Trine Tønnesen Gjemlestad (1881 - 1964)

Farmor

 

Trine Tønnesen Gjemlestad (1881 - 1964)

Jeg har brukt Gjemlestad som "etternavn" på Trine Tønnesen og hennes søsken etter stedet de ble født på, men de selv kalte seg Knibestøl i ulike sammenheng. Jeg får vurdere om jeg skal endre dette.

Trine Tønnesen har hatt en tøff oppvekst. Faren døde da hun var 6 år gammel. Moren Inger Maleine satt igjen med 7 barn som hun måtte fø på, så her har det vært armod og vår farmor måtte som så mange andre fra Kvinesdal på denne tiden ut på barnevandring. Dette er en utrolig og spesiell kapittel i Norges historie som mange den dag i dag har vondt for å tro på. Men dette er etter hvert meget veldokumentert både i artikler, bøker og på film.

Barnevandringen

Jeg skal lage et eget avsnitt om barnevandringen, men tar med noen få ord om det her. Barnevandring er barn av fattige bønder i Kvinesdal og omliggende strøk som hadde tjeneste som gjetere og annet forefallende arbeid hos bønder østover. De måtte av gårde allerede i 8-10 årsalderen om våren. De måtte gå alene, ofte barbeint så fort våren kom og var borte hele sommeren. Det var mye tårer i avskjedens stund både for barn og foreldre, og mange hadde det hardt der de kom.

Årsaken til barnevandringen var paradoksalt nok økende velstand i Norge. Dette høres selvmotsigende ut, men den økte velstanden kombinert med bedre helse, medførte større barneflokker og flere av barna vokste opp. Dette gjaldt hele landet, men fikk størst konsekvenser på deler av Sørlandet. Her var i utgangspunktet gårdene små med skrinn jord, og disse små gårdene ble delt opp i enda mindre bruk til i hovedsakelig sønnene i familien. Dermed ble brukene så små at de ikke var til å leve av. Mange valgte utvandring til Amerika som en løsning på problemet, men de som ble igjen, måtte ty til andre metoder. De største barna kunne gjøre nytte for seg på gården, men de minste barna var foreløpig "unyttige" og bare ekstra munner å mette. Østover var det større gårder som krevde flere folk til en så billig penge som mulig. Dermed var løsningen for begge parter å sende de minste av gårde østover for å jobbe på de større gårdene som gjetere og andre "mindre lystige" jobber mot kost å losji samt som regel en elendig lønning.

Jeg har fortalt litt om barnevandring ifm Suldalen også, da barneflokkene vandret forbi her. En Ole Rasmussen fra Konsmo måtte gå på gjeting til Grimstad-kanten. Mora sa til han; Dersom du inkje gjenge, så må me gå frå plassen, å då bli me heimlause. Grunnen til at jeg hadde tatt denne historien med er at han måtte passere den beryktede Groheia i mørke hvor onkelen hans hadde blitt myrdet.

Vår farmor Trine var altså en av barna som måtte avsted. Dette har vært rundt 1890. Om hennes søken også måtte av gårde, vet jeg foreløpig ikke. Trine skal ha tjenestegjort i Åmli hos lensmannen der. Dette er noe jeg skal prøve å få verifisert, men hun skal vist ikke ha hatt det så verst der hun var.

Fra ca 1894 var det Reidar Thoresen Vrenne (1860) fra Vrenne, Nore, Buskerud som var lensmann i Åmli. Han bodde på bruket Hovet under gnr. 39 Børtinghus i Åmli. Fra Gjelmestad i Kvinesdal via Evje til Åmli er ca. 130 km. altså et par timer med bil. Hva dette utgjør i gangtid har jeg ikke regnet på ennå.

Jeg har laget en egen versjon om Trines liv ifm barnevandring.

Som voksen havnet Trine i byen. Dette har vært rett etter 1900. Hun jobbet som syerske hos skreddermester Alfred Iversen Netland (1782 - 1913) fra Sogndalen som holdt til i Skippergata 30. hvor også min mormor Gunhild Aslaksdatter Stigemo (1891 - 1957) jobbet. (I hvilken grad dette har påvirket slektskoblingen, vet jeg ikke ennå). I 1904 bodde Trine hos Alfred Netland som sypike. Men hun har også bodd hos urmaker Martin Gundersen Upsahl (1851 - 1921) fra Øvrebø som holdt til i Dronningensgade 14.

En Tollak Kristian Tharaldsen Aaberg (1882) var også som skredderlærling hos Netland. Tollak bodde hos ham i 1904, så Tollak og Trine kjente hverandre. Han ble senere skredder i Mandal. Det pussige er at det er en forbindlese mellom han om min kone Bente hvis familie blant annet kommer fra Aker. Tollak er grandonkel til en Reidun Hofstad (1938) som er gift med firmenningen til Bente, Ian Christian Orning McGeorge (1937).


Trine 19, Rina 21 og Berta 23 (Bilde er tatt rett før 1900 i Kristiansand, sannsynligvis like etter at Trine kom til byen)

Det er to sypiker fra Kvås i Lyngdal som bor i Tordenskjoldsgate 24 i 1900. Det er Marthine Olsen f. 1879 og Bertha Olsen f. 1877. Dette stemmer jo godt med at der er dem som er på bilde og som absolutt kan være søsken. Problemet er at i følge folketellingen er Marthine yngre en Bertha, men dette antar jeg er feil, blant annet fordi Marthine som står først, er oppgitt som husmor og Bertha er losjerende familie. Tar vi utgangspunkt i at mine antagelser om bilde er korrekt, så burde Marthine vær født ca 1875.

Den 30. desember 1909 ble det gift en Kittel Aanonsen Soli fra Nissedal f. 1858, Speditør v. Jernbanen? i Kr.sand, sønn av gbr. Aanen Eivindsen Soli. Han ble gift med syerske i Kristiansand Anne Martine Olsdatter f. 18. juni 1873 i Myglestøl, Kvaas Sogn, Lyngdal, konf. 16. oktober 1887 i Kvaas, datter av gbr. Ole Bertelsen Myglestøl. Forlovede var: murer T. ? Soli Kr.sand og assistent i marinen Hans Johannesen ?. Kittel hadde vært gift før , men konen Anna Danielsen (1853) fra Nordfjordeid som døde 24. desember 1909.

Jeg fant det verd å undersøke om denne Anne Martine Olsen f. 1873 kunne være den samme som Marthine Olsen f. 1879. Vi finner Anne Martine i mormonerbasen som datter av Ole Bertelsen og Anne Tobiasdatter. Ser vi på søsknene til Anne Martine finner vi ei Oline Bertine Bertelsen f. 1777, altså samme år som Bertha Olsen. Og navnet er rimelig likt i de to kildene. Videre ser vi i folketellingen 1900 for Myglestøl at de andre søsknene til Anne Martine fremdeles bor på gården, dvs. at Anne Martine og Oline Bertine er reist bort. Jeg finner dette såpass interessant at jeg skal prøve å oppspore etterkommere av dem får å få bekreftelse på min teori om bildet.

Det døde en Kittel Aa. Solli i 1923. Det er vel rimelig å anta at dette er Kittel fra Nissedal. Og i 1958 dør ei Anne M. Solli.  Rett før dem står det registrert ei Torborg Solli f. i 1911, død i 1988. Dette er muligens datter av ekteparet. Dette bekreftes i kirkeboka for Kristiansand. Hun er født i Toldbg. 8. Men det spørs om det er etterkommer av henne siden hun har beholdt pikenavnet. Dette må sjekkes ut ifm dødsannonsen. Uansett betyr dette at ekteparet får barn, kanskje flere barn som kan sjekkes ut. Her blir det manuell leting i kirkeboka.

Det døde en Thorbjørn Solli i 1994. Han er født i 1910. Han finner vi også i kirkeboka som født i H. W. G. 37, men som sønn av en sagarbeider Ammund Solli (1882) og Mikala Josefine Hansen f. 1885. Denne Ammund er sønn av Kittel i første ekteskap. Så her kan det være etterkommere med navnet Solli. Dette må sjekkes ut mot dødsannonsen.  Det samme gjelder en annen sønn, Emil Bernhard (1908-1974). Og Sigrid Elisabeth Solli (1900-1990) er sannsynligvis kona hans. Dette får vi delvis bekreftet via kirkeboka da det er født en Sigrid Elisabeth Dørum på samme dato, datter av snekker Iver Olsen Dørum (1849) og Andrine Andersen (1860).  Det er også 3 stk. Solli som ble gravlagt i Oddernes. Dette kan også være familie, men jeg drøyer litt med å sjekke ut dette.


Trine er jenta til høyre. Hvem de andre er, vet jeg foreløpig ikke, men det er nærliggende å tro at de er fra Kvinesdal, sannsynligvis familie.

Så traff Trine som så mange andre fra Kvinesdal en kjekk mann fra Flekkerøya, Karl Gustav Olsen (1885 - 1971). (I følge lærer og redaktør Tellef Davidsen (1848 - 1921) fra Skålevik - selv kalte han seg for Tolleiv Husmand - var kvinesdølen den som raskest og lettest assimilerte seg med Flekkerøyas innfødte befolkning). Omstendighetene rundt dette vet jeg dessverre foreløpig ingen ting om, men hun jobbet fremdeles som sypike hos Netland i 1909 da hun og Karl giftet seg. Og Netland var hennes forlover.


    Vielsen i Oddernes 1907


Trine og Karl Gustav i Kvinesdal
(Kilde: Solveig Knibestøl)

Derfor stopper foreløpig sogaen om Kvinesdal-slekta her, men jeg kan jo avslutningsvis nevne at Trine og svigerfaren Ole Tobias Olsen er fjerne slektninger, dvs. tolvmenning gjennom deres felles forfar Torstein Anundsen Rødberg.


Trine Tønnesen (1881 - 1964)


Trine Tønnesen Gjemlestad (1881 - 1964) og Karl Gustav Olsen (1881 - 1964)
Ludvig Tønnesen Gjemlestad (1877 - 1963) og Inger Marie Josdatter Høydal (1884 - 1960)


Trine og Karl Gustav med sine 8 barn?
Kilde: Katherine Voelkl

Dette bilde fikk jeg sommeren 2009 da min tremenning fra USA Katherine Voelkl tok kontakt med meg etter å ha funnet mine nettsider. Hun trodde dette var et bilde av oldeforeldre med barn, men det stemmer nok ikke. Dette er mine besteforeldre og deres barn. Bildet er antakelig tatt for å sendes over til Karl Gustavs bror i USA, Torvald. 

Jeg har satt et spørsmålstegn ved dette bilde da jeg ikke uten videre kan identifisere barna i forhold til alder. Dette er det eneste bilde jeg har av familien med ungene som små og dermed har jeg ikke noen sammenlikningsgrunnlag i forhold til hvem de ulike barna er.

Trine og Karl Gustav fikk 9 barn, men datteren Tordis ble bare 4 dager gammel. De hadde altså 8 barn som vokste opp og det er 8 barn på bilde. Den yngste ble født i 1927. I så tilfelle er dette bilde tatt ca 1929.

På bilde kan det se ut som at jenta i bakgrunnen er den eldste. I så tilfelle er dette Mary som 14-åring. Aldersmessig kan dette stemme. Det betyr videre at den eldste gutten Toralf er 19 år, men det er ingen 19-år gammel gutt på bilde. Jeg kan foreløpig ikke annet enn å konkludere med at dette bilde må være tatt tidligere. Dette innebærer at ikke alla barna er født ennå og at noen av barna på bilde ikke er Trine og Karl Gustav sine.

Når det gjelder alder, kan man ikke uten videre gå ut i fra høyden på barna. Det kan være at noen av dem står høyere opp fra bakken en de andre. Dessuten er det jo ulike høyder på oss mennesker.

I forhold til slik jeg kjenner barna (mine tanter og onkler) som voksne vil jeg mene at jente nr. 2 fra venstre er Mary f. 1915 og gutten ved siden av er Oscar f. 1911. Det betyr videre at jente til venstre må være Klara f. 1917. Hun ser jo ut som den nest yngste på bilde. I så tilfelle må minstemann på armen til Karl Gustav være min far Trygve f. 1921. Videre betyr dette at to av barna i søskenflokken ennå ikke er født og at bilde må være tatt rund 1922. I så tilfelle er Klara 5 år, Mary 7 og Oscar 11 år gammel. Dette ser ut til å stemme sånn nogenlunde med bilde.

Nå gjenstår det de fire barna til høyre i bilde, tre gutter og en jente. To av de er sannsynligvis barn til Trine og Karl Gustav. Dette er Norvald som 9-åring og Toralf som 12-åring. Dette kan være de to guttene helt til høyre. Dermed gjenstår det jenta og gutten bak. Dette er antakelig fetter og kusine til de øvrige barna. En av brødrene til Karl Gustav, Reinert Andreas Olsen Skålveik (1880) bosatte seg på nabotomten "Utkikken" som lå på heia til høyre for huset. Dermed kan den eldste jenta være hans datter Nelly Mathilde Reinertsen (1907 - 1974) og gutten ved siden av kan være Olav Reinertsen (1909 - 1969).


Trine Tønnesen og sønnen Trygve Karlsen


Trine Tønnesen og ?


Trine ved rocken og Karl Gustav i treet.

Denne siden ble sist oppdatert 05.07.11