Flekkerøy-slekta

Hvordan finne slekta på Flekkerøya!

Det spesielle med Flekkerøy-slekta er at jeg kan føre slekta tilbake flere generasjoner på en relativt liten øy. Dessuten er flere i slekta beskrevet på en folkelig måte i R. M. Rudolfsens bok "Flekkerøy i eldre og nyere tid" fra 1947. De gårdsmessige forholdene er beskrevet i "Oddernes bygdebok. Gardshistorie" av Kåre Rudjord fra 1968. Og informasjon av nyere dato finner vi i "Norges bebyggelse. Sørlige seksjon". Disse til sammen med andre kilder som jeg skal komme tilbake til, gjør det mulig å lage et nokså komplett bilde av befolkningen på øya. De manglende hull har jeg ambisjoner om å tette igjen i mine egne Internettsider om Flekkerøya.

Hvor mange på Flekkerøya er vi i slekt med?

Flekkerøya har grovt sett vært delt mellom 6 gårder. Jeg har slekt på alle gårdene og ganske mange av brukene. Jeg skal komme tilbake til en utførlig redegjørelse på dette, men Skålevik er den dominerende gården her. Den nærmeste familien kommer herfra. Og på et tidspunkt var vi i slekt med samtlige bruk her.

Ellers kan man finne et anslag på hvor stor del av Flekkerøya vi er i slekt med ved å studere personoversikten jeg har satt opp for Flekkerøyboka av R. M. Rudolfsen. Her har jeg funnet ut at vi har slektsrelasjoner til 87 % av dem som er nevnt i boka.

Dette vitner om en stor, nesten skremmende grad av inngifte. Detaljer om dette skal jeg komme tilbake til. For vår families vedkommende har vi innslag fra Laudal og Kvinesdal, slik at vi har fått tynnet ut blodet litt. Det nærmeste jeg kommer av inngifte er mine oldeforeldre Ole Tobias Olsen Lindebø (1852-1904) som var firmenning til sin hustru Nikoline Mathilde Eriksdatter Skålevik (1854) via deres felles tippoldefar og min 4. tippoldefar Ole Thorkildsen Skålevik (1703-1768). Men jeg finner 14 andre slektsforbindelser mellom mine oldeforeldre. Og selv om min farmor Trine Tønnesen Gjelmestad (1881-1964) kommer fra Kvinesdal, så er hun 12-menning med sin mann Karl Gustav Olsen Skålevik (1885-1971) via Torstein Anundsen Rødberg.

Hvem var vår slekt på Flekkerøya?

Jeg skal komme tilbake til en oversikt over slekta tilbake til de eldste kjente slektsledd. Jeg har foreløpig konsentrert meg om å finne ut så mye som mulig om de nærmeste slektsledd. Og foreløpig er det dessverre ikke så altfor mye. Den eneste personen jeg har egne originale kilder på er min farfar Karl Gustav Olsen (1885 - 1971). Noen få muntlige overleveringer har jeg også om ham samt det lille jeg husker om han fra barnsben.

For de resterende personene bakover til mine tipptippoldeforeldre, har jeg måtte holde meg til det som er skrevet om dem i de førnevnte kilder. Et trekk som peker seg ut her er at flere av dem har vært involvert i krigen mot England fra 1807-14. Derfor kommer jeg til å lage en egen presentasjon om dette ved en anledning. Ellers består slekta av fiskere og loser med større eller mindre bruk.

Hvem var vår slekt fra Laudal?

Tja, derom strides de ufaglærde, undertegnede inkludert. Var vår tippoldefar Ole Rasmusen (1805 - 1870) fra Kleiven eller fra Strædet gård i Laudal? Jeg mener å ha bevist at han var fra Strædet. På grunn av usikkerhet rundt dette kombinert med mange feil i bygdeboka Laudal I Gard og ætt av Tomas Birkeland angående slekta vår, har jeg valgt å ta for meg alle kjente slektsledd bakover på Laudal samt Finsland (foreløpig på mannsiden). Uansett hva som er riktig i forhold til vår tippoldefar, så kommer vår tredje tippoldefar Søren Rasmusen Strædet (1731 - 1792) fra gården Strædet i Laudal. Jeg har laget en oversikt over etterkommerne fra Strædet, foreløpig med kun noen forgreninger. Jeg har også laget en egen oversikt over hendelser knyttet til Strædet som hjelp til å få oversikt over familien.

Slekta fra Voie

Min 3. tippoldemor som giftet seg til Kjære på Flekkerøy, Signe Kristoffersdatter Torsteinsnes (1748 - 1811) kom fra Torsteinsnes ytterst i Voie i Vågsbygd som jeg har laget egen side om. Hun kan føre slekten sin tilbake hennes 3. tippoldefar Ådne på gården Voie. Hun har også slekt bakover til gården Kleivset i Søgne og gården Gjel (Gill) i Oddernes. En annen forfar på Voie er min 11. tippoldefar Simon Sigurdsen via 5. ulike slektsgrener på Flekkerøy. Han regnes som stamfar for gårdene Møvik og Brøvik.

Slekta fra Halse og Harkmark samt Holum

Noen av "stamfedrene" på Flekkerøy skal komme Halse og Harkmark samt Holum. Her er det noe usikkerhet så jeg drøyer litt med å lage en utredning om dette.

Slektsforbindelse til Tveit-slekta.

Nils Ånensen Lindebø (1802 - 188) som er bror til min tippoldemor Torborg Ånensdatter Lindebø (1809 - 1872), ble 2. gang gift med Berthe Andersdatter Skåreland (1825 - 1906) fra Skåreland, Hægeland, Vest-Agder. Hun er kusinen til min tipptippoldemor Aaste Berentsdatter Kostøl (1796 - 1844) fra Tveit, Vest-Agder.

Vår nærmeste slekt i USA

Sommeren 2009 fikk jeg en hyggelig mail fra Katherine Olsen. Hun hadde funnet mine nettsider og kjent igjen huset på Flekkerøy som min bestefar bodde i (Myren). Det viser seg at hun er min tremenning, datterdatter av Torvald Sigurd Olsen Skålevik (1893 - 1984) som emigrerte til USA i 1911.

Jeg fikk tilsendt tre bilder som Katherine ikke kjente opphavet til. Jeg legger dem foreløpig ut her i håp om at andre skal kjenne dem igjen. Jeg gjør oppmerksom på at noen av bildene kan ha kobling mot Risør da det er her Katherines bestemor er fra.

Ukjent. Terrengmessig og husmessig kan dette se ut som Flekkeøry
Ukjent	Ukjent

Denne siden ble sist oppdatert 30.09.11