Andreas Nilsen Braathen (1823 - 1904)

Bror av tippoldefar til Bente: Slektsboken Braathen 1.1.6
 		  
Andreas Braathen

Andreas ble gift med Karen Gurine Olsen (1825 - 1880) fra Vaaler i Vestfold, datter av Ole Gundersen (ca. 1791) og Anne Christine Christoffersdatter (ca. 1799).

Andreas var trelasthandler i Drammen. Han drev sammen med brødrene Hans og Jens trelastforretning i Sundsvall i Sverige som var innfalsporten for nevøen G. P. Braaten.

 

Karen Gurine Olsen

Hvem var Karen Gurine/Gorine Olsen.

Når det gjelder opphavstedet til Karen Gurine Olsen, så er slektsboka Braathen noe uklar. For det første står det at Andreas ble gift med Karen Gurine Olsdatter Jarlsberg. For det andre står det at hun skal ha hett Bohn og være fra Holmestrand.

Jarlsberg er et gammelt grevskap. I 1821 ble dette og Laurvig grevskap slått sammen til Jarlsberg og Larvik Amt. I 1919 ble navnet endret til Vestfold.

Når det opplyses at Karen Gurine Olsdatter kommer fra Jarlsberg, betyr det at hun kommer fra dagens Vestfold. Holmestrand ligger i Vestfold fylke men jeg har ikke klart å kople noen her til etternavnet Bohn. I folketellingen 1865 ser vi at Karen Gurine Olsen er 41 år og fra Vaaler Prestegjeld. Holmestrand ligger ikke i Vaaler. Men familien kan selvsagt ha flyttet til f. eks. Holmestrand før Karen Gurine ble gift.

I forbindelse med hennes død står hun oppført som Karen Gorine født Olsen 1825, Vaaler i Jarlseberg, altså Våler i Vestfold.

 

Datteren Anne Katharina har i et brev til sine barn (se lenger ned) blant annet fortalt litt om sin mor:

Om min mors barndom og ungdom ved jeg desverre meget lidt. Jeg har hørt at hun skulde verer baade pen og indtagende og at hun havde svert mange tilbedere. Hun mistet sin far da hun var 1 aar gammel og sin mor da hun var 9. Saa kom hun til sin snille Bedstemor. Min mor var meget alene og led ofte af hovedpine. Da tok hun et Bind om Panden og maate springe frem og tilbake ude i Haven. Det syntes hun naturligvis var svært kjedelig. Da sendte Bedstemoren Bud paa en større smaapige som skulde være Barnepige, men også lege ?? hende. Formodentlig bodde de ensamt, langt fra Folk, for jeg hørte aldrig at hun havde en Veninde. Som ung pige kom hun til Kjøbmand Jensen i Drammen for at lære Husholdning. Der traf hun min far, som var paa kontor hos Jensen og efter den tids skik ogsaa boede der i Huset. De trolovet seg og papa overtog Jensens Hus og Forretning. Da giftet de sig og flyttede inn der


Andreas Nilsen Braathen (1823 - 1904)
Kilde: Slektsboken Braathen


Karen Gurine Olsdatter  (1825 - 1880)
Kilde: Slektsboken Braathen
 

 

 

 
     

Videre forteller Anne Kathrine:

Mama fortalte svært lidet om sig selv, men desto mere om sin mor. Hun - min Bestemor - var eneste datter af den rigste mand i Jarlsberg. Som den rige arvingen hun var, skulde hun naturligvis gjøre et rigt parti.?? derfor forelsket hun sig i en vakker men fattig bondegut. Faren var rasende derover og forbød hende paa det strengeste at komme sammen med ham. Naturligvis forsøgte de saa meget som muligt at treffes. Engagn havde de pr. post aftalt at mødes paa et bestemt sted paa farens grund. Saa langt ?? kunde se og endnu meget længer, var alt hans eiendom, saa det var langt bort fra Huset. Det brevet hadde faren opsnappet. Hun blev lukket inde og den stakkars gutten stod der og ventet med et lidet skrin som han havde kjøbt til hende, under armen. Istedenfor sin Brud ser han en hel Kavalkade komme imod sig. Faren i spidsen med hele gaardens mandlige besetning til hest og flere hunde. Heldigvis saa han dem saa langt bortefra, at han kunde løbe væk. Men de rykket ham nærmere og nærmere paa livet. Da opdaget han en Hule paa sin Flugt og derin flygtede han og var godt skjult. Alle Rytterne og Hundene rasede forbi uden at se noget, og han var reddet. Skrinet havde han fremdeles under armen, men i den vilde flugt havde han klemt det saa sterkt at det var gaaet istykker. Jeg har det endnu med min mors brudekrantds deri. Den var af myrt? med bittesmaa Rosenknopper. Nu er den næsten sort og falder fra hverandre, men Rosenkoppene kan man endnu se - min Brudekrants var ogsaa deri, men den er kommet vek. Den var også af myrt?, men uden Rosenknopper - Jeg tror mamas bedstefar døde, ialfald fik de hinanden, de to. Men glæden var kort. Et aar efter mamas fødsel døde han. Bedstemor giftet sig igjen efter nogle aars forløb og, da min mama var 9 aar, døde hun. Hendes mand giftet sig igjen med en ung bydame? - 18 aar gammel. Hun var opdraget hos sin Onkel, som var Sorenskriver - (Landrat) - der i Bygden og havde naturligvis ingen forutsetninger for at styre en saa stor gaard og vel heller ikke hendes mand. Det gik hurtig nedover med den store Formue. Gaarden med alt tilbehør blev solgt ved auktion.

Til slutt forteller Anne Kathrine at besteforeldrene viste meget stor velgjørenhet og bygget et eget hus til fattige omstreifere som kom til gaarden.

Det er jo fantastisk at Anne Kathrine setter seg ned og skiver et slikt brev. Hadde bare alle generasjonene gjort det samme. Dessverre så er det ikke nevnt noen navn i hennes fortelling om hennes mors slekt. Allikevel er jo det så mye detaljer i fortellingen at det burde være mulig å finne ut av dette.

Karen Gurine er fra Våler og født 1825. Ved å se på kirkebøkene for Våler finner vi i 1840 ei Karen Gorine Olsdatter f. 8. mars 1825 og født på Nyerød i Våler, Vestfold, datter av Ole Gundersen og Anne Kirstine Christoffersdatter på Amunrød.

Jeg har foreløpig ikke funnet noen andre Karen Gurine/Gorine Olsdatter fra Våler født 1825.

Ole Gundersen er fra Grøum, født 1791, død 1826. I følge Anne Kathrine døde hennes morfar ett år etter at datteren ble født, altså i 1826. Anne Kristine Christoffersdatter var født i 1798, død 1833. I følge Anne Kathrine døde hennes mormor 9 år etter at datteren ble født, altså i 1833/34. Anne Kristine Christoffersdatter giftet seg på ny i 1827 med Hans Larsen Svinsholt. I følge Anne Kathrine giftet hennes mormor seg på nytt etter noen års forløp. Hennes mann giftet seg igjen med en 18 år ung bydame. Hans Larsen Svinsholt ble gift i 1834 med Helvig Marie Evensdatter fra Nøtterøy som var født i 1814. Hun var under 20 år da hun giftet seg. Hun skal ha vokst opp hos sin onkel. Hennes far Lars Evensen døde da hun var tre år gammel. Onkelen var sorenskriver. Denne onkelen kan være Bothel Nilsen (1787) fra Nord Jylland som ble gift med Helvig Maries tante Else Cathrine Stranger (1785 - 1840). Han var sorenskriver for Sør-Jarlsberg.

Alle hendelser og årstall i denne familien fra Vestfold stemmer utrolig godt med Anne Kathrines historie. Derfor er jeg nokså sikker på at det er riktig familie jeg har funnet her. I så tilfelle er det Annes bestemor, Anne Kirstine Christophersdatter som i 1801 er bosatt på gården Nyrerød (i dag brukes betegnelsen Nyerrød) i Vaale, Jarsberg og Larvik Amt.

 

I Våle bygdebok gårds- og slektshistorie av Sigurd H. Unneberg, finner vi familien til Karen Gurine, i alle fall så stemmer slektsforholdene med det jeg har funnet ut. Det står ikke hvem Karen Gurine var gift med. Således er slektsforholdet fremdeles bare en teori.

Ut over dette har jeg mistanke om at Anna Katharina dramatiserer historien en smule. Hennes bestefar Ole Gundersen Grøum (1791 - 1826) skulle i følge henne være en fattig bondegutt. Tja, Ole Gundersen eide frem til giftemålet halve gården Grøum (gnr. 157, bnr. 2) som han hadde kjøpt av faren Gunder Korneliusen Grøum (1755 - 1817). Ved skifte etter faren i 1818 var det en stor arvesum. Dette betyr at Ole nok ikke har vært noen fattig bondegutt. Videre hadde Ole råd til å kjøpe sin svigerfars gård Nyerød. Svigerfaren Kristoffer Kristensen Hallenstvet hadde nok noen midler å rutte med, men at han var den "rigeste mand i Jarlsberg", er neppe riktig.

I førnevnte bygdebok er det et bilde av fetteren til Karen Gurine, Paul Christian Hansen Rye (1823) og hans datter. Jeg skal lage en oversikt over hele familien fra Vaaler for å se om jeg kan finne flere holdepunkter i forhold til historien samt eventuelt ta kontakt med etterkommere som kjenner familiens historie.

Det var to av Andreas og Karens barn som fikk etterfølgere. Sønnen Fredrik skal ha vært handelsreisende i manufakturbransjen. Han ble gift  med ei Julie fra Sanne, Drammen i La Crosse, USA. De hadde 9 barn og 2 fosterbarn. Ut over dette vet man foreløpig ikke noe mer om denne familien.

Datteren Anna Katharina ble gift med Walter Pietsch som var regierungsrat i Berlin. Det er mye stoff om dem og bilder i slektsboken Braathen. Derfor skal jeg komme tilbake til denne familien. Det er takket være Anna at vi vet så mye om opphavet til Braathen-slekten da hun skrev dette ned til sine barn.

Gjennom dette slektsleddet og den eldre broren Jens er det etterkommere i slekta som har giftet seg med hverandre.