Hans Povelsen Egede (1686-1758)

Hans Povelsen Egede ble født den 31.01.1686 i Harstad, Tromsø, sønn av Povel Hansen Egede (1648-1706) fra Sjælland og Kirsten Jensen Hind (1656-1724) fra Harstad. Han ble gift første gang i 1707 i Kvæfjord med Gjertrud Nilsdatter Rasch (omk 1673-1735), datter av Niels Nilsen Rasch og Nille Nilsdatter. Han ble andre gang gift i 1737 med Mettea Dau (1691-1761) som hadde vært gift to ganger før.

Hans og Gjertrud fikk følgende barn:

• Povel Hansen Egede (1709-1789) som ble gift 3 ganger og fikk 7 barn.
• Niels Rasch Egede (1710-1782) som ble gift i 1746 i Kjøbenhavn med Elisabeth Eleonora Brun (1721-1785). De fikk 6 barn, deriblant Gjertrud Lovise Egede (1757-1794) som ble gift i 1775 med Kristiansanderen Thomas Christensen Wiborg (1744-1783).
• Kirstien Matthea Rasch Egede (1715-1786) som ble gift og fikk to barn.
• Petronelle Egede (1716-1805) som ble gift og fikk to barn.

Jeg har tatt med en biografi om "Grønlands apostel" fordi han har et barnebarn som er gift med en Kristiansander.

Hans Povelsen Egede som er standard lærdom på skolen, var først kappelan i Thorsken og Vågan i Lofoten før han kom til Grønland. Han hadde kallet om å reise til Grønland som misjonær i mange år og søkte flere ganger hos kongen i Kjøbenhavn om lov til å reise. Han mente det var mange etterkommere av nordmenn på Grønland som hadde behov for åndelig føde. I 1720 fikk han kjøpmenn i Bergen til å utstyre ham til reisen mot å starte et handelskompani. (Derfor er det en gate i Bergen oppkalt etter ham). I 1721 tok han med seg sin unge kone og reiste som passasjer til Grønland på en hvalfangerbåt. Det ble en vanskelig tid for ham. Han fant ingen nordmenn. Derimot var han omgitt av et folk med et fremmed språk, fiendtlig innstilling og en sterk naturtro. Men som så mange har erfart gjennom tidene, tar barn lett andre språk. Så de ble en god hjelp for faren. Etter 7 år kunne han døpe sin første eskimoer. Og etter hvert fikk han høyere status hos eskimoene. Han gav dem et skriftspråk, oversatte bibelen til grøndlandsk og grunnla Godthaab.

Hans Egede og hans kone gjorde en stor innsats i forbindelse med koppeepedemien blant eskimoene i 1733-1734. Men året etter døde konen, og Hans reiste tilbake til Danmark. Han ble biskop over Grønland og han fikk tilbud om bispestolen i Trondheim, men avslo til fordel for sitt arbeide for Grønland. Han giftet seg pånytt og bodde i Kjøbenhavn og i Vardal hvor svigersønnen Lauritz Jacobsen Alsbach (1712-1762), gift med Kirstine, var sogneprest (1744-1750). Da Lauritz fikk byttet til seg sognepreststilling i Stubbekjøbing på Falster, flyttet svigerforeldrene med. Der døde Hans Egede av en smittsom sykdom og ble bisatt i kirken ved alle klokkers ringing. Han ble gravlagt på Høyers kirkegård i Kjøbenhavn. Kirkegården eksisterer ikke lenger.

Men selv om gravplassen er borte, så er det mange fysiske spor etter Egede ennå. Hans bolig på Grønland blir nå brukt som resepsjon for Grønlands selvstyreparlament. Alle statlige besøk blir tatt i mot og ønsket velkommen til Grønland her. Og jeg går ut i fra at de blir tilbudt en drink. For det var ikke bare guds ord Egede lærte dem. Han og hans sønner lærte dem etter mange forsøk, å nyte vin og brennevin slik at de kunne bli som alle andre dansker. Eskimoene kunne ikke begripe vitsen med å bruke mye tid på å lage øl som gjorde at man mistet forstanden, når det bare var å forsyne seg med vann. Men de observerte at danske matroser konsumerte store mengder i forbindelse med julen, og oppfatter dette dermed som en del av den kristne høytiden. Derimot klarte de ikke å venne seg til røgningens edle kunst.