Ole Rasmussen (1810 - 1853)

Tippoldefar til Bente:

 

Ole Rasmussen

Snekker Ole Rasmussen vokste opp på Jevne Glassverk. Verket hadde egen skole. Så han hadde en kort skolevei. Klasserommet lå i andre etasje i huset til verkets skoleholder. Her begynte han når han var 6 år, dvs i 1816. Han måtte lære seg dansk da dette var skolespråket. I tillegg stod kristendom i sentrum samt lesning, skriving og regning. Han måtte lære seg utenat Luthers Kathekismus, Pontoppidans forklaring, de 7 Davids salmer og søndagsevangeliene. Ole måtte tidlig opp da skolen begynte kl. 7 om morgenen. Her var han til kl. 11. Så var det hjem og spise og leke før skolen begynte igjen kl 1. Først kl. 6 var han ferdig. Om vinteren begynte han 8 og sluttet 5 da det ikke var lyst nok til å holde på lenger. På lørdags formiddag var det overhøring over hva han hadde lært i uken. Så hadde han fri resten av dagen. Men på søndag kl 9 måtte han på skolen igjen for å lese søndagens evangelium utenat før han sammen med skoleholderen gikk til kirken. Så det var ikke mye fritid Ole hadde. Og han har sannsynligvis også etter hvert begynt å arbeide på verket. Men han måtte allikevel gå 3 dager i uken på skolen. Vi får jo ellers håpe han var en rimelig grei gutt. Hvis ikke vanket det straff. Men skoleholderen var pålagt å holde straffeutmålingen innen sømmelige grenser.

Om Ole har jobbet på glassverket, vet jeg ikke selv om det som sakt er sannsynlig. Han ble konfirmert i 1814. Dette markerte også slutten på skolegangen. Og faren jobbet i alle fall på verket frem til 1824. Så noe må Ole ha foretatt seg her. Men i 1835 er det slutt på aktivitetene på glassverket, og familien måtte flytte på seg. Hvor de havnet, vet jeg ikke, Ole flyttet til Modum i Buskerud hvor han ble gift. I den forbindelse står det at han bor på Hassel Jernverk.

Hassel Jernverk

Hassel Jernverk lå ved Skotselv i øvre Eiker, Bukerud


Hassel Jernverk 1854. Thomas Fearnley

Bedriften startet opp i 1649. Dette er en av de eldste og den gang et av de største jernverk i landet. Verket fikk råmaterialene fra  Hassel gruver i Modum og Barbu gruver ved Arendal. Jernverket produserte for det meste ovner og det ble nedlagt 1854.

Jernverket hadde nok brukt for en dyktig snekker. Etter giftemålet flyttet Ole til Kopperud som ligger litt nord for jernverket. Her bli de to første barna ble født. Så han må ha bodd her frem til 1844. Han står oppført som snekker, så det kan godt tenkes at han fremdeles jobber på Jernverket, men det begynte å gå nedover med produksjonen, så han måtte nok se seg om etter noe annet å gjøre. Det er for øvrig interessant at han bodde så nærme Braathen-familien i Hokksund. Det kan jo tenkes at disse to familiene allerede på dette tidspunktet kjente til hverandre.

Kristiania

I 1847 er den 35 år gamle snekker Ole Rasmussen fra Faaberg registrert i kirkeboka for Oslo Domkirke som innflyttet i 1845 fra Eger (Eiker) til "Japan? gaard" i Prindsens gate sammen med kone og to barn.

I 1845 finner vi ham i Kristiania. Her kjøpte han Prindsens gate 31. Dette kvartalet som lå ved siden av Stortinget, ble senere revet. (Jeg mener det er det som kalles "Wessels plass" i dag). Når dette skjedde vet jeg ikke ennå, men i 1865 bodde fremdeles enka etter Ole Rasmussen på denne adressen. På et kart fra 1860 (Oslo kommune byarkiv) ser vi det planlagte Stortinget ved siden av kvartalet som inneholdt Prindens gate 31 mens på et kart fra 1887 er kvartalet erstattet med et parkanlegg.


Stortingsbygningen som er tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet (1824 - 1898), ble innviet den 5. mars 1866. Tomten ble kjøpt allerede i 1855. Tomtevalget var i seg selv en politisk handlig med et bygg som ble liggende rett mot slottet. Henrik Ibsen (1828 - 1906) uttrykte dette på følgende måte: "Folkets Gaard og Kongens Gaard / Over mod hinanden høine. / Ret som Frender to de staar / Ser hinanden ind i Øine". Konstruksjonen hadde tatt nærmere fem og et halvt år. Dette kan jo tyde på at Prindens gate 31 ble revet etter at Storingsbygningen stod ferdig. Den nevnte Wessels plass er oppkalt etter dikteren Johan Herman Wessel (1742 - 1785).  Plassen fikk dette navnet i 1891, men allerede i 1885 ble det avduket en statue av ham, laget av Carl Ludvig Jacobsen (1835 - 1923), på denne plassen som da var kalt for Stortingspladsen.

Ole Rasmussen hadde møbelforretning i Prindsens gate. Han hadde tydeligvis plukket opp et og annet av faren som var snekker på Jevne glassverk. Og han gjorde det nok rimelig bra. Men han har spedt på inntektene med å lage likkister. Dette skulle bli hans skjebne. Sommeren 1853 brøt det ut en koleraepedemi i Kristiania hvor 1.700 mennesker døde. Man antar at smitten kom til byen med en sjømann som i juli 1853 ankom Christiania med dampskipet "Nordkap". Det kom fra Helsingør hvor koleraen herjet. Sjømannen hadde sterk diaré og ble lagt inn på Rikshospitalet. De første som ble smittet, hadde befatning med sykehuset. Fra sykehuset har smitten blant annet kommet ut vannveien fra hospitalet ned til Pipervika. Prindsens gate var en av de hardest rammede. Nesten en tredjedel av byens befolkning ble smittet, men sykdommen var en avart av kolera, kolerine som ikke er fullt så dødelig. Den var allikevel dødelig nok for Ole Rasmussen.

En må nok gå ut i fra at det er hans bigeskjeft som likkistesnekker, som gjorde at han selv havnet i kisten. Den første i Kristiania som er offer for sykdommen, var gullsmed Hans Lemm (ca 1812 - 1853). Det kan jo tenkes at han benyttet seg av Ole Rasmussens likkiste. Han ble gravlagt på Ankerløkkens gravlund den 31. august 1853. Gravlunden lå mellom Nybrua og Ankerbrua ved Akerselva. Og Hans fikk raskt følge av flere. Den 1. september gravlegges tre nye og 2. september 4. Den 9 september er det Ole Rasmussen sin tur. Den 10. september ble snekkermester Ole Rasmussen gravlagt. Rundt midten av september, gravlegges det 10 kolerarammede om dagen. Men så begynte det å avta. Den siste gravlegges den 30. oktober. Heldigvis ble ingen andre i familien Rasmussen rammet av sykdommen.


Redigert annonse fra Morgenbladet


Prindsens gate

Prindsens gate var en stille og bakkete kjøpmanns- og håndverkerstrøk. Den var opprinnelig den nordligste av de øst-vest-gående gatene i det opprinnelige Christiania, og het til omkring 1700 Øvre Stræte. (Den gang var det Kirkegaten som het Prinsens gate).

Ole Rasmussen holdt til øverst i gaten i håndverkerstrøket som begynte der Maribobakken midt i bildet begynte å heve seg oppover.

Maribobakken er oppkalt etter grosserer og industrimann Ludvig Mariboe (1781-1841) som like etter 1810 fikk bygget den treetasjes bygningen på venstre side av gaten. Her har også matematikeren Niels Henrik Abel (1802 - 1829) hatt hybel. Den siste leieboeren var Revisjonsdepartementet før bygningen ble revet 1910. I dag er det telegraf- og telefonbygningen som holder til her. Og tvers over gaten på høyre side holder Steen & Strøm til.


Prindsens gate i 1860-årene.

Denne siden ble sist oppdatert 08.09.09