Jonas Andersen Undahl (1634 - 1691)

Sogneprest i Kristiansand Jonas Andersen Undahl (Undall, Undal) ble født på gården Underøy i Audnedal, Vest-Agder. Han var sønn av toller Anders Jonsen (før 1600 - 1651)  fra Halmstad, Landskorna som da lå under Danmark og Ingeborg Laurtisdatter Westhoff (1605 - 1679). Han ble gift med Anna Madsdatter, datter av senere borgermester i Kristiansand Mads Christensen (omk 1607 - 1681), svoger til Anders Hansen Spinch.

Jonas og Anna fikk følgende barn:

- Andreas Jonasen Undahl (1662) f. Kristiansand, Vest-Agder.
- Ingeborg Jonasdatter Undahl (1663) f. Kristiansand, Vest-Agder.
- Matts Jonasen Undahl (1664) f. Kristiansand, Vest-Agder, g. Malene Christensen Wiberg.
- Anna Jonasdatter Undahl (1667 - 1699) f. Kristiansand, Vest-Agder, g. Anders Andersen Dedekam (1669 - 1737)
- Abigail Jonasdatter Undahl (1669) f. Kristiansand, Vest-Agder.
- Ulrick Fredrik Jonasen Undahl (1671) f. Kristiansand, Vest-Agder.

Jonas Andersen Undahl kommer fra en familie som har markert seg på mange måter i Kristiansand. Faren hans, Anders Jonsen som var meget rik, søkte i 1639 om å få to av sine sønner inn på Sorø Akademi "naar Plads ledig bliver".

Man regner med at den eldste sønnen, Lauritz Undahl, var den ene. I tillegg til ham, hadde Anders Jonsen fått tre andre sønner. Jonas Undahl var den nest eldste sønnen. Så det er nærliggende å tro at det var ham som var tiltenkt den andre plassen. Men den kan være at faren ønsket å sikre seg to plasser slik at han kunne sende dem han mente passet best når tiden var inne.

Uansett kan det se ut som at dette ikke ble aktuelt. Både Lauritz og Jonas tok annen utdannelse i Danmark. Den 06.05.1654 var Jonas student i Fredriksborg under navnet Jonas Andreae Wandalosius.

Dette var urolige tider med stadig trefninger mellom Sverige og Danmark. Jonas ville gi sitt bidrag ved å bli med i studenterkorpset. Da svenskekongen Karl X Gustav (1622 - 1660) den 11.02.1659 stormet København for å endelig knekke Danmark for godt, var Jonas som sersjant med på å slå tilbake det svenske angrepet som led store tap.

De studenter som utmerket seg under beleiringen av København, ble ikke glemt av kongen Frederik III (1609 - 1670). Det kan tenkes at Jonas hadde fått løfte om soknekallet i Kristiansand etter Kristiansands første sogneprest Anders Nielsen ( -ca 1665).

Jonas Undahl var blitt en lærd mann og reiste til Kristiansand for å overta rektorstillingen etter dansken Jens Hansen Alsløv ( - 1661?) ved Kristiansand Katedralskole (latinerskolen). Han ble i samme periode kapellan.

Der et dissens om Jens Hansen Alsløv både når det gjelder navn og når han døde i de ulike kildene.

I en opplysning om Kristiansands formue og hus i 1661, står det oppført "Anders Reeseners Gaard ved Elven med Søbod, som hr. Jonas Anderssøn med tjener her sammesteds bevaahner".

Våren 1665 overtok Jonas Undahl stillingen som sogneprest. Kirkeregnskapene for Oddernes viser at Jonas fikk 10 daler i reisepenger til ordinasjonen i Stavanger.

En av de første oppgavene han fikk var folketellingen samme år. Alle mannfolk over 12 år skulle inn i manntall. Dette for at kongen i København skulle ha en oversikt over hvor mange som kunne stille til til tjeneste i tilfelle krig. Jonas Andersøn Undal fikk ansvar for Oddernes sogn under Mandal prosti. Herunder ligger Vennesla, Øvrebø og Hægeland. Om det skyldes han militære karriere eller at han er ny i sin gjerning, blir han overivrig i tjenesten og registrerer alle mannfolk uansett alder. Dette ser vi for eksempel for Voie hvor han har tatt med sønnene til Osmund Salvesen (ca. 1612 - 1704), Nils som er 7 år og Salve 4 år.

Det var kommissær Titus Bülche (1639 - 1684), sønn av Fredrik III's livsmedikus Peter Bülche som fikk ansvaret for å samle inn prestene og fogdenes tellinger. Titus Bülche ble ansatt som kommissær i Norge den 20.04.1662. Han skulle ha tilsyn med kirkene og deres inntekter. I august samme år, begynte han sin reise. Han tok først for seg Setesdal. Og i tillegg til å få oversikt over prestene, sjekket han opp antall ulike typer gårder, antall bønder og hvor mange bondesønner og tjenestedrenger over 12 år som ikke var utskrevet i kongens tjeneste. Dermed hadde han på egenhånd tyvstartet folketellingen. Først den 20.09.1663 fikk han etter egen påvirkning, fullmakt til av kongen til å bruke ulike embetsmenn til å få manntallet for hele Norge. Fra januar til juni var han sannsynligvis i Kristiansand. Det var Anders Nielsøn som hadde ansvaret for Kristiansand hovedsogn. Men da manntallet ikke omfatter byene, har vi ikke manntall for Kristiansand.

Selv om Jonas nå disponerte Oddernes prestegård, ble han boende han i byen. Dette har sin forhistorie.

Før byen ble grunnlagt av Christian IV i 1641, var det Oddernes kirke som var samlingsstedet for prestegjeldet. Det var Jørgen Clausen Mylting (omk. 1589 - 1641) fra Danmark som var prest på denne tiden. Han bodde på Odderens Prestegård. Niels Knudsen Tannderup ( - 1643) tok over stillingen omtrent samtidig som byen ble grunnlagt. Og det var naturlig at de første byborgerne forholdt seg til ham og Oddernes kirke. Men han døde snart etter og en ny prest måtte velges. Det var nå aktuelt for byen å skaffe seg egen prest, men antallet byborgere var ennå så få at man ikke så seg råd til dette. Derfor var det tre borgere sammen med 4 bønder som den 30.07.1643 valgte Anders Nielsen til sogneprest til Oddernes kirke.

To år etter maktet borgerskapet å reise en bindingsverkskirke i Kristiansand. Trefoldighetskirken ble den 21.06.1646 innviet av stavangerbiskopen Thomas Cortsen Wegner (1585 - 1654). Uken etter ble Anders Nielsen også kalt til sogneprest i Kristiansand. Men dette var snart ikke godt nok for byens borgere. De ville at sognepresten skulle flytte til byen for å markere byens status. Anders hadde liten lyst til å flytte fra Oddernes. Det var ikke oppført noen prestebolig i byen og lønnen han fikk tilbudt var for lav. Etter mye frem og tilbake flyttet han til byen. Han hadde vært i unåde hos Christin IV før i forbindelse med gudstjeneste han holdt for kongen i kapellet på Christinasø festning våren 1644. Anders var så nervøs at han snublet i Fadervår. Han ønsket nok ikke kongens vrede enn gang til og gav etter for presset. Når han flyttet til byen, vet man ikke, men han bodde der i 1661.

At Jonas Undahl måtte bo i byen, var nok ikke noe offer for ham. Han har allerede fått tre barn og var godt etablert i byen. Familien hans fra Audnedal bodde også i byen. Og det kan tenkes at Oddernes prestegård ikke var i den beste forfatning. I alle fall klaget den senere presten i Oddernes, dansken Niels Andersen Sommer ( - 1718), over prestegårdens miserable tilstand. Dessuten hadde magistraten i Kristiansand den 17.11.1665 fått overdradd Prestegården "med underliggende Eiendom og Herlighed" mot at magistraten skulle holde soknepresten med hus i byen.

Jonas Undahl bodde i hjørnegården mellom Markensgaten og nordsiden av Kongens gate. Det finnes ikke noe beskrivelse av huset fra denne tiden, men Jonas visste hvilken stand han tilhørte. Og i 1733 blir eiendommen beskrevet som en gammel herskapsgård. Dette var i forbindelse med en auksjon som enken etter stiftamtskriver Jacob Preus ( - 1713), Maren Andersdatter Dedekam (1660 - 1741), holdt. I denne sammenheng takseres "Sal. Mag. Jonasis Hus og Gaard i Christanssand med tomt" for 190 rdl, men president Peder Pedersen Wium (1683 - 1740) kjøpte det under takst for 165 rdl.

Jacob Preus var forøvrig først gift med Maren Jensdatter Kjærulf (1651 - 1697), datter av søsteren til Jonas Undahl, Kirsten Andersdatter Undhal (1632 - ) og toller Jens Pedersen Kjærulf ( - 1657).

Mens Jonas Undahl bodde i byen, brukte han prestegården som sommerbolig og avslgård.

Den 10. juni 1669 tok Jonas Undahl magistergraden "magister philisophie" ved Københavns universitet. Han var ikke selv til stede, så han har nok fått den på bakgrunn av sin stilling som rektor. Og det var også først dette året, den 20.08.1699, at han søkte om konfirmasjon på stillingen han hadde fått av magistraten som sogneprest i Kristiansand og Oddernes med tilliggende annekser og som prest på Fredriksholms festning. Han fikk bekreftelsen 11.12.1671.

Da Undahl ble sogneprest, skulle han sørge for å få utnevnt en ny rektor. Men han utsatte dette slik at han fikk beholde lønnen. Han mente at det ikke var for fett å være sogneprest i Oddernes og Kristiansand. Han kalte det for "et Brød foruden Smør". Derfor fikk han lov til å beholde rektorlønna frem til 1672. Da han måtte gi fra seg rektorembedet, søkte han 06.12.1672 om å få overdradd Odderens prestegård til fri bruk uten leie til magistraten. Dette lyktes ikke.

Rasch tok over som rektor rundt 1666. Derfor er det underlig at Undahl skulle beholde rektorlønnen. Her kan det være uoverenstemmelser.

Den  6. mai 1682 ble det endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete Kristiansand stift, og at både stiftamtmannen og biskopen skulle bo i byen. Det betyr at Jonas Undahl blir stiftsprost

Den siste utnevningen ser ikke ut til å ha hjulpet på Undahl's økonomi da han stadig var oppi pengetrøbbel. Han kom fra en formuende familie. Både faren og broren Lauritz, var landsdelens rikeste menn. Han giftet seg rikt med Anne Madsdatter. Med solid kapital i ryggen ervervet han seg atskillig gods både i byen og på landet. Som prester flest på denne tiden drev han handel med trelast og hadde sagbruk. I 1685 hadde han en sag med 140 tylfter bord. Til sammen eide han to sager under Kvarstein som hadde en samlet skurd på 400 tylfter bord. 

Men Undahl fikk problemer med sine økonomiske forpliktelser. Han var nok vant til et høyt forbruk fra sin familie. Og konens medgift gjorde at han kunne fortsette dette levesettet. Lønnen han fikk for sine stillinger var ikke all verdens. Han levde nok over evne. 

Et eksempel på de problemer han fikk etter hvert, ser vi på forholdet til hans etterfølger, Anders Pedersen Scheen (1652 - 1697). Anders var sønn av borgermester i Skien, Peder Jensen (ca 1613 - 1676) og Berthe Andersdatter Undahl (1633 - 1661) som var søster av Jonas. Jonas tok ham under sine vinger og fikk ham utnevnt til kapellan i Kristiansand den 25.07.1676. Han skaffet også Anders Scheen kongebrev på at han skulle bli sogneprest etter ham selv. I mellomtiden (1676) hadde han lovet Scheen 100 riksdaler i årslønn samt kost og kammer i sogneprestens bolig så lenge han var ugift, mot at Scheen skulle sikre hans kone med 300 daler i årlig enkepensjon. Det første året klarte Undahl å levere lønnen, men så kom problemene.

Scheen bodde i to omganger hos sin onkel. Og her har han gjort kur til husfruens søster, Margrethe Madsdatter ( -ca 1690). Han giftet seg med henne i 1680 og flyttet til sin svigermor. Men Scheen var ikke lenger like fornøyd med sin onkel og svoger som ikke klarte å gi full lønn til ham. Scheen truet med å slutte. Men han viste ikke hva han ellers skulle gjøre. Derfor ble det 16.12.1683 satt opp en ny kontrakt hvor han fikk en årslønn på 52 riksdaler mot at enkepensjonen ble redusert til 200 daler. Til gjengjeld skulle hun få halve avlingen av Odderens prestegård samt bosted samme sted. (Denne kontrakten ble reforhandlet 04.01.1692 etter Undahls død hvor forpliktelsene begynte å løpe fra 1693).

Jonas Andersen Undahl døde fattig i 14.08.1691. Enka Anna måtte selge huset og flytte til Oddernes Prestegård. (I skattemantallet for 1699 står Anna oppført som værende av "ringe Vilkaar og fattig"). Den 12. september 1691 ble Scheen utnevnt til sogneprest.

Men Scheen fulgte ikke bare opp prestekallet til sin forgjenger. Han tok også opp levesettet til ham. Dermed var han stadig pengelens. Han fikk problemer med å overholde avtalen med sin svigerinne. Bedre ble det ikke når hans kone Margrethe døde og han giftet seg i 1694 med Maren Clausdatter Bugge (1675 - 1712) fra Larvik, datter av president i Kristiansand, Claus Berthelsen (ca 1642 - 1716) og Anne Lauritzdatter Bugge ( - 1690). Han fikk biskop Hans Munchs medhold i at pensjonen var for stor i forhold til inntektene. Biskopen betegnet den så stor "som verken i Danmark eller Norge er hørt". Det endte med flere rettssaker hvor Scheen klaget over at hennes "klynken, græden, larmen og sladringen". Det var av den grunn han ble så "kied og fortrædelig over slik Uro" at han gikk med på kontrakten. Og som takk for dette ble forholdene ennå verre. Hun overhøvler tjenerne og overfalte Scheen når han må på prestegården i embetets medføre slik at hans "Fromhed er bleven hendes Odels og Eiendomsret".  I Overhoffretten 19.02.1697 ble Scheen under disens dømt til å holde seg til kontrakten og betale enken 40 rdl. i prosessomkostninger. (Svigerinner kan tydeligvis være vel så ille som svigermødre).

Jeg har forøvrig lyst til å kommentere en av Jonas Andersen Undahls etterkommere. Undahl er 5. tippoldefar til Bodil Foyn Frølich (1877) som var gift med Oberstløytnant Karl Marius Leewy (1881 - 1959), en av vår bys krønikerskriver.

- Karl Leewy: Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. Bind 7 s. 16.
- Sverre Steen: Kristiansands historie 1614-1814. Christianssands Sparebank 1941. s. 176.
- Kåre Rudjord: Oddernes bygdebok. Gardshistore. Kristiansand Kommune 1968. s. 600.
- Oddernes Kirke gjennom 900 år. Christianssands Tidendes trykkeri, 1948. s. 83.
- Einar Aas: Kristiansands katedralskoles historie 1642-1908. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1932. s. 17.
- Rolf Kristian Danielsen: Strandstedet Snig. Før år 200. Fr. Salvesen Grafiske A/S 1999. s. 152.
- Nils P. Vigeland: Sør-Audnedal bygdebok II Gard og ætt. Sør-Audnedal Bygdesogelag 1970. s. 176.
- Henrik Scheen: Slekten Scheen in specie sørlandsgrenen. En slektshistorie. Oslo 1945. s. 19.
- Christian Ihlen: Familiene Ellefsen og Dedekam. P.T. Mallings boghandel 1898. s. 32.
- Hans Trygve Birkeland, uddannelsesbilbiotekar ved Sorø Akademis Skole. (mail).