Rasmus Hansen Braathen har på et tidspunkt bestemt seg for å dra ut i verdenen. Han hadde ingen odelsrett, men skal ha vært en meget musikalsk fiolinist. Så han håpet kanskje å leve som sin forfar som musiker. I følge familietradisjonen ville Rasmus absolutt tilbake til sin fars fødeland, Tyskland? Vel, her er man på gyngende grunn. Faren har nok aldri vært i Tyskland. Men en av forfedrene skal ha kommet derfra, også han musiker.

Og musikk er en sentral del i denne delen av familien. Alle Rasmus barn var musikalske. Jens Peter Hansen ble profesjonell fiolinist. Jacob Peter Hansen spilte også fiolin samt istemte med sang. Og Theophilius dro også til med sang og gitarspill. Så dette er med på å underbygge at forfaren fra Tyskland var musiker og Rasmus selv kunne traktere sitt instrument.

Rasmus har reist til Danmark rett før 1800. Han hadde ikke penger, å måtte ta hyre på en båt for å komme til København. Lønnen har ikke dekket mer en reisen, så han måtte få seg en jobb i København.

Og i folketellingen for 1801 finner vi ham som tjener i København. Han er ansatt hos konfrentsråd, generalprokurør og deputeret ved Danske Kancelli, Christian Colbjørnsen (1749 - 1814). Colbjørnsen bodde på hjørnet av Brolæggerstrædet og Rådhusstæde matr. 108-109.

Nå var det nok ikke noen tilfeldighet at Rasmus havnet hos Colbjørnsen. Han var nemlig også nordmann, og en meget interessant sådan. Han var født på gården Sørum i Akershus. Etter skolegang i Kristiania tok han juridisk embetseksamen i København. I 1773 ble han høyesterettsadvokat. Og han gjorde en glimrende jobb. Etter en sykdomsperiode kom han tilbake i statens tjeneste og ble med i landbokommissionen som gjennom Colbjørnsens sterke engasjement fikk endret de dansk-norske lovene slik bøndene ble frie bønder. Christian Colbjørnsen virket som høyestrettsjustiarius både for Norge og Danmark. Hans ble den siste som sådan da hans død falt sammen med Norges grunnlov i 1814. Broen til Christian, Jacob Edvard Colbjørnsen (1744 - 1802) er også en ruvende skikkelse med stort sett samme karriere som broren. (Det kunne vært en tanke å se litt nærmere på Christian Colbjørnsens liv for å se om dette hadde noe mer dirkekte sammenheng med at "vår" Rasmus Hansen Braathen havnet i København).

En annen interessant sammenheng som jeg skal analysere nærmere etter hvert; hans søster Helen Colbjørnsen var gift med Nils Edvard Rudolf Wold (1741-1801) som også er familie.

Christian Colbjørnsen var for øvrig svoger til Norges første høyesterettsjustitiarius Johan Randolf Bull (1749 - 1829) hvis bror Johan Lausen Bull (1751 - 1817) var borgermester i Kristiansand i 1801.

Som vi ser så har Rasmus kuttet ut gårdsnavnet Braathen. Dette vil uansett ikke gi noen mening i København, og ville være vanskelig å uttale.

Men ser vi nøyere på folketellingen, finner vi en annen interessant person her. Den siste personen i lista heter Sophie Elisabeth Jensen som er ansatt som stuepike hos Colbjørnsen. Og i 1802 skifter hun etternavn til Hansen. Den 12. november 1802 ble hun gift i  Helligaandskirken med nordmannen Rasmus Hansen.

Sophie Elisabeth Jensen var født i Nyboder i København og datter av en båtsmann. Jeg vet ikke hvem foreldrene hennes er ennå, men visse antagelser kan man gjøre.

Nyboder som ligger ved Østerlars, var opprinnelig et område som Christian IV (1577 - 1648) lot bygge for "dy Boer til Søefolckied"  som området opprinnelig het, altså hus til hans sjøoffiserer i den raskt voksende flåten. Før dette hadde offiserene vært privat innkvartert. Nyboder ble Københavns første rekkehusbebyggelse. I 1784 omtrent da Sophie Elisabeth Jensen ble født, bodde det 5216 mennesker her fordelt på 1804 leiligheter. Her bodde de meget trangt. Leilighetene var fremdeles forbeholdt marineoffiserer, så far til Sophie har antakelig vært en sjøoffiser som heter Jens og burde være i den førnevnte tellingen. Den som leter osv.

Christian Colbjørnsen (1749-1814)