Oldefar til Bente:
| Carl Oscar Rasmussen (1847 -
1928) Oldefar til Bente: |
|
| Grosserer Carl Oscar Rasmussen
(1847 - 1928) Carl Oscar Rasmussen ble født i Prindsens gate 31 i Kristiania. Faren døde av kolera mens han var 6 år gammel, så det er moren som måtte ta seg av oppdragelsen. Men det kan se ut som at hun klarte oppgaven bra da hun fikk barn som markerer seg sterkt i sin samtid. I forbindelse med hans bortgang, stod følgende artikkel om han i en Oslo-avis:
Fabrikkarbeider Oskar Rasmussen En av Oslo handelsstands mest kjente skikkelser fra år tilbake, tidligere fabrikkeier Oskar Rasmussen, er pinsedag avgått ved døden 81 år gammel. Fabrikkarbeider Rasmussen var født her i byen og fikk som ganske ung gutt ansettelse i Peter Petersen & co's manufakturforretning en gross, hvor han med avbrytelse av utenlandsophold arbeidet i 7 år. I 1869 (altså 22 år gammel) blev han ansatt som merkantil leder av Grorud Klædefabrikk, og reiste noen tid til utlandet for og så å komme inn i den tekniske side ved bedriftens virksomhet. Efter opphold i Tyskland og England overtok han både den tekniske og merkantile ledelse av fabrikken og kjøpte den i 1877. Han nedla foreløpig klædefabrikken og la sig efter fabrikasjon og eksport av shoddy og mungo. I 1881 kjøpte han så Grorud og Ammerud møller med tilliggende vanfall, eiendommer og skoger og disponerte dengang hele Loelvens vannføring. Efter regulering av vannforholdene optoks igjen klædefabrikasjonen. Fabrikkene blev nu drevet uforandret til 1897, da Rasmussen av helbredshensyn bestemte sig til å selge dem til et aktieselskap. Da hans helbred senere bedret seg, etablerte han en engros forretning i manufaktur, som han drev i nogen år til han trakk sig helt tilbake til privatlivet. Fabrikkeier Rasmussen var i sin tid også en meget benyudd mann innen hovedstadens næringsliv og det ofentlige liv. Han ble efter å ha deltatt i en av Kristiania Haandverks- og Industriforening, dannet privat komite til behandling av vore tollforhold, innvalgt i den parlamentariske tolltariffkomissjon av 1897, hvor han nedla et stort arbeide. Han var mangeårig medlem av Handelsstandens femtimannsutvalg, medlem av Kristiania Haandverks- og Industriforrenings representantskap, formann i Akers Sparebanks direksjon, medlem av direksjonen i Christiania Seilduksfabrikk osv. Han deltok også i det kommunale arbeide i Aker, var viceordfører nogen tid og medlem av skolestystyret. Et eksempel på fabrikkeier Rasmussens fremsyn kan det tilslutt være værdt å nevne. Da han i 70-årene arbeidet med å samle vannkraften ved Fossumfoss i Spydeberg og Askim, hadde han planer om å danne et aktieselskap med det formål å overføre kraften gjennom elektrisk ledningsnett til Oslo. Tiden var imidlertid ikke den gang inne til realisasjon av disse planer.
Som man ser så var Carl Oscar Rasmussen en foretaksom mann. Han startet sin karriere som handelsbetjent for manufakturforretningen Peter Petersen & Co. Her begynte han som 15-åring. Og i 1869 ble han ansatt som merkantil leder av Grorud Klædefabrikk. Det er tyskeren Ernst Albert Ferdinand Eisfeldt (ca 1839) som anla klædefabrikk i 1867 etter å ha kjøpt det meste av Westye Egebergs (ca 1804) eiendommer. Han førte opp en toetasjers murbygging som ble kaldt Lerfossen Klædefabrikk, men han gikk konkurs året etter. Et annet selskap ledet av engelskmennene, veverimester Stephen Marmont (1824) og Geo Richardson, overtok og døpte det om til Grorud Klædefabrikk. Oscar så raskt at det var behov for å sette seg bedre inn i den rivende utviklingen tekstilindustrien var inne i. Så i 1871 reiste han på studietur. Han var på ulike tekstilfabrikker i England, Belgia og Tyskland. Ved hjemkomsten overtok han ansvaret for den tekniske ledelsen. Utenlandsturen fikk Oscar til se potensiale i en shoddyfabrikk. Så samme året som han kom hjem, altså i 1871, anla han en shoddyfabrikk ved en foss lenger oppe i elva for å drive eksport av shoddy og mungo. Shoddyen ble laget av en shoddymaskin som rev opp gamle tøyfiller. Så ble den levert til ullvarefabrikker som spinnmateriale. Det er litt ulike begreper som brukes om shoddy. Det brukes som et fellesnavn for alle typer filler. Men det bruker også for å beskrive en bedre kvalitet med lengre fiber i motsetning til mungo som lages fra kort myk ull. Kundene var en rekke fabrikker i Europa. Men shoddyen ble også brukt innenlands til polstring av madrasser og møbler. Det er flere prosesser som må gjennomføres for å lage shoddy. Først "renses" materiellet. Det kan for eksempel være å fjerne sytråd. Så sorterers det i ulike kvaliteter og farger. Dernest oljes det for at det skal bli lettere å rive fra hverandre uten å ødelegge fibrene. Så gjenstår det å rive det opp til det blir en fibermasse. Tøy produsert av shoddy ble regnet å være av dårligere kvalitet. Derav har man brukt ordet shoddy også i andre sammenhenger for å beskrive noe som var "annenrangs". Men faktisk ble det i mange tilfeller produsert utmerket tøy basert på shoddy. Av fabrikkens 95 arbeidere i 1870-årene, var de fleste i shoddyen. Men Oscar ville ha ansvaret for sitt eget liv. Dermed trakk han seg ut av virksomheten for en kort stund. Han startet opp egen forretning hvor han kjøpte opp og eksporterte filler og kluter. Dette solgte han blant annet som råstoff til shoddyfabrikken. Etter kort tid fikk fabrikken problemer med vannkraften og ble lagt ned. Dette gikk ut over Oscar. Så i 1877 kjøpte Oscar alle aksjene i Grorud Klædefabrikk og overtok fabrikken. Han stengte klædefabrikken i en periode for å konsentrere seg om shoddyfabrikken. Men ved nye oppkjøp startet han opp klædefabrikken og utvidet den. Her var det over 100 spinnemaskiner. I 1883 kjøpte Oscar Nedre Grorud gård med tilhørende vannfall for kr. 61 000 av grosserer Nils Olav Young (1816 - 1890). Dette var et stort gårdsbruk på 300 dekar med 20 kuer og flere hester. Man vet ikke når den opprinnelige bygningen ble reist, men den var en velholdt empirebygning i 2 etasjer med et praktanlegg av en hage på forsiden i lia ned mot Alna. For å komme herfra til jobb, gikk han ned Rasmussbakken hver dag. Noen mener at bakken er kaldt opp etter han. Andre mener at det er postbonde Rasmus Gundersen Grorud som var opphav til navnet på bakken som var en del av hans rute. Denne bakken var en del av den gamle Trondhjemsveien. Således var Nedre Grorud gård den første gården man møtte på vei ut av Oslo. Oscar kjøpte også samme året en parsell tilhørende Nedre Ammerud gård av agent Julius Buhre (1837) slik at han fikk ytterligere vannrettigheter samt en kornmølle for 30 000. Mølla ble utvidet men brant ned i 1909. I 1885 utvidet Oscar ytterligere ved å kjøpe Ammerud skog av skipsreder Gulbrand Gudbrandsen Maarud (1837 - 1903) for 12 500. Samtidig drev han han en forretning ned i byen i Karl den XIIs gt. hvor han hadde et stort lager. Med oppkjøpene og voksende Tekstilindustri, gjorde Oscar det meget godt. Og han var aktiv mann i styre og stell og kjente de fleste politikere og nobiliteter på denne tiden. Fra 1895 til 1897 var han viceordfører i Østre Aker. Rett ved fabrikken til Oscar bodde forfatteren Johan Falkberget (1879 - 1967). Her skrev han historien om Bør Børson og det sies at Oscar skal ha vært en inspirasjonskilde til historien. Oscar drev fabrikken i 20 år, men i 1897 ante han at de gode tider for tekstilindustrien var på hell. Dette sammen med en skrantende helse, gjorde at han solgte bedriften til et aksjeselskap. Nå kunne han konsentrere seg om sitt privatliv. Han kjøpte opp eiendommer på høyfjellet for jakt og fiske, blant annet Skurdalen ved Geilo.
|
|
Oskarshaugen, Skurdalens eldste hytte med familien samlet på
verandaen ca 1897.
I adressekatalogen for Kristiania/Oslo kan man følge Oscars "bevegelser" år for år:
Fra 1879 til 1882 bodde han i Elvegaden 30/34. Grunnen til at jeg har med to gatenumre her at det av en eller annen grunn varierer mellom disse to numrene i denne perioden. Som yrke står han oppført som "fabrikk for tilvirkning av Mungo og Schoddy". Dette stemmer med at han etter 1877 stengte Grorud Klædefabrikk i en periode for å konsentrere seg om shoddyfabrikken.
I 1883 kjøpte som nevnt Oscar Nedre Grorud gård med tilhørende vannfall. Han er nå registrert i byen med kontor for Grorud Klædefabrikk i Carl den 12tes Gade 13b frem til 1893. Selv om han har kjøpt Grorud Gård så har han også bostedsadresse i byen. I 1884 bodde han i Tullins Gade 3. I 85 og 86 bodde han i Welhavens Gade 21. De neste tre årene bodde han i Oscars Gade 39. Fra 1890 til 1895 bodde han i Inkognitogaden 33.
Selv om han er oppført med bostedsadresse i Kristiania så er nok dette en praktisk ordning i forhold til at han har kontor i byen. Familien bor på Grorud. Fra 1876 til 1881 er Grorud Klædefabrikk oppgitt i forbindelse med barnas dåp. Det betyr at de bor inne på fabrikkområde. Men nå har Oscar opparbeidet seg såpass formue at han har råd til å kjøre Nedre Grorud gård. Resten av barna er født her.
I 1897 solgte Oscar fabrikken. Han beholdt kontoret i byen og åpnet en butikk for sadelmagerartikler. Han måtte også finne en ny boplass for familien og de flyttet inn i Arbins Gade 1. Her bodde de i to år. Nå kalles forretningen hans for "Manufaktur en gros".
I april 1898 solgte Oscar også Nedre Grorud samt andre bruk i området til Grorud Fabrikker. Siden det er fabrikken som overtok gården hadde de i 1900 en forpakter som drev gården. Aker kommune overtok gården i 1924 og den ble prestebolig. I 1943 fant tyskerne ut at de hadde mer behov for gården. Men tyskerne visste å feire nyttår med det sørgelige resultatet at hovedbygningen brant ned. Det står en ny bygning der bygget på de gamle grunnmurene. Ellers er det bare stabburet som har overlevd tidene og står nå ved Nordtvet gård som lokale for Groruddalen Historielag. Jeg synes jo personlig dette er hyggelig skjebne for rester av Oscars imperium.
Det er blitt sakt om Oscar at han ikke klarte å slutte mens leken var god. Så han tegnet aksjer for 200 000 i det nye selskapet Aktieselskapet Grorud Fabrikker og tok formansvervet i styret. Dette var et uheldig foretakende da fabrikken begynte å få problemer. Fabrikken var drevet av fossekraft fra elva som til tider hadde ustabil vannføring. Dette sammen med generelle nedgangstider, førte til en omskiftende tilværelse for bedriften. I 1900 var aksjekapitalen tapt og fabrikken oppløst.
Bedriften A/S Grorud Nye Fabriker overtok restene av fabrikken som nå konsentrerte virksomheten mot kjoletøyproduksjon. På denne tiden var det var henimot 100 ansatte, mest kvinner. I 1904 dannes det et nytt selskap, Grorud Textilfabriker A/S. Nå begynte det å bedre seg og shoddyfabrikken hadde fått egen turbin fra eget vannfall. I 1906 kom også klædefabrikken i gang igjen med blant annet produksjon av tykke frakke- og kåpestoffer. Og i 1915 får bedriften kjøpt rettighetene til resten av elva og utbedrer kraftforholdene slik at driften stabiliseres. På denne tiden var det ca. 200 arbeidere på fabrikken. Neste år ble fabrikken en del av De forenede Uldvarefabriker. Fabrikken ble nedlagt i 1962.
Etter at Oscar fikk økonomiske problemer, flyttet ha i sin private butikk "Manufaktur en gros" til Rosenkrantzgaden 1. Familien flyttet til Bygdø Alle 19 hvor de bodde frem til 1903. Da flytter de videre til Wergelandsveien 3 hvor Oscar bodde resten av sitt liv. Det kan se ut som at han endret foretningskonseptet i 1907 for nå kalles butikken for "Exportforettning, alle slags Affaldsartikler" i Karl den 12des Gade 24. I 1910 har han flyttet forretningen til Nylands Veien 2og 3. Hva disse artiklene har vært, vet jeg ikke, men jeg kan tippe at det fremdeles har med shoddy og gjøre som han eksporterer til utlandet.
I forbindelse med dødsfallprotokollen står det at Oscar etterlate enke og 7 myndige barn, 2 i Oslo, 2 i Aker, 1 i Paris, 1 i Telemark og 1 i Drammen.
Det bør til slutt nevnes at Oscar utvidet ungeflokken med to barn til. Han fostrer nemlig opp Einar Harald Emilsen Braathen (1888 - 1890) og søsteren Annie May Emilsdatter Braathen (1890) etter at faren (og Oscars svoger), Emil Tollef Braathen (1857 - 1945) bosetter seg i Queensland i Australia. Vi finner barna i Bygdø Alle 19 ifm folketellingen 1900. Det hadde vært interessant vist litt mer om hvor godt de var integrert i familien.
Jeg vet ikke hvordan Oscar traff Martha. Men det kan muligens ha blitt kjent gjennom familien. For tidligere samme år som Oscar og Martha giftet seg, giftet Oscars fetter Carl Møller (1841 - 1905) seg med Marthas søster Stine Augusta Pedersdatter Braathen (1844 - 1905). Carl Oscars bror Jens Gustav Rasmussen (1847 - 1928) ble for øvrig gift med Carl Mølles søster Hanna Sørine Magdalene Møller (1849 - 1900). Av en eller annen grunn giftet ungkar og fabrikkeier Karl Oscar Rasmussen seg i 1874 i Modum, Buskerud. Foruten at han er fra Christiania, står det to? andre stedsnavn jeg må komme tilbake til.
I fotoalbumet til svigerinnen Maren Kristine Pettersdatter Braathen (1843) finner vi bilde av ham og Martha (se bildet av henne på hennes side) i London den 24. mai 1876 (det er ikke ofte en kommer over så gamle bilder). Dette er enten en bryllupsreise, eller en tur i forbindelse med Oscars fabrikk. Det siste portrettfotoet av Oscar fant jeg i et fotoalbum etter sønnen hans Sigurd Rasmussen.
Apropos det siste portrettfotoet: I forbindelse med at jeg skulle holde et foredrag om Aksjon Nabohjelp for området Ellingsrud i Oslo, letet jeg opp litt bakgrunnsinformasjon om bydelen. Dermed snublet jeg over en bildedatabase hvor det samme bilde av Oskar dukket opp med påskriften "Bildet kan ikke brukes uten tillatelse fra Groruddalen historielag". Vel, siden versjonen på denne siden er hentet fra familiealbumet, tillater jeg meg allikevel å bruke det. Jeg skal for øvrig få tak i artikkelen det refereres til her.
Nedre Grorud Hovedgård og Grorud
Klædefabrikk, 1930.
Bygdø Alle 19 til venstre og
Wergelandsveien 3 i midten
og Prindsens gate 31 til høyre, 1930.
Familien Rasmussen ca 1898.
Fra venstre: Sigurd, Martha, Harald, Eivind, Signy,
Birger, Carl Oscar, Oskar, Lilla og Kitty.
Kitty (1877), Lilla (1879), Birger
(1881), Harald (1883), Eivind (1886), Signy
(1888) og Oskar (1893) Rasmussen
Birger (1881), Kitty?? og Lilla
(1879) Ramussen
Harald Rasmussen
Jomfrubraathen, Ekeberg, Oslo 1926
|
Dette kan være et av de siste bildene av Oscar og Martha i sammen. Men jeg understreker at det er noen antagelser her. Bildet er tatt på Jomfrubraathen. Her bodde John Svennung Braaten (1878 - 1969) og Mathilde Skovdal (1888 - 1956). Svennung er sønn av Marthas bror Hans Severinius Petersen Braathen (1846 - 1936) og Mathilde Johnsdatter Kopsland (1848 - 1929) og således Martas nevø. Damen til venstre i bilder er Mathilde. Damen til høyre er den ugifte Kitty Rasmussen (1877 - 1959). Damen med siden av er jeg mer usikker men jeg har fått et forlag om at det kan være Jenny Braathen (1854 - 1934). Ser en på ungdomsbilde, er det ikke helt ulikt. Hun er bosatt i Oslo, ugift og er kusinen til Martha. Og damen i midten er Martha. Og jeg antar at mannen med hennes side er Oscar. Studere man bildene av ham etter hvert som han eldes, ser dette også ut til å stemme. Og bildet er tatt i 1926, altså to år før Oscar døde.Men i stedet for Oscar kan Nils Oskar Braathen (1845 - 1938) være et godt alternativ. Han var bor av Jenny Braathen som var noe av en original og bodde flere somre i et uthus på Jomfrubråten. |
|
|
|
Her følger en del bilder som ligger i en skinnpose. Dette er bilder etter Carl Oscar Rasmussen ev. sønnen Sigurd Rasmussen. Jeg vet ikke hvor disse er tatt og hvem som er avbildet (med noen unntak). Så jeg tar i mot hjelp med takk.
Bilde I
Bilde I og bilde 3 ser ut til å være tatt på samme dag
Dette ser ut til å være et familiebilde
De to personene til høyre er Carl Oscar Rasmussen (1847 - 1928) og
datteren Lilla (1879 - 1963)
Personen sittende med stokk og damen nr. 2 fra venstre er avbildet sammen på et
bilde 2 sammen med Martha Braathen (1853 - 1959)
Personen stående bak i midten og damen nr. 2 fra venstre er samme som bilde 3.
Personen stående bak i midten er også avbildet på bilde 4 hvor han
sitter i midten.
Mannen med jenta på fanget er også på bilde 2
Damen til venstre er også på bildet 2
|
|
|
Bilde 4
Nr. 3 fra venstre ser ut til å være samme som den første
sittende mannen fra venstre i bilde 5
Bilde 5
|
|
|
Bilde 8
Bilde 9a
Bilde 9b
Bilde 10
Bilde 11
Bilde 12
Bilde 13
Denne siden ble sist oppdatert 29.08.11
