid granske originalkildene for å
få klarhet i dette.
På Snig drev han foruten sin tollervirksomhet, omfattende handel. Han handlet med borgermesteren i Landskrona. I 1630 ble han utpekt av regjeringen i Danmark som storleverandør av eikelast til Christian IV's (1577-1648) orlogsverft som trengte dette til krigsflåten sin. Han leverte også store mengder matvarer som laks og skipsøl.
I 1635 ble Undahl utpekt som tollskriver. I 1640 ble tollboden flyttet til Mandal. Om Undahl flyttet med, er jeg foreløpig usikker på. Men han tjente så godt på sin handel, at han etter hvert sluttet som toller. Han ble en av de rikeste i området og enken kunne i 1650-årene gi et stort lån til kongen.
Anders Jonsen bodde i det ene av to hus på Snig. Men han søkte om å bygsle krongården Underøy etter at datteren til Peder Clausen Friis (1545 - 1614), Anne Pedersdatter Friis (omk 1566 - ) var død. I følge kilden "Strandstedet Snig", begrunnet han søknaden med at høyvannet kom opp gjennom gulvet i stua. I oktober 1639 fikk han kongebrev på bygsel av Underøy. I 1646 fikk han pant i Underøy og flere andre gårder etter at han i 1835 ikke fikk fullt oppgjør for eikelasten som han hadde levert. Og den 22. juli året etter, fikk han kongeskjøte på Underøy mot frafall i andre gårder.
Like etter grunnleggelsen av Kristiansand i 1941, bygde han seg hus der. Til å begynne med bodde han der kun om vinteren. Men etter hvert flyttet han til byen. Der døde han i 1651. Enken giftet seg på ny med dansken Jesper Hansen Bolding som i 1661 ble rådmann i Kristiansand.
Anders Johnsen tok slektsnavnet Undahl. Det gjorde også de tre eldste brødrene som ble i distriktet.
Lauritz Andersen Undahl la under seg flere gårder i Vågsbygd. Han ble lagmann i Kristiansand. Lagmansholmen skal visstnok være oppkalt etter ham. Han ble på lik linje med sin far meget rik.
Jonas Andersen Undahl ble sogneprest i Kristiansand. Men han hadde ikke like stor innkomme som broren og ødslet bort formuen sin.
David Andersen Undahl overtok Underø som siden ble arvet i generasjoner.