En mann kom som flyktning fra Holstein; nam och år ukjent...

Han kom herop i Norges nedgangstid, under danske-veldet. Han blev meget fattig, utlending som han var, og under haarde og fremmede forholde.

Han blev kaldt Braathen efter gaarden.

Han lär ha varit musiker och hans förnam torde - eftersom sönerna hette Hansen - ha varit Hans.

Slik begynner beretningen om slekten Braathen. Dette er utdrag fra et brev fra Anna Pietsch, f. Braathen (1864 - 1947), datter av Andreas Nilsen Braathen (1823 - 1904), til sine barn. Utdraget står i innledningen til slektsboken om Braathen. Disse ordene er nok til å sette fantasien i gang og gi det hele et preg av mystikk og romantikk. Jeg har ikke tenkt til å ta vekk dette, men jeg kommer så langt det er mulig å finne fakta i denne historien

Apropos fakta. Jeg synes vedkommende som har laget den overstående resymé har vært vel fri i sine utdrag. Begynnelsen på brevet lyder nemlig som følger:

Barna vil, at jeg skal skrive ned, hvad jeg ved om min slegt. Det er meget lidet og nesten ingen aarstall. Jeg har bare hørt lidt hist og her af de gamle i slægten. Det var i den tid meget faa, som interesserte sig for stamtavler. Det var ogsaa forbundet med mange vanskeligheder, da de fleste Kirker og Arkiver i Norge er af træ og mange af dem er nedbrendte.

Vor familie er af tysk opprindelse.  Vor stamfar var fra Holstein. Han kom herop i Norges nedgangstid, under Danskeveldet. Det blev meget fattig med ham, utlending som han var, og under haarde og fremmede forholde.

Han boede paa en liden gaard, som kaldtes Braathen. Hvad hans tyske navn var, ved ingen. Han blev klaldt Braathen efter gaarden.

Den hemmelighetsfuldhet, som var om vor oldefar, gjorde at enkelte i familien fremsatte den formodning, at han kanskje havde gjort noget galt. Men det ble absolut benegtet af en af de eldste. Oldefar har ikke gjort noget galt, men han var faldt i unaade og maate flygte fra Tyskland. Formodentlig har han været forviklet i nogen politiske greier, som der jo var nok af i den tid i Tyskland.

Hvem han var gift med, ved jeg heller ikke. Han havde 2 sønner: Niels Hansen Braathen og Rasmus Hansen Braathen.

Med nyanser så stemmer jo stort sett tekstene overens. Men den siste setningen i det innledende utdraget finner jeg ikke i en eller annen form i brevet. Nå står riktignok denne setningen under der man refererer til Annas brev. Men det gis et inntrykk av at dette også stod i brevet. Tar vi det siste først om at hans fornavn skulle være Hans, er dette greit nok i forhold til at det nevnes to sønner Hansen i brevet. Men jeg kan ikke finne noe om at han var musiker. Det står at den ene sønnen var meget musikalsk. Vel det kan jo tyde på at setningen er en tolkning eller hentet fra et annet sted. En bør ha dette i bakhode når man leter etter fakta.

Og at den ene sønnen, Rasmus Hansen Braathen, var meget musikals, kan nok stemme. I alle fall vet vi at sønnene hans som ble født og oppvokst i Danmark, var alle muntre musikanter og en av dem ble profesjonell musiker i København. Dette bygger godt opp om familietradisjonens musikalske forfar fra Tyskland.

Slektens opprinnelse

Man kan nok med en gang slå fast at den siste setningen ikke holder mål i forhold til navnantakelsene. Sønnene Niels og Rasmus Hansen var født på Brødre-Aaseie i Buskerud, Eiker. Faren deres var Hans Nilsen Braathen som var født på gården Braathen i 1735. Så det var ikke ham som kom fra Holstein. Og han er ikke oldefar til Anna Pietsch. Her er det nok minst et par generasjoner mellom ham og Hans Nilsen Braathen.

Faren til Hans Nilsen Braathen, Nils Braaten bodde på Braathen under Præsteg. eije. Denne Nils Braaten mener jeg er Nils Olsen Braathen. Resonnementet kan leses i forbindelse med ham. Faren hans kan ha vært en spillemann Ole Nilsen som var sønn av en Engebret. Så denne Engebret kan meget teoretisk være musikeren fra Holstein (hvis altså han har vært musiker).

Mer sikker er jeg på Nils Olsen Braathens kone Else Bjørnsdatter Solberg (1964 - omk 1737). Hennes slekt kan muligens føres tilbake til en til Oluf som var født omk 1465. Men dette må jeg komme tilbake til når jeg har sjekket det opp mot flere kilder.

Gården Braathen

Jeg har dessverre kun sett Hokksund fra bil- og togvindu. Og så lenge det ikke laget noen gårdsbok for området, må jeg selv samle sammen dette stoffet. Her er det lett å trå feil. I slektsboka for Braathen-familien står det følgende:

Jeg er litt usikker på hvordan dette skal tolkes. Men det kan se ut som at gården Braathen lå ved Fredfossen som er sør for Hokksund ved Vestfossen. Videre står det han Nils er vokst opp på Tronsplassen. Dette er en plass under Brødre-Aaseie som faren kjøpte i 1763. Til slutt er det nevnt Bråtebakken i Hokksund. Bråtebakken ligger i Hokksund ved Sundmoen. I 1836 bykslet Nils en tomt på Sundmoen i Hokksund. Det kan jo være fristende å tro at det er Bråtebakken vi snakker og og at dagens vei her er kalt opp etter Nils.

Braathen er gnr. 35, bnr. 10-11. I 1723 står Braathen oppført som selvstendig gård. I matrikkel for 1812 finner vi følgende:

I 1814 tilhørte gården Michel Hauge (1775 - 1845) og medinteressenter. Det som lager problemer for meg her, er at det er flere gårder i området som kalles Braathen. Men så vidt jeg kan skjønne så ligger denne Braathen-gården like ved der Eiker Paprimølle ble satt opp og som Nils Hansen Braathen var med å finansierte. Videre analyse av dette må jeg komme tilbake til.

Slektsresymé

Her følger et meget kjapt slektsresymé. Det kanskje mest bemerkelsesverdig med slekten, er at den har klart å beholde Braathen-navnet frem til i dag på tross av at slekten bare "så vidt" har bodd på gården Braathen. Foreldrene til Bentes 3. tippoldefar Hans Nilsen Braathen, døde kort tid etter hans fødsel. Det betyr at det er andre som har oppdratt han og hans søsken. Om noen av dem har overtatt Braathen-gården, vet jeg ikke ennå. Men det kan se ut som at det er Bentes 4. tippoldefar, Nils Olsen Braathen som var den siste som bodde på gården i denne slektsgrenen. Allikevel har slekten bevisst holdt på navnet. Dette ser man tydelig i kirkebøkene hvor de aller fleste ellers har farsnavnet som etternavn. Det er bare noen meget få som bruker et slektsnavn og da kun sporadisk, mens Braathen-slekten bruker det konsekvent. 

Rundt 1810 blir Braathen-navnet et firmanavn ifm at Nils Hansen Braathen (1771 - 1856) overtar garveriet til Hans Nilsen Hauge (1771 - 1824). Så i denne forbindelsen er det naturlig å videreføre Braathen-navnet.

Og Braathen-navnet finnes i Hokksund i dag hvor det bor mannlige etterkommere i direkte linje fra Nils Olsen Braathen. Her kan nevnes Gustav Severin Braathen (1944), firmenning av Bente, som jeg har hatt en hyggelig samtale med på telefonen. Han bor på gården Lilleby som ble kjøpt av Gustav Peter Pettersen Braathen (1849 -1911) Denne solgte gården videre til Gustav Adolf Braathen (1885 - 1955), farfar til Gustav Severin Braathen. Fra denne gården driver han Hokksund Båt & Camping A/S samt en golfbane. Han kan for øvrig stå som et typisk eksempel på den driftige Braathen-familien som har slått seg opp her i verden og da særskilt i Norge og Sverige, en familie som består av kunstnere, håndverkere og millionærer.

Jeg kommer til å lage en kortfattet, men fullstendig oversikt over Braathen-slekten. Ut over dette kommer jeg i første omgang ikke til å lage en beskrivelse av alle ledd, i alle fall ikke de ledd jeg kun har minimale opplysninger om. Jeg har sett en del eksempler på dette som fort blir meget kjedelig. Jeg er ute etter å beskrive menneskene, hvem de var, hva de drømte om og hva de håpte for sine neste generasjoner. Så det er de personer som jeg kan komme litt under huden, jeg kommer til å beskrive her.

Navnet Braathen

Det kan nok diskuteres om familienavnet Braathen skal skrives med eller uten h (og å). I de eldste kirkebøkene brukes Braathen med h. Men i andre kilder, har dette endret seg hele tiden. Så her er det egentlig bare å bruke det man selv foretrekker. Jeg bruker Braathen konsekvent for å markere at det er samme slekten.

NB! Det er også en annen Braathen-slekt i familien som ikke er av samme slekt som denne grenen. Barnebarnet til Carl Oscar Rasmussen, Birger B. Rasmussen (1920) ble gift med Anne Sofie (Lillemor) Braathen (1927). Hun er datter av Ludvig Gustav Braathen  (1891 - 1976) som ikke har noe med Hokksund-slekta å gjøre. Ludvig G. Braathen var skipsrederen som startet opp flyselskapet Braathens SAFE.

Kilder

Braathen-slekta har selv skrevet sin slektshistorie. Dette betyr at i tillegg til en "fullstendig" oversikt over slekta fra den første forfaren, så sitter jeg inne med mye informasjon om hvem personene var ut over de tallmessige tradisjonelle årstallene som født, konfirmert, gift osv. Dette kombinert med et stort unikt billedmateriale og en generell interesse for Braathen-slekta som strekker seg ut over slektas egeninteresse for sitt opphav, gjør at jeg kommer til å ta for meg de enkelte sidegrenene for hele slekta på en grundigere måte enn det jeg ellers gjør. Det kan også være at dette arbeidet ender opp i så mye informasjon at det blir naturlig å lage disse internettsidene også i et bokformat.

• Den nærmeste familien:
  Det er alltid naturlig å starte et slikt arbeid ved å spørre ut den nærmeste slekten. Og den nærmeste er min kone Bente, 4. tippoldebarn av Nils Olsen Braathen (- omk 1737). Men ut over å ha en engels tålmodighet (og utseende) ovenfor en forskrudd ektemann som bruker store deler av natten (og et par timer ellers også) på å rote i hennes fortid, har hun nok ikke den altoverskuende oversikt over slekta. Den neste som ville være naturlig å spørre, er hennes far som kommer fra samme slekta. Dessverre var jeg for treig med å komme i gang med dette arbeidet slik at jeg fikk anledning til å spørre ham. Heldigvis er Bentes mor en meget god kilde som velvillig bruker sin tid på å tilfredsstille sin svigersønn umettelig behov for informasjon. Og mine to svogere har også kunnet bidra med noen muntre anekdoter. Ellers er har nok den nærmeste familien mer eller mindre mistet kontakten med Braathen-grenen av familien. Det er mitt inderlige håp at disse sidene og den kontakten jeg allerede har fått og forhåpentligvis får enda mer av, skal bringe slektsgrenene nærmere hverandre igjen.
   
• Braathen-familien:
  Jeg har gjennom dette arbeidet fått kontakt med Braathen-familien. Den første jeg hadde kontakt med, er den førnevnte Gustav Severin Braathen (1944). Dette resulterte i en trivelig samtale som bekreftet at jeg var på rett spor. Dessuten kunne han lede meg vider til neste person, Aase Gulbrandsen (1919) f. Braathen som sitter på mye informasjon og personlige minner om den nærmeste slekten. Høsten 2006 traff jeg henne og henne nevø, Per Sveinung Skaug (1940). Det ble et meget trivelig møte som resulterte i et stort tilfang av ny informasjon (se lenger nede).
  
  Sommeren 2007 fikk vi besøk av Björn Modin - oldebarn av G. P. Braathen, hans kone Birgitta og den yngste sønnen Jonas og hans fetter Patrik (på morens side). De hadde først vært en tur til Skottland via Stavanger og kom innom oss på vei hjem. Det ble et meget trivelig møte hvor vi umiddelbart hadde god kontakt og fikk snakket mye både om oss selv og om slekta. Så fort vi får en anledning, så blir det en gjenvisitt til dem.  
  
  Høsten 2008 har jeg fått flere mail fra Wolf Pietsch - oldebarn av Andreas Nilsen Braathen og tippoldebarn av Jens Nilsen Braathen, som har bidratt med mye informasjon om de nålende generasjonene av slekta. Siden vi fremdeles holder på å utveksle informasjon, skal jeg komme tilbake til en oversikt etter hvert.
  
  I dette denne sammenhengen må også "familien" i Skurdalen nevnes. Siden Braathen-slekta har et "hyttefelleskap" her, så har jeg fått mange historier og kommentarer i ulike sammenhenger når vi har møtt hverandre i Skurdalen. Dette er også et sterkt bidrag til å sette kulør på historien om Braathen-slekta. 
   
• Lokal kunnskap:
  Det var lokal kunnskap som gjorde at jeg kom i kontakt med Braathen-grenen av familien. Her vil jeg spesielt nevne Bent Ek og Jan Henrik Eriksen.
  • Bent Ek er en av lederne i Eiker Historielag og har således bidratt med mye informasjon. Dette har han gjort på en utmerket måte. Det siste bidraget er skanning av slektsboken som mye av denne informasjonen vil baseres på.  Jeg takker så meget. Nå viser det seg at hans slekt Ek er giftet inn i Braathen-slekten. Således er han 6. menning til Bente. Jeg kommer i samarbeid med han til å ta for meg denne slektsgrenen også
  • Videre vil jeg takke pensjonert lærer Jan Henrik Eriksen ved Eiker videregående skole som har samlet skolens historie og oppdatert historien ved skolens 100-års jubileum. I den forbindelsen hadde han sett på Braathen-familien. Så han gav meg verdifulle tips og kontakter som jeg har fulgt opp. Det er hans historie om Gustav Peter Pettersen Braathen (1849 - 1911) som ansporet meg og fikk meg til å innse at her var det en historie som lå og ventet på å bli skrevet.
  • Ann-Christine Tegvik er fra Alnö utenfor Sundsvall i Sverige. Tegviks svigermors foreldre jobbet for Braathen-familien. Moren var pike hos Braathen og faren jobbet på sagverket. Dermed kjenner Tegvik godt til historien om Braathen. Hun er dessuten meget historie- og slektsinteressert. Derfor tok hun kontakt med Bent Ek i Eiker Historielag for å informere om at hun hadde mye informasjon om Braathen-slekta som hun i 2006 sendte til Bent Ek. Han videresendte denne informasjonen til meg som jeg har benyttet i forbindelse med historien om Gustav Peter Pettersen Braathen (1849 - 1911).
     
     
• Litteratur:
  • Eikerminne
    Dette er et tidskrift som gis ut av Eiker Historielag. I årboken for 1987 står det også om Gustav Peter Pettersen Braathen (1849 - 1911) og om hans fødselshjelp for den videregående skolen i Eiker. Ellers er det ulike biter jeg bruker her. Jeg skal komme tilbake til dette.
  • Eker, Træk av en storbygds saga av Nils Johnsen. Kristiania 1914.
    Denne boka gir en generell beskrivelse av bygda, men tar også for seg slekter som garverslekten Braathen.
     
• Slektsbøker:
  Jeg har brukt to slektsbøker ifm Braathen-slekten. Det skal være skrevet flere som også kommer inn på denne slekten, men det får jeg komme tilbake til.
  • Braathen-slekten; ursprung och ättlingar.
    Dette er hovedverket om slekten Braathen i Eiker. Den flotte B'en øverst på siden, er hentet fra denne boken. Det var Nils Oscar Braathen (1845 - 1938) som tok initiativet til denne boken. Men det har vært mange involverte her. Jeg vet ikke når arbeidet med boken ble startet opp, men i 1905 gav Oscar arbeidet videre til en brorsønn Erling Braathen (1881 - 1961) som igjen gav det til Dagny Övergaard (1923), f. Braahten. Det var henne som i 1986 realiserte boken. Astrid Molin (1915 - 2001) og Charlotte Braathen (1882 - 1967) har også vært med på prosjektet. Per Sveining Skaug (1940) har hatt en ansvar for å ajourføre boken i dag. Jeg håper og kunne videreføre denne boken på nettet og kanskje lage en mer oppdatert utgave, både i innhold og form. Etter et hyggelig møte med Per Skaug, har jeg fått originalpermene av ham om Braathen-slekten. Det er mange bilder i den, men da det er trykte bilder, blir "trykkemønsteret" med ifm. skanning. Dette gir en dårligere kvalitet på bildene. Derfor kommer jeg til å jobbe med å få tak i kopier av originalbildene.
    Jeg hadde opprinnelig tenkt til å skanne og legge hele slektsboken ut på nettet, men av flere grunner kommer jeg allikevel ikke til å gjøre det. En av grunnene er at slektsboka er ført helt frem til i dag. Dermed kommer det personvernhensyn inn i bilde. I stede for kommer jeg til å ta med mer informasjon om flere av "sidegrenene" i forhold til Bente enn det jeg pleier.
  • Modum-slekter. Hjemme og i utfart. Drammen 2000. Per Auen Sveaas (linken virker ikke lenger).
    Dette er en meget flott slektsbok som er laget av sokneprest og slektsgransker Per Aauen Sveaas. Boken tar for seg Sveaas-slekten med noen sidegrener. Her finner en også en del informasjon om Braathen-slekten. Det var denne informasjonen som gav grunnlaget for min første kunnskap om Braathen-slekten.
     
• Foto:
  Jeg sitter på flere gamle fotoalbum fra slekten. Dette er en ganske unik samling som må gå tilbake til fotografiets spede begynnelse. Jeg har begynt å legge dem ut her.
  • Fotoalbum etter Maren Kristine Pettersdatter Braathen (1843 - 1912). Albumet fikk hun av broren Gustav Petter Pettersen Braathen (1849 - 1911) og svigerinnen Anne Ottosdatter Lous (1865 -1944) som julepresang i 1896. Albumet består av 134 portrettfotografier hvorav en god del er tatt i Sverige. Det står minimalt med opplysninger om dem i albumet, men jeg har et godt håp om å finne ut av de fleste.
  • Fotoalbum til Sigurd Rasmussen (1876 - 1970). Albumet består av 68 portrettfotografier. Mange av bildene er nok fra Rasmussen-grena av slekta. Og en del av dem er sannsynligvis studiekamerater fra utlandet.
  • Fotoer i en skinnpose. Jeg antar at mange av dem er bilder som har tilhørt Carl Oscar Rasmussen (1847 - 1928). I denne posen er de 24 høyest ulike bilder, flere av dem gruppebilder i ulike situasjoner. Jeg antar at mange av dem fra Rasmussen-grenen, men det kan jo være et og annet fra Braathen-siden også.
  • Fotoalbum som Per Skaug sitter på. Han har tre fotoalbum som i form er lik det albumet jeg har etter Maren Braathen. Jeg har avfotografert to av dem og kommer til å bruke noen av bildene fra albumene. Jeg skal komme tilbake til mer informasjon om dette.
     
• Brev og dagbøker:
  Per Skaug hadde flere dagbøker og brev. Jeg har fått låne dem for å få skannet dem og legge dem ut på nettet. Jeg kommer tilbake til mer informasjon om dette.
   
• Hyttebok fra Skurdalen:
  Skurdalen har vært et samlingssted for slekta. Det er foreløpig tre hyttebøker fra "gamlehytta" til Carl Oscar Rasmussen (1847 - 1928). Den eldste hytteboka ser dessverre ut til å være tapt, men jeg sitter på den neste som går fra 1912. Her finner vi mange morsomme anekdoter om slekta. Jeg skal skanne denne inn å legge den ut på nettet.
   
• Internett:
  Internett er en viktig og en kjapp kilde for å få tak i slektsinformasjon. Men man må huske å være kritisk til kilden da dette ikke blir originalkilde. Jeg har laget en kildeoversikt på egen side. Men jeg vil spesielt gjøre oppmerksom på det fantastiske arbeidet den gotiske gruppa i Eiker historielag har gjort for å gjøre kirkebøkene fra Eiker tilgjengelig på nettet via Digitalarkivet.
   

Andre etterkommere

Wilhelm Hansen Braathen (1889) bodde i perioden 1943 - 1973 på gården Leerberg, bnr. 2 i Øvre Eker, Buskerud. Her bodde også søsteren Ingrid Hansdatter Braathen i perioden 1936 - 1948.

Jeg  har også funnet ut litt om skjebnen til deres søsken Svennung (1878) og Margit (1887). Svennung var i 1900 kontorist i Trelastandel i London.

Ved å ta en sjekk på Emigranter via Kristiania som hadde varianter av Braathen som etternavn, fant jeg en tjenestepiken Margit Braaten, født 02.10.1887 i Ø. Eiker som skulle emigrere til New York for bedre fortjeneste. Hun reiste den 22. september 1919 med S.S. Stavangerfjord. Hun kom frem til Ellis Island direkte fra Kristiania den 27. september. I skipslisten er hun nr. 12. Her finner vi følgende opplysninger om henne: Hun kommer fra Eker, Haugesund (Haugesund skrives ofte isteden for Haugsund), faren er Severin Braathen fra Haugesund, broren har betalt for billetten, hun har ikke vært i USA før, reisemålet er det norske konsulatet i LA, California, hun har planer om å være der 1 år, hun er 5 fot og 5 tommer høy, blond og blå øyer, og hun er født i Haugesund.

Det står en viktig ting til om henne; hun er "sister"; dvs at hun reiser sammen med sin bror. Og ved å studere reisefølget hennes, ser vi at hun reiser sammen med 5 andre med etternavnet Braaten. Det er broren hennes kjøpmann John Svennung Braathen (1878) som er hjemmehørende i Østre Aker, hans kone Mathilde (1888) og deres tre barn Solveig (1914), Per (1819) og Aase (1919). De reiser sammen med Margit til California hvor de skal bosette seg for godt. I skipslisten ser vi før øvrig at Mathilde er fra Rakkestad, Østfold. Takket være søket på Margit, fant vi altså broren, hans kone og tre barn som jeg ellers ikke hadde funnet.

Aase Braathen (1919) har jeg hatt telefonisk kontakt med. Hun bor i Oslo og er gift Gulbrandsen. Hun husket Martha godt. Hun har en nevø Per Sveinung Skaug (1940) som har oppdatert informasjon om Braathen-familien. Høsten 2006 traff jeg dem i Oslo og fikk dermed svar på mange spørsmål samt mye kildemateriale (se lenger oppe).

Jeg har funnet flere Braathen ifm emigrasjon som jeg skal se nærmere på.