Tippoldefarº
| Ole Rasmussen Strædet (1805 -
1870) Tippoldefarº |
|
| ºDet er dissens om hvem denne
Ole Rasmussen er. I "Flekkerøyboka" av
R. M. Rudolfsen, står det følgende: "Ole Rasmussen kom til Flekkerøya fra Kristiansand. Han var født i Laudal sogn. I 1830-årene ble han gift med Tørborg Aanensdatter Lindebø." Det er utgitt en slektstbok "Våre besteforeldre og slekten i dag. 152 år. 1796-1948" av Simon Tellefsen (1873 - 1965). Den tar for seg slekta til hans farfar Simon Tellefsen Skålevik (1825 - 1869). Ole Rasmussens datter Olene Tomine Olsdatter Lindebø (1838 -1920) ble gift i 1869 med denne Simon. (For slektsordenens skyld, så tar jeg med at denne Simon var gift to ganger slik at barnebarnet Simon som har skrevet boka, ikke er etterkommer av Olene). På grunn av Simons ekteskap med Olene så er slekta vår med i boka. Her står det følgende om Olene Tomines foreldre: "Ole Rasmusen f. 16.04.1805 på Kleven, Laudal g. 18.11.1834 med Torborg Aanensdatter f.12.11.1809 på Lindebø." At det er født en Ole Rasmusen på Kleven (Kleiven) i 1805 er riktig. Og i følge "vår slektstradisjon" kom Ole fra Kleiven. Problemer her er at i følge kirkeboka for Laudal, er det gravlagt en Ole Rasmussen Kleiven den 19.05.1805, 14 dager gammel. Jeg kan ikke finne noen alternativ Ole Rasmussen som har tilknytting til Kleiven.
Hvorfor oppgir så Simon Tellefsen i sin slektsbok at
Ole Rasmussen var født på Kleiven. Så lenge han ikke har oppgitt kilden til
dette, blir det spekulasjon, men jeg kan tenke meg følgende scenarie: |
|
|
Dette er dessverre en meget vanlig "feil" som jeg har funnet i både slektsbøker
og bygdebøker. Man ser for snevert på de enkelte personer og slekter uten å
kartlegge hele slekta fordi man ikke skal skrive om dem i boka, enten fordi de
er giftet inn i slekta eller fordi de har flyttet ut av sognet som bygdeboka
skal ta for seg, På den måten kan man gå glipp av vesentlig informasjon som gjør
at konklusjonene blir gale. Bygdeboka for Laudal av Tomas Birkeland er
et meget godt eksempel på dette med mange feil som også inkluderer vår egen
familie fra Laudal. Med bakgrunn i ovenstående resonnement, tillater jeg meg å tvile på at Ole Rasmussen kom fra Kleiven i Laudal. Jeg tror han kom fra Strædet. Etter en grundig gjennomgang av kirkebøkene i 2007, er jeg sikker på at det er slik det forholder seg: Ole fikk i 1840 sønnen Reinert Andreas. Som fadder er det i ministerialboka oppført blant annet en Reinert Andreasen af Christiansand. Det er nærliggende å tro at det er en snakk om en navneoppkalling. Hvem er så denne Reinert Andreasen i Kristiansand? Den Ole Rasmusen Strædet som vi vet sikkert ble født i Kristiansand, hadde en eldre bror Søren Rasmusen Strædet som i 1824 fikk sønnen Reinert Andreas Sørensen. Dette minner mistenkelig om Reinert Andreasen af Christiansand og som er gammel nok til å kunne være fadder for Reinert Andreas på Flekkerøy. Men navnet stemmer altså ikke helt. Fortærende. Kan det være at presten har bommet litt her. Vi får ty til klokkerens nedtegnelser i 1840. Her finner vi blant fadderne en Reinert Andreas Sørensen af Christiansand. BINGO. Dette betyr at Ole Rasmussen på Flekkerøy er koblet sammen med en Søren Rasmusen Strædet som vi kjenner opphavet til og som hadde en bror Ole Rasmusen Strædet. Dermed må vi kunne slå fast at vår tippoldefar Ole Rasmusen kommer fra Strædet i Laudal. (Jeg har også senere funnet andre bevis på det samme). Et lite "men" til slutt. Konklusjonen min stemmer ikke med "vår slektstradisjon" som jo som nevnt mener at Ole kom fra Kleiven. Hva baserer så denne slektstradisjonen seg på? Jeg kan bare svare for min nærmeste slekt, det vil si min far. Han begynte på sin eldre dager å forske på slekta si. Jeg sitter på det han nedtegnet og som var med på å starte min interesse for temaet. Men så vidt jeg forsto den gangen, så hadde han lite muntlig slektstradisjoner og basere sin forskning på. Jeg vet at han hadde hørt at slekta kom fra Laudal ved Mandalstraktene. Videre vet jeg at han brukte de førnevnte kildene, altså ikke originalkilder. Det jeg ikke vet noe om, er om han hadde hørt av sin slekt at Ole kom fra Kleiven. Jeg har en mistanke om at han kun har dette fra Simon Tellefsen slektsbok. Ut over dette så er det ikke utenkelig at gården Kleiven har vært med i samtaler om slekten da vi også har familie herifra. Slektsgården Strædet var solgt ut av familien, men det er ikke utenkelig at Ole har besøkt sin tante Anne Sørensdatter Strædet (1765) som var bosatt på Kleiven.
Det er faktisk også en mulighet at slektstilhørigheten til
Kleiven baserer seg på en missforståelse. I forbindelse med gårdsnavnet Kleiven,
brukes også alternativt Kleven. I følge min far besøkte foreldrene hans slekt på
Kleven som han mente hadde noe med Mandal å gjøre. Kleven ligger utenfor Mandal.
Jeg har ikke klart å finne noen fra Flekkerøysiden av slekta som har hatt noen
tilknytting til Kleven i Mandal. Derimot så er det er forbindelse
mellom Strædet og Kleven. Ole Rasmusens grandtante Ingeborg
Rasmusdatter Strædet (1742) giftet seg med en Torjus Torstensen Haugenes
fra Bjelland, Vest-Agder. De bosatte seg først på Solkroen i Finsland, men
flyttet siden til Kvistedal i Hartmark. Etterslekt av dem
bosatte seg på Kleven. Eksempel på dette er "Faster Marte" som er omtalt i boka
"Klevefolk" av Dag Hunstad. Den siste utviklingen i denne historien er at vår families forbindelse til Strædet, inkludert Solkroen i Finsland også kan ha påvirket at en annen familie fra Finsland flyttet til Flekkerøya. Slekta står omtalt fra side 142 i Flekkerøyboka og første slektsledd Peder Sørensen blir omtalt som Per i Kalvehaven. Dette er Peder Sørensen Apåsland (1799 - 1865) fra Finsland, Vest-Agder som var gift med Else Somundsdatter Finsland (1805) fra Finsland, Vest-Agder hvis bror var giftet inn i Strædet-slekten. I følge Flekkerøyboka så flyttet Per i Kalvehaven etter sigende til Flekkerøya fordi folk var så ille til å drikke på Finsland. Det er mulig at dette er tilfelle, men de flyttet til Flekkerøya ca 10 år (1850) etter at Ole Rasmussen Strædet kom til øya og disse to familiene kjente hverandre godt. Dette skal jeg komme tilbake til, men det står litt om det lenger nede på denne siden i forbindelse med barna til Ole. For øvrig står det at Per og Else antakelig reiste tilbake til Finsland etter noen års forløp. Det er mulig men Per døde på Berge i 1865. |
|
Arbeidsmann og gårdbruker Ole Rasmusen Strædet (1805 - 1870)
Fødested
Ole Rasmussen Strædet er født i 1805 i Kristiansand, Vest-Agder. Foreldrene kommer fra gården Strædet i Laudal, Vest-Agder og brukte gårdsnavnet som etternavn i ulike sammenheng. I 1801 bodde familien på rode nr. 2, gårdsnummer 84. Dette tilsvarer Tollbodgata 22 der blant annet kommunens servicetorg ligger i dag. Da var familien nettopp flyttet til byen. Men om familien bodde her i 1805, har jeg foreløpig ingen holdepunkter for å kunne si.
Oppvekst
Oles far var 37 år gammel og moren 39 da han ble født. Så han hadde jo godt voksne foreldre. Dette medvirker til at han mistet foreldrene mens han var relativ ung. Faren som var hugger, døde da han var 17 og moren da han var 26, begge før han ble gift.
Ole var den yngste i søskenflokken på 3. De to eldre brødrene - henholdsvis 5 og 10 år eldre enn ham - den elrste født i Laudal. To søsken, blant annet en navnebror Ole, døde før Ole ble født.
De ser ut som at Oles morfar bodde sammen med dem i Kristiansand. Han døde da Ole var 2 år gammel, så Ole har nok ikke husket noe om sin bestefar. Oles farmor som bodde på Strædet i Laudal, døde samme året. Dette kombinert med at foreldrene hans døde mens han ennå var ung, har nok bidratt til at han ikke har fått høre så mye om sin slekt.
Han hadde fire tanter på farssiden som bodde i Laudal på gårdene Laudal, Kleiven, Haraldstad og hjemgården Strædet - og med dem mange fettere og kusiner. Tanta på Strædet hadde vært gift med broren til hans mor. Så det er rimelig å anta at han har vært på besøk hos en eller flere av tantene på Laudal i sin oppvekst.
I 1821 ble Ole konfirmert i Kristiansand. Det står ikke noen "karakter" i denne forbindelsen, kun at han har hatt naturlige kopper.
Året etter ble den eldre broren Søren Rasmussen Strædet gift i Kristiansand med ei fra Høvåg. Han får to barn. Den yngste datteren Christiane ble født i 1828. Da er både Ole og broren Tønnes faddere. I klokkerboka får vi litt tilleggsinformasjon om fadderne. I forbindelse med Tønnes, står det det gårdmann Tønnes Rasmusen Kulien fra Grebstad sogn. Tønnes flyttet fra Kristiansand til Greipstad i 1835 og giftet seg med Kirsten Olsdatter Kulien. Dermed stemmer informasjonen om fadderen selv om han strengt tatt ikke kommer fra Greipstad. Med bakgrunn i dette antar jeg at Ole Rasmussen er "vår" Ole Rasmussen. Han står oppført som tjenestedreng på Strai i Oddernes Sogn Dette må betyr at Ole har tjenestegjort på en gård på Strai. i 1828.
Ekteskap og opphold i Kristiansand
I 1834 giftet Ole seg i Oddenes med Torborg Aanonsdatter Lindebø (1809 - 1872). I den forbindelse står det "Ole Rasmusen af Christiansand". Dermed er det ikke noe som dirkekte knytter han mot slekten fra Strædet, men jeg har ikke klaret å finne noen annen Ole Rasmusen fra Kristiansand som passer inn her.
Det siste vi vet om Ole før han giftet seg, er at han i 1828 tjenestegjorde på Strai. Torborg var 25 år da hun gifter seg og ville normalt være i tjeneste hun også, spesielt med tanke på at faren døde i 1812. Kan det tenkes at hun også tjenestegjorde på Strai og traff Ole her??
De fikk det for øvrig veldig travelt med å gifte seg. For bare 3 snaue uker etter at de giftet seg, kom den første datteren til verden.
I 1835 døde den broren Tønnes Rasmussen Strædet i Kristiansand. Han ble av en eller annen grunn gravlagt i Kristiansand, men han var bosatt på Kulia sammen med kona Kirsten Olsdatter Augland (ca. 1774). De var barnløse. I den forbindelse er det skifte og Ole står oppført som arving sammen med barna til den andre avdøde broren Søren Rasmussen Strædet. Ole var i denne sammenheng verge for brorens barn Reinert Andreas Sørensen (1824) og Christine Sørensdatter (1828). Det endte med at svigerinna Kirsten Olsdatter Augland kjøpte Kulia (som senere ble bruk nr. 1) for 110 spd. Noen av disse pengene kom nok godt med da Ole senere skulle kjøpe gård på Flekkerøya.
De tre eldste barna til Ole er født i Kristiansand. Og så lenge de bodde i Kristiansand står Ole oppført som arbeidsmann. Dermed er det ikke godt å si hva han drev på med. Men i 1837 døde svogeren Ommund Aanensen Lindebø (1812 - 1837). Han døde samme året som han giftet seg. På grunn av dette, var det ikke barn i dette ekteskapet og således ikke arvinger. 3 år tidligere i 1834 hadde han fått kjøpt "Torgies-bruket" - løpenr. 24b - (gnr. 3 Lindebø, bnr. 7) av moren Karen Ommundsdatter Kjære (1777 - 1834), min tipp-tippoldemor.
Lindebø, Flekkerøya
I 1839 ble bruket solgt på auksjon til Ommunds bror, Nils Aanensen Lindebø (1802 - 1888) og til svogeren Ole Rasmussen Strædet (se utdrag fra panteregisteret i egen ramme). Så nå flytter Ole ut til Flekkerøya til det som ble bruk nr. 7. Huset som han overtok, eksisterer den dag i dag. Det ble bygd i 1740 og er et laftebygd 1 etsj. hus på 56 m² med 5 rom. De resterende barna ble født her og nå tituleres Ole som gårdbruker.
Nils Aanensen Lindebøs kone, Gunhild Knudsdatter Kvås døde i 1846. I skifte etter henne, fikk svigersønnen Tobias Sørensen Skuland (1822 - 1862) halve bruket (det er interessant at han også kommer fra Laudal - skal se om det kan være noen forbindelse mellom han og Ole Rasmussen). I 1859 var det en utskifting av de to eiendommene slik at den ene halvparten som Tobias Sørensen hadde fått, ble bruk nr. 9. Ole ble fremdeles sittende på den andre halvparten.
Huset eksisterer ennå og har i dag adressen Østerøya 100. I tilknytting til huset er det en låve som i dag er temmelig falleferdig. Huset brukes bare som sommerbolig.
Bruket til Ole var et av de største på Lindebø, både i størrelse og i antall dyr. I 1866 hadde Ole Rasmussen 3 kyr og 3 sauer.
Ole bodde her resten av sitt liv til han døde i 1870. Kona Torborg overlevde han med 2 år.
Gnr. 3 Lindebø, bnr. 7
Utdrag fra panteregister for Lindebø - Gnr. 3, bnr. 7 -
Matrnr. 3, løpenr. 24a
|
|
|
|
|
¹Bygdeboka Laudal er utsolgt. Dette gjelder også kommunen Marnardals bygdebøker for Øyslebø og Bjelland. Det finnes ikke et trykkeferdig manus for disse bøkene. Så selv om etterspørselen etter dem er stor, kan man ikke uten videre få trykt opp nye opplag. Derfor vurderer man å digitalisere bøkene, i første omgang uten å korrigere dem. Bøkene for Øyslebø vil deretter bli korrigert. Bøkene for Laudal og Bjelland vil bli korrigert på et senere tidspunkt fordi man her står overfor en betydelig mengde feilretting og omredigering (i følge kommunens egen hjemmeside).
Jeg kan bekrefte at jeg har funnet mange feil og mangler i Laudalsboka inkludert forhold i vår egen familie. Dette forsterker problematiseringen av vårt slektsopphav i Laudal. Jeg har derfor laget en egen oversiktside over hendelser tilknyttet gården Strædet mens familien vår bodde der for å få avklart slektsforholdet og påpeke feil i Laudalsboka. Av samme grunn har jeg tatt for meg slekta bakover til vår 7. tippoldefar Gaut Somundsen Kleveland slik at jeg får rettet opp feilene i boka.
Denne siden ble sist oppdatert 15.09.11
