Gustav Peter Pettersen Braathen (1849 - 1911)

Bror av oldemor til Bente: Slektsboken Braathen 1.1.3.6
 		  
Takket være Ann-Christine Tegvik fra Alnö utenfor Sundsvall i Sverige, vet jeg etter hvert mye om G. P. Braathen og hans familie. Tegviks svigermors foreldre jobbet for Braathen-familien. Moren var pike hos Braathen og faren jobbet på sagverket. Dermed kjenner Tegvik godt til historien om Braathen. Hun har dessuten funnet frem mye som er skrevet om sagverket og familien. Jeg vet fra annet hold at Tegvik er meget slekts- og historieinteressert. Dette har nok bidratt sterkt til at hun har sendt mye stoff til Bent Ek i Eiker Historielag som har videresendt dette stoffet til meg. Jeg takker herved begge for dette og håper på sikt at dette kan bli en del av en bok om Braathen-familien.

Mye av stoffet fra Tegvik er hentet fra en bok som heter Sågverksfolket som utkom i 1995. Jeg kommer til å basere mye av teksten herifra. Det er også mange bilder i boken, men den oversendte kvaliteten er ikke så god at jeg kan bruke dette i noen større grad. Jeg skal gjøre et forsøk på å få tak i originalen med tillatelse til å bruke dette stoffet her, men jeg tar med ordrett innledningen til kapitlet om G. P. Braathen da dette sier mye om hvordan man ser på hans person og virksomhet:

Att mera inngående här presentera grundaren av Hovids sågverk, grosshandlaren och konsuln Gustaf Peter Braathen är helt otänktbart. Att gjöra en rättvis, fullbödig personbeskrivning av denne märkelige man och hans hustru skulle upptaga minst alla sidor i denna bok. Det är en förhoppning att i en särskild kommande skrift få berätta om makarna Gustaf Peter och Anna Braathen.

Sommeren 2007 fikk vi besøk av Björn Modin - oldebarn av G. P. Braathen. Han kunne fortelle at hans far Lennart Olof Helmer Modin (1915) holder på å skrive om G. P. Braathen. Jeg håper etter hvert å kunne bruke noe av dette stoffet på denne siden.

G. P. Braathen

Gustav Peter Braathen begynte sin karriere ved å gjennomføre Aas landbruksskole. Her fikk han gode kunnskaper om landbruk og foredling av skogprodukter. Det var skolens rektor som foreslå for unge Braathen at han skulle satse på trevirke.

26 år gammel dro han til Sverige og Alnö hvor onklene hans Jens Nilsen Braathen (1820 - 1882) og Andreas Nilsen Braathen (1823 - 1904/05) drev med treforedling. Her oppholdt han seg om somrene og  investerte etter hvert i trelastbransjen takket være et lån fra en Norsk nabo. Han kjøpte opp arealer innen Hovid by slik at han i 1882 starte med oppføring av et saghus med dertil tilhørende anlegg. Samme året avla G. P. Braathen tro och hudhetseden og ble svensk statsborger. Året etter stod sagbruket ferdig. Dette var starten til det svenske eventyret for denne grenen av Braathen-familien.

Gustav stod på og ble eier av store skogstrekninger, sagbruk og andre foredlingsbedrifter som Hofvind på Arnøn, i Sundsvall, Svartvik (like sør for Sundsvall) og Holmsund. Han ble en "brukspatron".

Gustav tok seg godt av sine arbeider og sørget for sykekasse og solide arbeiderboliger. Han drev omfattende jordbruk hvor mange av konene til arbeiderne var sysselsatt. Arbeiderne kalte ham for øvrig for for Grossen eller Gubben.



Gustav Peter Braathen (1849 - 1911)
Kilde: Fotoalbum etter Maren


Hovid sågverk, Sundsvall

Gustav opparbeidet seg en millionformue som han rundhåndet delte ut både i sitt gamle og nye fedreland, blant annet til skole i Hokksund. Det hele begynte med følgende brev til Øvre Ekers ordfører:

   Saasom bidrag til en kommunal middelskole som bliver at oprette, tillader jeg mig at som gave til Øvre Ekers kommunde oversende kr. 20 000.00 - tyve tusinde kroner - indsatte paa sparebankvilkaar i Ekers sparebank.
   I haab om, at gaven vil modtages for sit angivne øiemed knyttes til samme følgende vilkaar nemlig:
   a. at skolen bliber færdig om muligt inden skloeaarets begyndelse i august maaned 1902,
   b. at af den norske regjering approberet plan til enhver tid lægges til grund for skolens virksomhed,
   c. at skolen opføres i nærheden af Haugsunds jernbanestation,
   d. at om skolens virksomhed af nogen anledning skulde blive besluttet nedlagt, gaven, eller hvad som isaafald deraf maatte blive tilbake, i alle henseender anvendes til ungdommens videregaaende uddannelse paa folkeskolens grund.

Sundsvall og Hofvid den 1ste september 1900
G. P. Braathen

I tillegg til at Gustav gav penger til oppstart av skole i Hokksund, gav han også gratis tomt. Den stod ferdig til skolestart høsten 1902. I Norsk Skoletidende 29. nov. 1902 er det referat fra innvielsesfesten som ble holdt i skolens gymnastikksal. Salen var "særdeles smakfullt dekorert med flagg og kranser". Her hadde det møtte opp tallrike folk både fra Øvre Eiker og tilgrensende bygder. Festen startet med en sang forfattet av sogneprest Rømcke i Fiskum. Deretter gjennomgikk komiteens formann, kirkesanger Andersson, en redegjørelse for skolens tilblivelse hvor hr. Braathen hadde gitt 20 000 kr. av de 36 000 som trengtes for å få bygd skolen.

Så ble skolen overlevert til kommunen hvis ordfører R. Næss takket og særlig fremholdt at uten hr. Braathens varme hjertelag og rike gave, ville det neppe vært noen middelskole i Øvre Eiker. Braathen svarte ved å ønske skolen hell og velsignelse for dens virke.

Etter at innvielsestalen ved statsråd Wexelsen og mer sang, samlet man seg til en festlig sammenkomst i lokalet Folkvang. Det ble holdt en rekke taler hvor kirkesanger Andersson holdt en tale tilegnet Braathen og Braathen holdt en tale om fædrelandet.

Over inngangsdøren på skolen står følgende sitat fra Bjørnsons Arne, etter ønske fra Gustav Braathen:

Det største som Gud kan give
er ikke at kalles berømt og stor,
men menneske ret at blive.

Gustav Peter Pettersen Braathen skal ha vært opptatt av forholdet mellom Norge-Sverige som jo var temmelig anspent rundt 1900. Dette kan ha vært medvirkende årsak til at han ønsket å investere "svenske" penger i en norsk skole for å "dempe" stemningen.
 

Hovids herregård

Før Gustav flyttet for godt til Sverige bodde familien på gården Lilleby i Hokksund som også i dag er i familiens eie. Han kjøpte gården av lensmann Barth. Her flyttet Anna Lous inn med sin mor Johanne Marie Jørgensdatter Brunchorst (1838) og søsteren Jeanette Lous (1860). Gustav solgte senere gården til sin nevø Gustav Adolf Braathen (1855 - 1965).

I Sverige bodde familien tidvis i Stockolm. Men ved Sundsvall bygde han Hovids herregård. Turen mellom Stockholm og Sundsvall ble om sommeren foretatt med bukserbåten Hofvid som Gustav selv hadde sørget får å bygge i 1884. Julen ble alltid feiret på Hovid og da ankom familien med hest og slede.


Hovid, Sundsvall
Kilde: Slektsboken Braathen

Gustav likte å markere begivenheter. Derfor hadde han tre flaggstenger på gården. Den ene hadde til og med en sidestang slik som på en seilskute. Den ene flaggstangen var forbehold unionsflagget frem til 1905, deretter det rene norske flagget. Ved spesielle anledninger ble det heist opp masse flagg. I 1911 døde Gustav på herregården.

Jeg skal komme tilbake til en systematisk gjennomgang av Gustavs liv. Han skal hatt en formue på 15 millioner da han døde. Dessverre fikk ikke hans etterkommere glede av formuen i så mange år.

Noen kilder hevder at Gustavs arvinger satset penger på fyrstikkongen Ivar Kreugers (1880-1932) imperium, men ved krakket i USA i 19212 og Kreugers selvmord? i Paris, var pengene tapt. Dette er i følge dagens familie ikke riktig. Uansett måtte brødrene Otto og Einar samt svogeren Helmer Modin slå seg selv konkurs.

Jeg har tatt med litt om hans Gustavs hustru og etterkommere. Jeg bruker også denne siden som en oppsamlingsside på det jeg finner av bruddstykker om familien. Derfor fremstår nok siden noe rotete. På ett eller annet tidspunkt skal jeg få systematisert dette og lage en helhetlig fremstilling om familien Braathen i Sverige.

Til slutt vil jeg nevne at i slektsboken Braathen er det tatt med utdrag fra Henrik Cornells bok fra 1975; Konsten Vännerna Verkligheten. Et utdrag er om Svartvik som tar for seg Svartvik hvor man kommer inn på bedriftsmessige siden av Braathen-familien. Et annet utdrag tar for seg dagliglivet til familien Braathen.. Jeg skal lage et resyme av dette ved anldedning. Og det er en berettning fra Maja Braathen (1896) i forbindelse med at barndomshjemmet Hovid med inventar går på auksjon. Hun lever seg i denne anledningen inn i fortiden og gir et tilbakeblikk på livet her som en kan ta å føle på. Jeg skal komme tilbake til dette også.

 

Anna Ottosdatter Lous

Anne Lous er fra Kristiansund i Møre og Romsdal. Vi finner henne her ifm folketellingen 1865. Ut av dette kan vi se at hun er datter av losoldermann Otto Henrik Meylænder Sørensen Lous (1827) fra Stavern i Vestfold og Johanne Marie Jørgensdatter Brunchorst (1838) fra Bergen, Hordaland.

Lous-slekten kommer faktisk fra Kristiansand. Det vil si at Anne Lous farfar, Søren Lorentz Jonsen Lous (1785 - 1865) var gift i 1812 i Kristiansand med Karen Dorthea Hansdatter Nørgaard (1788 - 1848). Lous-familien kommer fra Danmark hvor Sørens far, Christian Carl Lous (1724 - 1804) var Navigasjonsdirektør.  Nørgaard-navnet stammer fra Holsterbro i Danmark som Karens far, stadskaptein i Kristiansand Berthel Nilsen Nørgaard (1753 - 1832) kommer fra. Han ble 1. gang gift med Anne Margrethe Henriksdatter Muldrup (1764 - 1794) hvis slekt blant annet kan føres tilbake til gården Nedre Haanes i Randesund.

Jeg kan også følge Brunchorst-slekten fra Bergen bakover i tid, uten at jeg skal gjøre det her. Men man kan på bakgrunn av dette konstatere at Anne Lous kom fra en "fin" familie. Hun skal for øvrig være kusine til Ellen Lous Lange som ble gift i 1899 med den kjente forfatteren Johan Bojer (1872 - 1959). Og nevøen til Ellen er den kjente utenriksminister Halvard Lange (1902 - 1970) som fikk Norge med i Nato.

I 2010 fikk en søster av Anne ekstra oppmerksomhet. Den 4. mai åpnet kulturminister Anniken Huitfeldt en pakke med kjærlighetsbrev fra Knut Hamsund som han hadde skrevet til Julia Amanda (Lulli) Lous (1870 - 1963). Jeg skal komme tilbake til denne saken.


Anne Ottosdatter Lous (1865 - 1944)
Kilde: Fotoalbum etter Maren

En liten digresjon angående Lous-slekten. I forbindelse med folketellingen for 1865 i Kristiansund, finner vi også hennes søster Jeanette Lous (1860). Hun blir gift med sokneprest Olaf Eugen Mohr (1856) fra Kristiania. De får en sønn Gustav Braathen Louis-Mohr (1898) som tydeligvis er oppkalt etter hans onkel i Sverige. Det er for øvrig flere "kjente personer" i denne slekten som er søsken av Gustav. Anne Lous Mohr (1895 - 1983) ble en kjent arkitekt i Sverige. Hugo Lous Mohr (1889 - 1970) laget takmaleriet i Oslo domkirke. Otto Lous Mohr (1886 - 1967) tok initiativet til å opprette Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Han ble gift med Tove Møller som gjennom sin Anker-slekt er en fjern slektning. Jeg skal komme tilbake til dette. Lous-familien har i dag i hovedsak etterkommer i Oslo og Bergen. Familien er giftet inn i flere kjente slekter. Som eksempel kan nevnes at Anne Lous tante er gift med onkel til Edvard Grieg (1843 - 1907). Jeg holder på å lage en oversikt over Lous-familien.

Det er for øvrig en annen interessant sammenheng mellom Lous-familien og Sundsvall. Arkitekten Andreas Fredrik Bugge (1859-1945) som var gift med kusinen til Anne Lous, Karen Dorothea Christie (1864), tegnet flere hus i Sundsvall rundt 1890. Er det noen sammenheng her?

 

Etterkommerne

Når det gjelder etterslekt, har jeg funnet følgende: Det ble født ei Anna Kristina Louise Braathen i 1888 på gården Alnö. Hun ble gift med kaptein Modin Wilhelm Olof Helmer (1882) fra Torp. De fikk barna Olof Gustav Braathen (1912) som var født i Stockholm, Lenart Olof Helmer (1915) og Anna Kristina Braahten (1917). Det er jo unektelig mye som tyder på at dette er etterkommere av Gustav.  Ved å søke i databasen DISBYT som svenske slektsforskerforeningen DIS har, finner jeg Gustav Peter Braathen, 1888, Alnö, Västernorrlands län. Her finner jeg også Kerstin Braathen f. 1888, Alnö, Västernorrlands län. Og vider finner jeg Anne Lous, 1888, Alnö, Västernorrlands län. På Arkions side i Sverige som driver med slektsforskning, kunne man gjøre et enkelt søk i folketellingen for 1890 i Sverige (dette er nå endret). Ved søking på Lous fant jeg Anna Lous (1865), Anna Kristine Lous (1888) og Gustav Otto Lous (1890), alle i Västernorrland. Det er jo verd å merke seg at det kan se ut som at barna har Lous som etternavn. Ved søking på Braathen fant jeg Gustav Peter Braathen (1849) og Elvire Kristiane Braathen (1855). Det siste må være søsteren til Gustav, Elevine Christiane Pettersdatter Braathen (1855) som også har havnet i Sverige. Til slutt har jeg funnet bilder av familien i et fotoalbum (se nederst). På bakgrunn av dette har jeg satt opp ovennevnte slektstre. (Disse antagelsene har jeg nå fått bekreftet og vil ved anledning omarbeide ordlyden her)..

Under er bilder hentet av fotoalbumet som Gustav og Anna gav Maren Kristine Pettersdatter Braathen (1843) julaften 1896. Det er mange bilder av familien fra Sverige i albumet. Jeg skal legge ut flere av disse på Internett etter hvert (når jeg får noe mer plass).

Gustav Otto, Anna Kristine og Einar Braathen

Gustav Otto Lous Braathen (1890)

Einar Lous Braathen (1892)

Navnet + f. 7/7 90 står på baksiden.

Navnet + f. 9 juni 1892 står på forsiden.

Kilde: Fotoalbum etter Maren

Kilde: Fotoalbum etter Maren

Kilde: Fotoalbum etter Maren

 

 

Diverse aktiviteter

Jeg kjenner foreløpig ikke til noen særlige mer om Gustavs virksomhet i Sverige. Men jeg har funnet noen bruddstykker om hans virksomhet her. Jeg samler det jeg finner her. Senere skal jeg prøve å lage en helhet ut av dette

  • Det kan se ut som at han har vært viceordfører i Sundsvall. Han var med på å starte Föreningen för Sundsvalls fasta försvar åt sjösidan som er en underavdeling av Norrlands försvarsförening.
     
  • I 1891 ledet Gustav er konsortium som kjøpte Svartvik sagbruk og startet opp Trävarubolaget Svartvik.

  • I 1898 stod følgende artikkel i Norrlänningen den 9 juni: "En spansk ångare - MOCARENE, uppkom hit i tisdags från Finland där den intagit en del last, för att komplettera vid Hofvid. Emellertid ligger den ännu kvar på Sundsvallsfjärden, då detta skrives, enär Gross-handlare G. P. Braathen fordrar, att lastens värde skall deponeras innan lastningen påbörjas".
     
  • En annen bit jeg har funnet om Gustav var i forbindelse med brannskader:

    Brandskador ersatta av Västernorrlands läns

    Brandstodsbolag 1843-1945

Västernorrlands läns brandstodsbolag redovisade under mer än 100 år alla reglerade brandskador i sina årsredo- visningar. NIN förvarar på uppdrag av Länsförsäkringar arkivet. För att öka tillgängligheten har vi gjort ett geografiskt register.

Vill du se skaderapporten ta kontakt med oss.De kan innehålla redogörelser för branden, släckningsarbetet, skadorna och vilken ersättningen blev.

1892 Alnö Sågverksägare G.P. Braathen Hofvid 3251:52

  • Jeg har funnet følgende utdrag fra side 156 i ei bok om Sundsvall historie (denne må jeg få tak i):

    År 1896 på Alnön höll man som bäst på att bygga upp den nya kyrkan ritad av arkitekten
    Ferdinand Boberg. Byggmästare var J.C Björklund från Sundsvall och i byggnadskommittén satt
    grosshandlare G. P. Braathen, disponent Adolf Sunberg, O. Sillerström och Georg Ångström
    samt vidare kyrkvärdarna H. P Westin, f. häradsdomaren G. J Jonsson och f. riksdagsmannen
    J. Karlsson i Nysäter.
  • Så er det en som selger "Industri- og godsbilder". Her finner vi følgende bilde:

Sundsvalls Cellulosa Aktiebolag.
Essviks lastageplats vid Ljungans utlopp.
Njurunda socken, Ångermanland.
Två planscher med 19 motiv.
Porträtt: G. P. Braathen, Bull Kiösterud, Halfd. Mathiesen, Erland Kiösterud, Sören W. Mörch, Th. Qviller och Julius Andersen. I övrigt bilder exteriört och interiört.
Pris: 2500:-

  • Det ser også ut som at Gustav har fått kalt opp en båt etter seg. Navnet hans dukker opp i forbindelse med en katalog over fotografier av skip tatt i Sør-Afrika mellom 1921 og 1953:

G.P. BRAATHEN see as PLETTENBERG

  • I svensk rikskalender for 1908 finner vi Gustav ifm styreverv i bank:


Utsnittet er redigert for tilpassing til denne siden

  • I historieboken "Holmsunds Köping" (Holmsund ligger ved innseilingen til Umeå), står det følgende om Gustav:

Holmsund Köpings Historia.
Del: 9.

Obbola Cellulosa AB

 REDAN 1905 fanns planer på att anlägga en sulfitmassefabrik i Obbola. Men det blev ingenting av detta.

Fyra år senare - katastrofåret 1909 - gick det något bättre: Ledningarna för Sandviks, Nordmalings och Holmsunds Ångsågs AB började diskutera ett träsliperi på ön (för tillverkning av slipmassa). Något sådant blev det emellertid inte utan istället enades företagen om en massafabrik, den här gången för sulfatmassa.

Den 18 maj 1911 hölls i Stockholm en konstituerande bolags­stämma för Obbola Cellulosa AB, Sundsvall. Initiativtagare var generalkonsul G P Braathen, Sundsvall, som varit styrelseordförande i det gamla ångsågsaktiebolaget. Med var också en rad kända namn inom norrländsk träindustri: dr Frans Kempe, grosshandlare Carl Wikström, disponent A. Åström, disponent Arthur Sandqvist och borgmästare Axel G Andersson.

Holmsunds AB ägde f rån starten 156 av de totalt 240 aktierna som representerade ett kapital på 1.200.000 kr. Sandviks Ångsågs AB hade 59 och Nordmalings. ångsågs AB 19 aktier. Resten var fördelat på enstaka poster bland de ovan nämnda stiftarna. I bolagets första styrelse satt G P Braathen [ordförande), A Åström och Arthur Sandqvist (verkställande direktör) .

Obbola sulfatfabrik byggdes under åren 1911-13 för en årspro­duktion av 10.000 ton. Platsen blev f d sågverkets brädgårdsområde sedan det som låg kvar efter branden röjts undan. Fabriken hade från starten sex kokare och två pappersmaskiner. Förste platschef i Obbola [från augusti 1912) blev överingenjör Nils W Sjöstedt.


OBBOLA SULFATFABRIK reste sig ur askan efter sågbranden fyra år tidigare Så här såg den ut 1913, när den var ny.

Arbeidet med Braathen-familien har ligget i dvale noen tid da jeg har måtte konsentrere meg om andre historiske begivenheter. Men i anledning markeringen av unionsoppløsningen i 1905, er G. P. Braathen blitt aktuell igjen. Det er stilt spørsmål om hva slags tanker han hadde rundt unionsoppløsningen. Fra Bent Ek i Eiker Arkiv fikk jeg tilsendt en notis fra Drammens Tidene 06. juli 1905 hvor G. P. Braathen uttaler seg om spørsmålet:

Grosser Braathen
fra Eker

der som bekjendt er Brugspratron i Svergie, udtalte ifølge "Gundsvalls Tidene" for 26de Juni efter Forhandlingernes Slutning ved Alnø Kommunemøde (Hr. Braathen var Mødets Ordfører) følgende:

   "Jeg har tenkt mig, at ogsaa vi inden denne Forsamling under disse alvorlige Tider føler Trang til at frembære vor undersaatlige Hyldest for vor folkekjære Konge. Det var ønskeligt, om vi afholdt os fra heftige Stemninger, og det tror jeg, I heller ikke ville være med paa. Det forekommer mig, som om Nordmændene burde kunne fundet en annen Udvei; men jeg anser det at være klogest at vente med at udtale nogen Dom, inden der foreligger en fuldstændig Utredning fra begge parter.
   Jeg haaber, vi alle er enige om, at der ikke maa gribes til Voldshandlinger, idet vi anser en Krig mellem Sverige og Norge for noget saa grufuldt og oprørende, at det vilde være den største ulykke, som kunde hænde de skandinaviske Broderfolk ikke bare for nærværende, men ogsaa ved sine Følger i lange Tider
udover."



Drammens Tidene
06. juli 1905

Jeg satt i gang med å fordype meg i Braathen-familiens historie i Sverige for blant annet å se om jeg kan finne ut mer rundt forholdet til unionsoppløsningen. Jeg har funnet noen nye bruddstykker på Internett angående Braathen-slekta:

  • Sundsvallsminnen

    Sundsvalls kommune har laget en meget flott Internettside om "det historiske Sundsvallsområdet".  Her kan man søke etter masse informasjon om mennesker, hendelser, miljø og bedrifter i området. Og her finner vi Braathen-familien.

    Ved å foreta et personsøk får vi to treff på Braathen. Dette dreier seg om påmønstring på skip for en bror av Gustav, Emil Tollef Braathen (1857 - 1945). Av papirene ser vi at han født i 1857 i Haugesund (nåværende Hokksund). Det er skonnerten "Robert" av Kristiania som skal til West Hartlepool (ligger nord for Middlesbrough) med avreise 27. august 1892. Emil er kapteinen med en hyre på kr. 70. Videre mønstrer det på en P.E. Braathen som er født i 1876 i Haugesund. Han mønstrer på som "apprentices". Dette er sannsynligvis en som er i slekt med kapteinen Emil Braathen. Det kan være Petter Pettersen Braathen (1876) som er en halvbror til Emil.  Jeg vet ikke foreløpig hva slags yrke denne Petter hadde, men Emil vet jeg var skipskaptein. Han levde et omflakkende liv, men døde på sjømannshjemmet i Stavern.

    Det kan jo være tilfeldigheter at Emil og P.E. Braathen mønstret på i Sundsvall. Men det er jo nærliggende å tro at dette også har noe med G. P. Braathen å gjøre.

    Ved å foreta et dokumentsøk får vi 19 treff på Braathen. Jeg har ikke sett på detaljene ennå, men det dreier i hovedsak om sagverksindustrien. Jeg skal komme tilbake til detaljer rundt dette. Men ett av treffene er et foto med tittelen "Hovid - familien Braathen firar bröllup". Videre står det at "den 18. juli 1911 gifter sig Braathens dotter med Modin från Sundvall". Dette er den eldste datteren til G. P. Braathen, Anne Kristine Lous Braathen (1888 - 1968) som giftet seg med Helmer Modin (1882 - 1958). Jeg skal komme tilbake med en analyse av fotoet.

    Det er antakelig andre måter å søke på som kan gi flere aktuelle treff. Dette må jeg komme tilbake til.
     
  • Det er skrevet to bøker om Sagverk som angår Braathen: "Sågverksfolket; Alnöbygd i förvandling" og "Sågverksfolket; Alnöbygd i utveckling". Jeg fant et utdrag av dette på Internett som gjelder Hovid.
     
  • De eldste årgangene av ukebladet Svensk Lärartidning, digitalisert og lagt ut på nettet. Her er det tre artikler som omhandler G. P. Braathen. Jeg skal komme tilbake til en omtale av dem.