Braathens garveri

På tegningen over er Severins bolighus det hvite huset ved broa. Selve garveriet ligger nedenfor huset ved broa.
Kilde: Slektsboken Braathen

I "Eker, Træk av en storbygds saga" av Nils Johnsen står det følgende om oprinnelsen til garveriet som også er gjengitt i slektsboken Braathen:

Ekers papirfabrik blev anlagt i 1802 av hans Nielsen Hauge. Den eiedes av 6 interessenter: M. Hauge, T. Hauge, Solseth, Wold, Moe og Nils Braathen. Selskapet hadde dessuten en sigtemølle med samalkvern, vadmelsstampe og garveri, benmølle og støperi. Støperiet skulle levere kirkeklokker og små kanoner. Garveriet var i Hokksund. Sysselsatte 50 mann. Eiere og arbeidere spiste ved samme bord og hadde felles husholdning. Husmødrene sørget efter tur for matlagingen, og hele fortjenesten ble delt ved årest utgang. I 1810 gikk Nils Braathen ut av interessentskapet og ble utløst for sin sjettepart med garveriet. Siden har det gått fra far til sønn i flere slektsledd.

Videre står det i slektsboken Braathen:

Før Nils Braathens tid hadde bøndene selv garvet sitt lær. Nils ble Norges første yrkesgarver. Han ble med tiden en rik mann og kjøpte amtmannsboligen Leerberg utenfor Hokksund.

Jeg fikk et utdrag av Nils Johnsens bygdebok fra 1914 via Bent Ek i Eiker Historielag. Her får vi et innblikk i garveryrke til Braathen-slekten.

   Braathens garveri skyldes ogsaa Hans Nilsen Hauges initiativ. Det blev anlagt av det samme interessentskap som hadde "Ekers papirmølle"
   Nils Braathen var en av interessenterne. 10de juli 1810 overtok han garveriet for egen regning og siden har det gaat fra far til søn i flere slegtled. Garvingsprocessen har gjennom disse aar gjennemgaat en stadig utvikling. Processens varighet er forkortet til et minimum, samtidig som det færdige produkt stadig er blit bedre. Nils Braathen benyttet utelukkende bark ved tilvirkningen, og det tok indtil 2 aar, før læret var færdig. Han tilvirket bare fedtlær og vekslær.
   Petter Braathen bragte ved hjælp av kalkprocessen tiden forgarvingen ned til knapt 1 aar. Endnu var dog bark det vigtigste garvemateriale.
   Severin Braathen opholdt sig længere tid i utlandet, Tyskland og England, for at sætte sig ind i nyere garvemetorder. Her lærte han bruken av ekstrakter, hvorved tiden for garvningen bragtes ned til ½ aar eller mindre.
   Hans Braathen, den nuværende indehaver, har yderligere utviklet denne metode, saa tilvirkningen av fedtlær og vekslær nu kan foregaa paa 2 à 3 maaneder. Hans Braathen har ogsaa opholdt sig længere tid i utlandet og har særlig i Tyskland og Amerika studert de nyeste metoder paa omraade.
   Efter hjemkomsten fra utlandet anla han et morderne kromgarveri for tilvirkning av de nyeste lærsorter, som boxkalv, waterproof, chevreaux etc. og Braathens fabrikat er anerkjendt inden fagkretser: særlig er "Braathens waterproof" efterspurt som det bedste i handelen. Hovedmarkedet har været Nordland, hvor lofotfiskerne har lært at sette pris paa dets gode egenskaper. Det er saaledes fuldstendig vandtæt og tar ingen skade av varme; det kan gjerne kokes i lut. Kromgarvingen kræver en rekke kostbare maskiner, og for at anskaffe disse maate Braathen sætte sig i gjeld. Driften kræver ogsaa store kapitalutlæg. I tillid til løfte fra onkelen, konsul Braathen i Sundsvall, om økonomisk støtte de første aar, satte han fabrikken igang. Konsul Braathen døde imidertid straks efter, og millionforretningens svenske disponent respekterte ikke dette løftet, som kun var mundtlig. Som følge herav er driften for øieblikket indstillet.
   Ved tilbereding av de før nævnte lærsorter benyttes udelukkende chemikalier og hele processen tar kun 4 timer. En raa hud kan nu i løpet av dagen omdannes til skotøi, fuldt færdig til bruk.
   Det næste skridt er den elektriske garving, siger Braathen. Han har eksperimentert med denne fremstillingsmaate og opnaad lovende resultater. Naar dette problemet er helt løst, maa vel garvingen siges at være bragt til fuldkommenhet; hele processen vil da være tilendebragt i mindre end et minut, og lærets kvalitet vil bli like god om ikke bedre end den gamle barkemetode.
   I det store og hele har dog haandværksdriften paa Eker ikke holdt skridt med utviklingen forøvrig; men dette gjælder ikke bare Eker, men det hele land. Haandværket trues paa alle omraader av kapitalen, som mer og mer omdanner haandværket til industribedrift og gjør haandværkerne til industriarbeidere.
 

Hans Bakken har skrevet om Gamle Hokksund. Her er det en artikkel om garveriet. Historien følger mer eller mindre det jeg selv har skrevet om garveriet, om enn noe mer utmalende. Men han forteller videre om skjebnen til garveribygningene. Da garveriet ble solgt, ble det etter hvert startet opp en trykkeri som gav ut Eikerposten. Denne måtte snart gå inn. Ekteparet Gunvor og Olav Sanden var ute etter et overnatting og spisested i Hokksund. De bodde i nærheten av garveriet og i 1930 fikk de kjøpt det. Ombyggingen av garveriet ble en stor jobb med gjenfylling av alle de store vannkummene. Men i 1933 stod Sanden Hotell ferdig. Hans Bakken har også skrevet en egen artikkel om Madsengården der hvor garveriet lå før det brant ned i 1878.

Denne siden ble sist oppdatert 16.09.08