Hovedside

Nils Hansen Braathen (1771 - 1856)

Tipptippoldefar til Bente: Slektsboken Braathen 1.1

Nils Hansen Braathen ble født den 28. november 1771 på Aaseie, Eiker, Buskerud.
Han ble døpt den 01. desember 1771 på Eiker, Buskerud.
Han var sønn av Hans Nilsen Braathen (1735) fra Braathen, Eiker, Buskerud som var gift med Margrethe Nilsdatter (ca 1738 - 1811).
Han var den 4. eldste i en søskenflokk på 6.
Han ble konfirmert den 27. april 1788 mens han bodde på Aaseie, Eiker, Buskerud.
Han ble 1. gang gift den 10. oktober 1809 i Eiker, Buskerud med Marthe Gundersdatter (1779 - 1852).
Han fikk sammen med Martha følgende barn:
- Margrete Nilsdatter Braathen (1810 - 1873) fra Hokksund, Eiker, Buskerud som ble gift i 1836 med Peder Pedersen Lysaker (1814 - 1874) fra Lysaker, Eiker, Buskerud. De fikk 5 barn.
- Hans Nilsen Braathen (1812 - 1817) fra Eiker, Buskerud.
- Petter Nilsen Braathen (1816 - 1905) fra Hokksund, Eiker, Buskerud som 1. gang ble gift i 1842 med Anne Kristine Simensdatter Ek (1816 - 1864) fra Hokksund, Eiker, Buskerud. De fikk 14 barn.
  Han ble 2. gang gift i 1872 med Lovise Emilie Andreasdatter Oddeval (1842) fra Røyken, Buskerud. De fikk 9 barn.
- Hans Nilsen Braathen (1818 - 1894) fra Hokksund, Eiker, Buskerud som ble gift i 1842 med Anne Regine Christopersdatter Grav (1819 - 1900) fra Grav, Eiker, Buskerud. De fikk 7 barn.
- Jens Nilsen Braathen (1820 - 1882) fra Hokksund, Eiker, Buskerud som ble gift i 1844 med Andrine Olsdatter Egholt Thorud (1821 - 1908) fra Jarlsberg verk, Skoger, Vestfold. De fikk 8 barn.
- Andreas Nilsen Braathen (1823 - 1904) fra Hokksund, Eiker, Buskerud som ble gift i 1850 med Karen Gurine Olsdatter (1825 - 1880) fra Vaaler, Vestfold. De fikk 6 barn.
Han ble 2. gang gift med Ingeborg Braun.
Han hadde 51 barnebarn og 86 oldebarn.
Antall registrerte etterkommere: 726.
Han døde den 16. juli 1856 i Hokksund, Eiker, Buskerud, 85 år gammel.
Han ble gravlagt den 23. juli 1856 i Eiker, Buskerud.
1801 - Folketelling: Neils Hanssen, hendes sønner, 30 år, ugifte, Skoemager, Brødre Aass, Eger, Buskerud.
Kilder:
- Modum-slekter. Hjemme og i utfart. Drammen 2000. Per Auen Sveaas.
  Nils står oppført her på side 227 under referansenummeret *S123b*. Han er tatt med fordi to av hans barnebarn ble giftet inn i Sveaas-slekten. For øvrig kommer boken her inn på broren til Nils, Rasmus Hansen Braathen (1774 - 1824) som reiste til Danmark og fikk de to verdensberømte arkitektsønnene, Hans Christian Hansen (1803 - 1883) og Theophilius Edvard Hansen (1831 - 1891).
- Eker, Træk av en storbygds saga av Nils Johnsen. Kristiania 1914.

Nils Hansen Braathen

I et brev fra Anna Pietsch om sin slekt (se begynnelsen på Braathen-slekta) står det følgende om Nils Hansen Braathen:

Vår Bestefar Niels Braathen, som var en god ven af den bekjente, geniale legpredikant Hans Nilsen Hauge, lærte af denne at garve Leder og var den første garverieier i Norge. Før ham havde bønderne garvet sit Leder selv. Han var en intelligent og driftig mand. Han købte den skjønt beliggende Leerberg gaard med tilhøende ?? og jorder. Leerberg var dengang oppbygget til Amtmansbolig. Dessuten startet ham sammen med et par andre Haugianere, Iver Hveen? og Tollef Brache, den første Papirmølle i Norge . Den saakaldte Mølla paa Eiker - Den senere overtoges af Erland Kiøsterud. Ogsaa med dens drift hjalp geniet Hans Nielsen Hauge.

Garver Nils Hansen Braathen må ha vært en driftig og velstående mann. I 1801 står han oppført som skomaker. Det er jo egentlig litt pussig med tanke på at han året etter var med på å finansiere Hans Nilsen Hauges (1771 - 1824) papirmølle på Eiker. I 1802 kjøpte han seg inn i møllen med 1/6 part for 2 500 rdl. Det kommer en interessant påstand i det refererte brevet. Anna mener at Nils var med på å starte opp papirmøllen sammen med to andre Haugianere. Dette er en påstand jeg ikke har funnet i de "offisielle" kildene om Eker Papirmølle (se lenger nede). Og Hans Nielsen Hauge blir her omtalt som en medhjelper snarere enn en initiativtaker. Dette er jo meget interessant. Og det er en del uklarheter i forbindelse med oppstart av mølla. Det er en del unøyaktigheter i de påstander Anna kommer med i brevet, men stemmer dette, vil det forandre Norgeshistorien. Jeg har annen informasjon som heller i samme retning. Jeg skal derfor ved anledning se nærmere på dette.

I 1810 solgte Nils seg ut for samme beløp. 10. juli 1810 overtok han et garveri ved Hokksund for egen regning. Garveriet gikk siden i arv.

Nils Hansen Braathen (1771 - 1856)
Kilde: Slektsboken Braathen

Nils er født på gården Brødre-Aaseie som faren flyttet til i 1763. I følge slektsboken for Braathen-familien skal han ha vokst opp på Tronsplassen, Hokksund. Dette er plassen faren flyttet til. Den ligger sør for Hokksund på vei mot Vestfossen under Brødre-Aas gården. Alle søsknene er konfirmert mens de bodde på Aaseie. Og i 1801 bor moren Margrethe Nilsdatter som enke her. Dermed stemmer det at Nils har vokst opp på Trondsplassen. Vi finner også ham selv her i 1801.

I følge en artikkel om "Garverieventyret i Gamle-Hokksund" av Hans Bakken, står det at "Nils tok navnet Braathen etter den gården han eide ved Fredfoss i Vestfossen". Tja, jeg må innrømme at jeg er noe usikker på dette. Faren Hans er født på gården Braathen, men barna inkludert Hans er født på Brødre-aaseie. Derfor mener Bakken at Nils Braathens far egentlig hette Hans Nilsen Aaseie (og var født i 1837 hvilket ikke stemmer helt). Det er riktignok normalt at man tar opp etternavn etter gårdsnavn, men ut over at gårdsnavnet Aaseie brukes som stedsbetegnelse i kirkeboksammenheng, har jeg ikke ikke foreløpig noen andre kilder som viser at det var dette navnet som ble brukt.

Det vi vet er at Nils bruker "slektsnavnet" Braathen i 1809 da han er betegnet som husmann under Haug præstegård i forbindelse med følgende overdragelse:

Friderich Schmidt, Provst over Kongsbergs Provstie og Sognepræst til Eger giør hermed Vitterligt at have føstet og bøxlet, ligesom jeg herved fæster og bøxler til vedlagte NILS HANSEN, Garver i Haugsund, et under haugs Præstegaard mellem Dambraaten og Syver Olsens forrige Jordvei beliggende Jordstykke, som forhen har vært brugt af Mads Olsen Langebro, af Areal circa 13 maal. Thi skal bemeldte Nils Hansen for sin, og om han i Egteskab indtræder, for sin kones Levetid bruge og besidde bemeldte Jordstykke frit og ubehindret, imod at holde samme i tilbørlig Hævd og vel indgjerdet, og at svare til hvert Aars Juul i Afgift til Præstegaarden 4 Rd.- skriver fire Rigsdaler D.C.
                             Til bekreftelse under min Haand og Segl.
                             Haug Prestegaard den 1ste Juni 1809.
                                                              F. Scmidt.
Ovenstaaende Bygsselseddels Indhold vedtager jeg til opfyldelse i alle deler.
                                                              Nils Hansen Braathen.

I forbindelse med folketellingen 1801 for finner vi sognepresten Friderich Smidt (ca. 1771) på Hougs Præstegd. Under gården finner vi en rekke husmenn. Det må være et jordstykke her Nils fester. Det bor en ugift Mads Olsen (ca. 1772) her. Det kan være han som er omtalt i overdragelsen.

Nils betegnes som garver i Hokksund. Vi vet at han på dette tidspunktet jobbet som garver i Hokksund, men betyr dette også at han bodde i Hokksund?. Jeg vet ikke hvor den eiendommen ligger som det her er snakk om, men i følge kirkeboka ble alle barna født i Hokksund. Hvordan henger så dette sammen med Braathen-gården som Nils i følge Hans Bakken skal eie Fredfoss i Vestfossen? Her er det noen forhold som jeg ikke har svar på foreløpig.

I 1810 overtok Nils garveriet i Hokksund som han allerede jobbet på. Her er det også noe som er uavklart. For i følge en annen artikkel av Hans Bakken om Madsengården, kjøpte Nils "Madsengården i desember 1816". Her startet han opp garveriet og satt på eiendommen frem til april 1841 da sønnen Petter overtok. Det må nødvendigvis bety at han har drevet garveri et annet sted før. Hans Bakken har også skrevet en artikkel om "Falckegården i Gamle-Hokksund". Dette var en familie Braathen-slekta giftet seg inn i. I den forbindelse står det at "Nils Braathen i 1810 kjøpte garveriet som da lå ved Hokksund bru. Nåværende Hokksund Hotell". Dette kan vel neppe stemme da dette først ble garveri i 1878.

I følge brevet til Anna Pietsch, kjøpte Nils gården Leerberg. I forbindelse med dåpen til sønnen Andreas i 1823 så er det oppført at de bor på Leerberg i Hokksund. Hustruen Martha dør på Leerberg i 1952. Og i gårdsmatrikkelen for 1886, ser vi at sønnen Petter Nilsen Braathen (1816 - 1905) eier Leerberg. Men jeg kan ikke finne familien her ifm folketellingen 1865. Uansett kan dette tyde på at de i perioder har bodd her.

Ingeborg Braun

Jeg vet foreløpig ikke noe om Nils andre hustru Ingeborg Braun eller om de fikk barn. Det siste er meget tvilsomt. Han må ha giftet seg på nytt etter 1852 og døde altså i 1856. Da var han 85 år gammel. Jeg kan ikke tenke meg at han var så veldig produktiv da. Jeg har ikke funnet noen Ingeborg Braun i kirkebøkene for Eiker, men det bodde en familie Braun i Hokksund. Omkring 1792 flyttet en kaptein Johan Georg Braun (1745 - 1799) til Eiker. Vi finner enken Anna von Hadelen Ramm (1753 - 1833) i Hokksund i 1801. En av sønnene, Hans Jacob Braun (1790 - 1836) var landhandler og drev gjestgiveri i Hokksund. Kona Maren Christine Scjelderup (ca. 1791) som drev spiseforretning og losji, skal ha vært en myndig dame (i følge en artikkel av Helga Werp Gevelt). Det skal visstnok være mange historier om henne. Hun og mannen Hans Jacob, fikk blant annet sønnen Johan Georg Braun (1823) som ble skipper og bosatte seg i Drammen. Han var fadder for Gustav Peter Braathen (1848 - 1911). Dermed kan vi konstater at Braathen-familien hadde forbindelse med Braun-familien i Hokksund. Derfor er det jo tenkelig at denne Ingeborg Braun tilhører denne Braun-familien, f. eks. en tante til Johan Georg Braun.

For øvrig er det mulig at Hans Jacob Braun også var garver. I følge den førnevnte artikkelen om Madsengården, var det i 1827 i forbindelse med denne gården en tinglysningskontrakt mellom garver og huseier H. Braun og den nye eieren Braathen. Jeg skal se om jeg kan finne ut mer av dette.

Ut over dette kan man ved å studere sønnenes karriere som alle gjorde det bra, gå ut i fra Nils har gitt dem en god ballast på veien.


G. gb Margrethe (1810 - 1873) Kilde: Slektsboken Braathen	Garver Petter (1816 - 1905) Kilde: Fotoalbum etter Maren	Garver Hans (1818 - 1894) Kilde: Fotoalbum etter Maren	Garver Jens (1820 - 1882) Kilde: Slektsboken Braathen	Gross. Andreas (1823 - 1904) Kilde: Slektsboken Braathen

I slektsboken Braathen er det også en avskrift av en annen tomt som Nils overtok i 1836. Hvordan dette harmonerer med at de har bodd på Leerberg, er jeg foreløpig usikker på, så jeg må komme tilbake til en nøyere analyse av dette:

Jeg Laurentius Oftedahl, Stiftsprovst, og Sognepræst til Eger, Medlem af Vasa-Ordenen, gjør vitterligt at da Gjæstegiver og Landhandler Nils Arnesen i Haugsund ved Døden er afgaaen og den ham under 1ste Juni 1809 af daværende Sognepræst, Provst Smith tilbyxlede Jordstykke af Præstegaarden paa den østre Side af Sundmoen ved Sundbakken er falden tilbage til Præstegaarden, saa fæster og byxler jeg herved paa min Embedstid samme Jordstykke saaledes som Nils Arnesen til sin Død har brugt den til Garver Nils Hansen Braaten og Hustrue i Haugsund imod at han svarer aarlig til Juleaften til Præstegaarden 2 Spd. 1M. 18 Sk. - skriver to Specier en Mark og atten Skilling - og holde Jordeveien i den for Huusmænd lovbefalede Stand; hvilke Huuse han derpaa under Brugen vil opføre er hans Einedom og Præstegaarden uvedkommende.

Til Bekreftelse under min Haand og Segl.
Haugs Prestegaard den 30 Septembr. 1836
Oftedahl (s.)

Sundmoen ligger i Hokksund. I slektsboken Braathen er det nevnt at Nils bor på Bråtebakken i Hokksund. Bråtebakken ligger på Sundmoen og det er fristende å tro at dagens vei her som kalles Bråtebakken er kalt opp etter Nils.

Eiker Papirmølle

Eiker Papirmølle lå ved Hedenstad gård i Øvre Eiker. Det var etter et besøk i København i 1800 at Hauge reiste rundt i Norge for å starte opp møller. Utpå høsten samme året reiste Hauge til Eiker for å drøfte starten av en mølle med venner og kjente. Etter en del frem og tilbake, fikk man i 1801 kongelig privilegium på å oppføre en mølle på Hedenestad gård som broren til Nils Hauge, Mikkel Nielsen Hauge (1773 - 1845) eide. Møllen var i drift frem til 1879 da den brant ned.

Mer informasjon om møllen finner du i Eiker Leksikon

Eiker Papirmølle

Hans Nilsen Hauge (1771 - 1824)

Jeg kommer til å lage et eget avsnitt om Hans Nilsen Hauge som utvilsomt hadde et nært samarbeid med Nils Hansen Braathen. Men jeg kan foreløpig nevne at Hauge hadde Eiker som midtpunkt for sin virksomhet. Før ham hadde res. kap. til Bragernæs og Strømsø, Hans Stub, ledet en pietistisk bevegelse. Og særlig Eiker tok til seg denne bevegelsen og dannet en brødremenighet med eget forsamlingshus i 1746. Også andre bevegelser nådde Eiker. Så Hauge kom på mange måter til dekke bord her. I kilden "Eker, Træk av en storbygds saga" av Nils Johnsen som denne informasjonen er hentet fra, er det et bilde av en gård i Hokksund som betegnes som frk. Braathens gård. Dette er i 1804 da Hauge ble arrestert for 10'ende og siste gang. Jeg har skrevet mer om gården i forbindelse med bor av Bentes tippoldefar Hans Nilsen Braathen (1818 - 1894) som kjøpte gården i 1838.

Frk Braathens gaard i Hougsund, hvor Hauge satt arrestert (Sett fra baksiden)

Denne siden ble sist oppdatert 23.08.11