Christen Olufsen Wiborg (- før 1696)

Christen Olufsen Wiborg (- før 1696) var giftº med Maren (Simonsdatter Grøtter) (- 1698)

At Maren er datter av Simon Grøtter, er en antakelse i diverse kilder basert på navnene til Christen og Marens etterkommere. Maren døde den 3. desember 1698 og ble gravlagt i Christiansand Domkirke.

Christen og Maren fikk følgende barn:

• Ole Christensen Wiborg (- 1719) som ble gift med Cathrine Jensdatter Schaaning (- 1718).De fikk 5 barn.
• Johannes Christensen Wiborg (- 1718) som ble gift med Maren Jensdatter Riiber fra Bergen.
• Birgitte Christensdatter Wiborg.
• Abigael Christensdatter Wiborg som ble gift med handelsmann Johan Blath (- 1731).
• Niels Christensen Wiborg som ble gift?? med Ellen Lucrasdatter Hellevad (1692 - 1744).
• Thomas Christensen Wiborg (-1719) som ble gift med Abigael Nilsdatter Ulsen. De fikk 8 barn.
• Marie Christensdatter Wiborg (1686 - 1743) som ble gift med Lars Jacobsen Schmidt.
• Susanne Christensdatter Wiborg (- 1737) som ble gift med stadskaptein Simon Christensen (- 1732).

Christen var den første? i en av to familier Wiborg (heretter kalt Wiborg I og Wiborg II) vi finner i Kristiansand. Vi finner ham i Borgerrullen for Kristiansand i 1665 som trelasthandler (enken Maren fortsatte borgerskapet), og han var huseier her i 1688. Han kom antakelig fra Danmark.

Han var rådmann (1692 - 1695) og postmester. Han eide to sager på Boens grunn med stemmer og rettigheter kjøpt av Hans Johan Graaboe. Dessuten var sag og tømmerbruk på Øvre Gjel pantsatt til ham av rådmannen og kjøpmannen Christen Madsen som begynte å få økonomiske problemer.

Hans Johan Graaboe var en dansk adelsmann som kjøpte Boen med foss og fiske og alle herligheter av Fredrik III (1609 - 1670) i 1663 for 10 000 rd. Kongen trengte penger til krigføring, men Graaboe hadde slått til seg en rekke gårder ved krongodssalget og kom i økonomiske vansker. Amtskriveren i Bergen, Hieronymus Bergholtz (1629) (som var gift med en datter av biskopen i Bergen, Jens Pedersen Schjelderup (1604-1665) fra Mandal), fikk bruket i gjeldsdom, men Graaboe klarer å holde sagbruket utenfor dette. Så i 1689 solgte han sagbruket til byborger Christen Olufsen Wiborg. Christen forpakter også i en periode laksefiske i elva.

Da Christen Olufsen Wiborg satt som forpakter av laksefisket, kom han i strid med tveitpresten Søren Olufsen Sode (- 1705). Presten som hadde sans for de jordiske goder, hadde satt garn over det vestre løp av elva. Christen sendte sine folk ut for å ta garnene opp. Han klaget også over at presten fisket med not. Det ble sak av dette som endte med forlik i 1688. (Dette var kanskje en aldri så liten familiekrangel da både Christen og Søren (Severin) hadde tilknytting til Kierulf-slekten).

Året etter var Christen opp i ny rettssak. Eieren av sagbruket i Ålefjær, byborgeren Anders Clausen Topdal (ca 1657 - 1703), hadde i forbindelse med anleggelse av vei, tømt last nedenfor fossen. Dette mente Christen skadet fiske og Anders måtte ut med en bot på 80 rd. for dette. (Aner vi en ny familiekrangel? Anders er stesønn av Søren Olufsen Sode).

I 1699 er det enken etter Christen Olufsen Wiborg som er i ilden. Det er viselagmann og den nye forpakteren Christian Braunmann som vil overta hele bruket. I denne forbindelsen opplyses det at Christen Olufsen har hogd trær i området til skipsbygging.

(Boen ble etter hvert overtatt av Kristiansands rikeste mann Daniel Isaachsen (1744 - 1813), tremenning til min 4. tippoldefar Jakob Stigansen Egeland (1710 - 1780) hvis slekt er behandlet i en slektskrøniker. Jeg har også skrevet litt et av underbrukene til Boen, Knarestad som jeg har slektsforbindelser til).

Christen ble gravlagt i Domkirken.

ºDet er forøvrig en del datoer i forbindelse med ham som umulig kan stemme. I mormonerbasen står det at Christen er gift omkring 1689 med Maren. Det betyr at barna stort sett er født etter dette (så sant Maren er moren). Nå har jeg foreløpig ikke noen årstall på dem, men sønnedatteren Magdalene Marie Olsdatter Wiborg er født i 1696. Det betyr at det går 7 år fra Christen gifter seg til han får et barnebarn. Dette kan umulig stemme hvis ikke Christen har vært gift før. Så hvis årstallet skulle stemme, må han enten har han vært gift før, eller så snakker vi om en annen Christen Olsen Wiborg som da eventuelt er bestefaren til Christen på denne siden. Jeg velger uansett foreløpig å ikke bruke denne opplysningen.

Jeg har også funnet i forbindelsen med Wiborg-slekten i Brevik at Christen som var gift med Maren Simonsdatter Grøtter skulle være død før 1687 i Kristiansand. I så tilfelle snakker vi om en annen Christen Olsen Wiborg enn Christen på denne siden. Dette er noe som krever grundigere analyse, så foreløpig bruker jeg heller ikke denne opplysningen.

Christen Olufsen Wiborg har en større etterslekt via Brevik/Porsgrunn. Christens barnebarn Samuel Thomasen Wiborg (1717 - 1770), flyttet til Brevik-distriktet, og der bor flere etterkommerne fra denne grenen i Kristiansand i dag. For eksempel så er Christen Olufsen Wiborg 5. tippoldefar til Helen Stabell som er gift inn i en annen gammel Kristiansand-slekt Torjesen (som jeg tar for meg ved en annen anledning).

Med bakgrunn i dette har jeg valgt å lage to separate etterslettslister for Christen, Wiborg-slekten I i Kristiansand som tar for seg den delen av slekten som forble i Kristiansand og Wiborg-slekten I i Brevik som altså er etterkommere av Christens barnebarn Samuel Thomasen Wiborg

Jeg har foreløpig registrert 167 sikre etterkommere av Christen gjennom 7 generasjoner i Kristiansand-grenen. Kierulf-grenen av Wiborg-slekten har vært velsignet med mange etterkommere, men enten er de ikke blitt gift (stor prosent), ellers så har de flyttet andre steder. I Brevik-grenen har jeg registrert 134 etterkommere gjennom 8 generasjoner.

Som nevnt over så bor det etterkommere av Christen i Kristiansand i dag, men den siste jeg vet om av Kristiansand-grenen av slekta er Johan Christian Jacobsen Kierulf (1830 - 1897) som døde i Danmark. Han drev butikken "Kierulf og Eeg" på Torvet, det vil si hjørnetomten Rådhusgata - Kirkegata (der dagens Fædrelandsbygg ligger). Huset som ble bygd av stadsmegler Paulus Tønnesen i 1782, hadde han gått tak i via sin kone Christiane Frederikke (Kitty) Gabrielsdatter Bergfeldt (1838). Hennes far Gabriel Christiansen Bergfeldt (1805) fra Mandal, Vest-Agder var opprinnelig skipsfører. Han startet i dette huset en kjøpmannsforretning og brennevinssjenking som ble kalt "Birtfelt paa torvet". Det var et respektabelt sted hvor mange sjøkapteiner vanket. Gabriel Bergfeldt hadde også fått huset gjennom sin kone. Det var Johanne Christophile Henrichsdatter Smith (1803) som var datter av Hendrich Schmidt (ca 1766) og Anne Jensdatter Glæde (1775). Han var en dansk skipsfører som hadde kommet til Norge i 1790-årene. Kolonialbutikken til Johan Kierulf og hans kompanjong Jørgen Eeg (1836), ble regnet for den fineste i byen, men de fikk det ikke til å gå rundt og i 1858 var det slutt. Det var mange som beklagde at Kierulf og hans hustru ikke fikk dette til da de var usedvanelig godt likt. Bygningen strøk forøvrig med i bybrannen i 1882.

Forøvrig fant jeg  i Kristiansands Historie 1641-1814 noe interessant som jeg skal se nærmere på etter hvert:

I 1714 hadde Ivar Bredal bygd en bradbenk til kjølhaling av skib ved Vesterhavnen i Kristiansand, like ved Simon Grøtters "sperre" eller ophaler. Noen år efter hadde Grøtters enke som giftet sig med Johan Bladt, bygd op en kran på sin sin brygge.

Her treffer vi altså på en Simon Grøtter i Kristiansand i 1714. Dette er et såpass spesielt navn at det må være familieforbindelse her mellom Christen Olufsen Wiborgs kone Maren Simonsdatter Grøtter og Simon Grøtter. Han er neppe faren til Maren, snarere en bror eller brorsønn. Og enken etter Grøtter gifter seg for andre gang med Johan Bladt. Hvis dette er samme Johan Bladt som nevnt tidligere på denne siden, så har denne Simon Grøtter vært gift med datter av Christen Olufsen Wiborg, Abigael Christensdatter Wiborg.

Det er flere Wiborg jeg foreløpig ikke har klart å forbinde med Christen Olufsen Wiborg, men jeg har nylig oppdaget at det var to Wiborg-familier i Kristiansand. Jeg skal få sortert dette etter hvert:

• Abigael Christensdatter Wiborg, gift i 1756 med Friderich Wilhelm Tønder.
• Anne Cathrine Christensdatter Wiborg, gift i 1744 med Thomas Paulsen (Povelsen) Svane.
• Johanne Cathrine Wiborg, gift i 1772 med Anders Rosenberg.
• Karen Christensdatter Wiborg, gift i 1751 med sersjant Otto Ludvig Harboe (ca 1720 - 1759), sønn av Christian Harboe (ca. 1672 - 1745) og Clara Fiehn.
• Sissel Thomasdatter Wiborg, gift i 1756 med Lars Byrman.
• Kirsten Wiborg (- 1726).
• Cathrine Andersdatter Wiborg (- 1727).
• Ole Kristensen Wiborg (- 1772), gift i 1746 med Ingeborg Westbye.

Man kan saktens diskutere om det er riktig å bruke Wiborg eller Viborg. I kirkebøkene står det Viborg, men kilden "Karl Leewy" har brukt Wiborg. Det er også brukt ifm. elevprotokollene for Kristiansand Katedralskole. Jeg har valgt å bruke dette blant annet for ikke å blande Wiborg-navnet med andre Viborg-slekter i Norge:

• Kragerø/Brevik familien.
  Eldste kjente her er Thomas Christensen Wiborg som visstnok skal være sønn av Christen Olsen Wiborg i Kristiansand. (Se mine betraktninger rundt dette lenger opp på denne siden).
  Bok: Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh, Martha Wiborg Fleischer, Oslo 1925.
  Bok: Slekten har blitt oppdatert i ei Liv H. Wiborg Karlsen, i 1997.
• Hedemark/Oppland familien.
  Eldste kjente her er Anders Nilsen Wiborg (ca. 1655 - 1718).
  Bok: Wiborg - en slektsgren med bakgrunn i det gamle norske bondesamfunnet av Geir Steinar Wiborg, 1995.
• Drammen familien.
  Eldste kjente her er Peder Nielsen Wiborg (1783 - 1830).
  Bok: Drammensfamilien Wiborg av Terje Gudbrandsen, 1971.
• Eiker familien.
  Eldste kjente her er Henrich Henrichsen Wiborg (ca 1610 - 1679).
  Bok: Grener av Eiker-slekten Wiborg av Yngvar Hauge og Terje Gudbrandson, 1966.

Denne siden ble sist oppdatert 23.09.10