Christiane Andersdatter Sveaas (1811 - 1895)

Tippoldemor til Bente:


Christiane Andersdatter Sveeas

Christiane Andersdatter Sveaas ble født på Skibrek i Modum, Buskerud. Da mannen døde i koleraepedemien i 1853, overtok hun Prindsens gate 31. Men dette kvartalet som lå ved siden av Stortinget, skulle rives. Så på et tidspunkt flyttet hun til Drammen. Den eldste datteren, Randine Augusta Rasmussdatter (1842 - 1919) ble gift med skipskaptein Magnus Nilsen (1837 - 1874) og bodde i Drammen i 1865. Så jeg kan tenke med at dette har sammenheng med at moren kom til Drammen. Her døde også den yngste ugifte datteren Anne Elise Rasmusdatter i 1873.

Sveeas-slekten

Sveeas-slekten er behørig omtalt i Per Auen Sveeas slektsbok. Han har laget to utgaver av denne, hvor den siste er en flott innbundet bok. Den tar også for seg slektene Collett, Müller, Flannum, Mörch, Tyrholm og Gregersen da disse er inngiftet i Sveaas-slekten.

I den anbefalelsesverdige boken er det stamtavler med en omtale av hver eneste person, inkludert en del av dem som er gift inn i Sveaas-slekten. Således er også undertegnede med i boken.

Slekten bærer preg av å være en ressurssterk slekt med mange kjente personer både i slekten og inngiftet i slekten.

Gården Sveaas, som ligger rett ved Drammenselva nord for Skotselv, er en liten gård og har i seg selv en liten rolle i slekten. Man finner den ikke en gang på gamle kart. Men den er altså utgangspunktet for slektsnavnet Sveaas. Det var Bentes 4. tippoldefar Anders Olsen (1725 - 1767) fra Ulveland ved Skotselv som makeskiftet gården i 1765. Skjøtet i forbindelse med dette sier følgende:

" ... Rødnings Gaard Sveaas, sim meldt, har henhørt under Gaarden Syder Revsahl i Modum Præstegield .... Beliggende hvilken Gaarde-plads Sveaas som med underliggende Laxefiskeri, skylder med bygsel og herlighet i halv fersk Lax ..."

Gården er ikke i slekten lenger. Anders Olsen var sønn av soldat Ole Andersen (1692 - 1760) og Marthe Olsdatter. Noe videre bakover kjenner vi ikke til slekten. Modum er kjent for sin gruvedrift. Og eierne tok seg godt av sine arbeidere. De fikk høyere lønn enn ellers i samfunnet og de hadde skikkelig skolegang. 

Anders jobbet som stiger i Lars Braags jernmalmgruve under Soknedalen Bergverk som ble startet i 1752. Ordet Stiger kommer av det tyske ordet for Steiger og betyr teknisk arbeidsleder ved ei gruve. 

Det var flere typer stigere. Overstigerne hadde det daglige ansvaret for en eller flere gruver. De skulle befare gruvene, passe på at arbeiderne møtte fram til rett tid og eventuelt ilegge mulkt til de som ikke møtte. Sjaktstigerne sørget for vedlikehold av gruvebygninger over og under bakken og av sjaktene. Understigerne og nattstigerne utførte overstigernes og sjaktstigernes arbeid nattestid, men kunne også assistere overstigeren på dagtid. 
Denne informasjonen er hentet på Kongsberg kommunes nettsider.

Hvilken av disse rollene Anders hadde, vet jeg ikke, men han har i alle fall tjent bedre enn gruvearbeiderne. Lønnen her har nok sannsynligvis dannet grunnen for kjøp av Sveaas. Og Anders fortsatte med jobben som stiger etter at han hadde kjøpt gården og tjente gode penger. Dermed begynte slekten å ta seg opp her i verden ved oppkjøp av andre gårder og inngifte i rike, kjente familier. Så slekten har mye og takker Anders for.

Collett-slekten i den førnevnte slektsboken er en kjent "stor-slekt" i Norge som hadde store eiendommer i Norge. En del av dem har tilknytting til Kristiansand, for eksempel Jacobine Camilla Wergeland (1813 - 1895) som ble gift inn i Collett-slekten.

Mörch-slekten kan være i familie med Mörch-slekten i Kristiansand som jeg holder på å skrive om, uten at dette er påvist.

Denne siden ble sist oppdatert 08.09.09