Kristiansands historiske slektsrelasjoner
De tette slektsbånd mellom de ulike
familier i Kristiansand som hadde ledende posisjoner og store økonomiske
interesser i byen og omegn, er verd en nærmere studie. Jeg tror at disse
forhold på mange måter har vært styrende (på godt og vondt) for byens
utvikling. Så ønsker man en grundig innsikt i Kristiansands historiske
utvikling, må man blant annet ha en oversikt over de ulike familier og
forholdet mellom dem. Jeg har
allerede sett slike forhold og hvilken betydning dette dette har hatt for ulike
politiske avgjørelser. Dette vil jeg komme tilbake til når jeg har registrert
de mest kjente familiene i Kristiansand.
Jeg presiserer at denne oversikten
foreløpig blir noe overfladisk og basert på andres kilder. Dette er kun en
hobby for meg som dyrkes i sene nattetimer når resten av familien, inkludert
katten (som jeg av en eller annen grunn hadde oppfattet som nattedyr), ligger å
drømmer om fremtiden.
- Wiborg-slekten
Det har vært to Wiborg-slekter i Kristiansand omtrent samtidig (heretter
omtalt som I
og II).
Jeg har begynt med den første slekten
Wiborg. Dette er ikke den mest omtalte
slekten i Kristiansand, men slekten besto både av rådmenn og store
trelasthandlere og kjøpmenn gjennom flere generasjoner. Og de er giftet inn
i andre kjente Kristiansandslekter hvor Kierulf-slekten dominerer, men Topdal-slekten har også mange bånd til Wiborg-slekten.
Desstuen er Natvig-slekten giftet inn i Wiborg-slekten. Så
disse vil jeg komme tilbake til.
Overhode for slekten er Christen
Olufsen Wiborg (-før 1696). Han kommer antakelig fra Danmark til
Kristiansand på lik linje med mange andre embetsmenn og kjøpmenn på denne
tiden. De hadde som regel allerede økonomiske interesser på
Sørlandskysten og flyttet opp til Kristiansand og andre Sørlandsbyer for
å ta bedre hånd om innvestringene. Det var også mye uro i Danmark i denne
perioden som kan ha påvirket valget om å forlate landet.
Foreløpig er det forbausende få etterlevninger av Chisten Olufsen
Wiborg i Kristiansand. I 4. generasjon har jeg foreløpig registrert 47 etterkommere. Men i 7. generasjon har jeg kun registeret en
etterkommer i Kristiansand;
butikkeier Johan Christian Jacobsen Kierulf (1830-1897) som på sine
eldre dager vendte hjem til sitt opphavsland Danmark. Sannsynligvis er det
flere etterkommere. Noen havnet i Egersund i Rogaland og Bergen i Hordaland.
Men nettopp det at det er så få etterkommere, gjør at ingen har hatt
interesse av å forske i dybden på denne grenen av Wiborg-slekten.
Derimot
er det skrevet mye Wiborg-slekten i Brevik som også er etterkommere
av den samme Christen
Olufsen Wiborg i Kristiansand. Jeg har ikke fått studert denne
slektsgrenen ennå, så dette må jeg komme tilbake til.
Den andre slekten
Wiborg
har gjort atskillig mindre av seg i Kristiansand, men man kjenner til hvordan
denne slekten ved en tilfeldighet kom til Kristiansand. Overhode for slekten,
Niels Nielsen Wiborg
(1634-1692) strandet i Norge
underveis til København og havnet etter hvert i Kristiansand. Han fikk 11
barn, men det er enda færre etterkommere her en for den første
Wiborg-familien.
- Kierulf-slekten
Overhode for slekten Norge, Morten Olsen Kierulf (1631-1696), kom opp
til Kristiansand fra Danmark på samme tid som overhodet for Wiborg-slekten.
Det er derfor naturlig at disse to familiene knyttet tette bånd. Deres respektive barnebarn; Hans Mortensen Kierulf
(1692-1743) og Magdalene
Marie Olsdatter Wiborg (1696-1765), er de første kjente av disse to
familiene som har giftet seg med hverandre. Dette gjentar seg gjennom flere
generasjoner (oversikt kommer senere).
Morten Olsen Kierulf var gift to ganger og hadde mange barn. Så det
er en stor jobb å kartlegge denne slekten. Her er det heldigvis gjort mye av
andre. Kjærulfske Studier av C. Klitgaard, Alborg 1914, tar for seg
blant annet Kristiansand-slekten Kierulf (og dermed også etterkommere av
Wiborg-slekten).
Kierulf-slekten fikk bygslet Krossen gård av Mørch-slekten
og utviklet den til en relativt stor gård.
Det bosatte seg også en Kierulf-slekt i Kristiansand som ikke er
etterkommer av Morten Olsen Kierulf, men som er i slekt med ham. Det
er derfor jeg i slektsoversikten
går langt tilbake i tid for å prøve å lage en oversikt over hele
slekten. Jeg
skal komme tilbake til dette.
Til slutt har jeg lyst til å peke på siden "Kjærulf
Family Website". Det kan se ut som at det en en danske, Ray
Kjærulff som har ansvar for siden. Jeg skal ta kontakt med ham for
å sjekke dette ut. Det går frem av nettsiden at "slekten" Kierulf
arrangerer noe de kaller Kiermeet hvert fjerde år på ulike steder verden
rundt. I 1998 var de i Norge.
Det var komponisten Haldan Kjærulf (1815-1868) som var temaet. Hans
far var fra København så han kommer ikke fra "Kristiansandslinjen"
av slekta.
- Mørch-slekten
Mørch-slekten har vært en av de dominerende slekter i byen,
blant annet som eiere av gamle Grim
gård. Jeg kommer tilbake til en grundig
gjennomgang av denne slekten.
- Suldalen-slekten
Suldalen
var et av de områdene som ble lagt inn under Kristiansand ved byens
grunnlegging. Området lå under gamle Grim gård som skulle tilhøre byens
borgere. Men etter hvert ble Grim gård kjøpt opp av Mørch-slekten.
Og de leide bort et stykke i dalen (Møglestu)
til Thorkild Johannes Nilsen Suldalen (1817-1885).
Det er mange etterkommere av ham som bor i byen i dag. Her følger jeg slekten
hans.
- Wegner-slekten
Det er flere grunner til at jeg holder på å utrede slekten til Rolf
B. Wegner som også har forbindelser til Kierulf-slekten i
Kristiansand.
- Etterslekt
etter Sissel Pedersdatter
Datteren til Sissel Pedersdatter, Johanne Cathrine Nærbøe og
mannen Bent
Knudsen Arnevig (1702 - 1739), er det første ekteparet som er
registrert i de eksisterende kirkebøkene i Kristiansand ifm. introduksjon
etter fødsel etter domkirken og således kikrebøkene gikk tapt i bybrannen
i 1734. Det var desstuen flere andre grunner til at jeg registrert dem,
blant annet ifm. slektsrelasjoner til meg selv.
- Bretteville-slekten
Jeg har tatt for meg Bretteville-slekten av flere årsaker. For det første
så er det mange forbindelser mot slekter i Kristiansand. For det andre så
er slekten giftet inn i flere kjente norske slekter og med kjente norske
personer (kommer tilbake med noen eksempler). For det tredje så er det
flere forbindelser mot min kones
slekt fra Akershus. For det fjerde er det forbindelse mot Wegner-slekten
som jeg holder på å utrede
- Lous-slekten
Lous-slekten har sterk tilknytting til Kristiansand, men har også
giftet seg inn i en rekke kjente slekter i Norge og Danmark. Det er også
kobling mot min kones
slekt fra Akershus.
- Munksgaard-slekten
Slektsnavnet Munksgaard er et dansk som fikk forbindelse til
Kristiansand da skredderen Kristen
Pedersen Munksgaard (1872-1910) fra Lundmølle Mark, Snejbjerg,
Hammerum, Ringkøbing, Danmark, flyttet hertil, giftet seg og fikk barn. I
pinsen 1894 forsvant han og dagens etterkommere har inntill nylig ikke kjent
til skjebnen til ham. Dette har jeg gjort rede for samt at jeg har sett på
en etterslekt
til Christen
Jensen Lund (1753-1810) fra Kristiansand, Vest-Agder som dagens Munksgaard-slekt
er etterkommer av.
- Schouverøe-slekten
Ole
Halvorsen Arnevig (1704-1764) fra Store Arnevig, Eide, Aust-Agder,
flyttet til Kristiansand og er opphav til Schouverøe-slekten i Kristiansand
med røtter fra Skauerøya utenfor Lillesand, Aust-Agder. Jeg har tatt
utgangspunkt i hans far Halvor
Ellingsen Arnevig (ca 1655-1728) da han kan være min forfar.
- Løchstøer-slekten
Jens
Jensen Løchstøer (ca 1720-1800) er antakelig opphav til dagens Løchstøer-slekt
i Norge. Han var tømmermann i Kristiansand. Hans tippoldebarn Jens Johan
Løchstøer (1850) ble gift med Gustava
Amalie Hansdatter Sæther
(1851), kusine av oldefar til min kone, Carl
Oskar Rasmussen (1847 - 1928).
- Andre slekter
Jeg har ut over de førnevnte slektene også tatt for meg en del
enkeltpersoner med tilknytting til Kristiansand som jeg har tenkt å lage
etterslektslister over. Dette gjelder blant andre stiftsbefalingsmannen for
Christianssands hovedamt Ole
Iversen Juel (1615-1686), Sognepresten i Kristiansand Jonas
Andersen Undahl (1634-1691) og faren hans, Anders
Jonsen (før 1600-1651).
Denne
siden ble sist oppdatert 14.01.11