Rasmus Jensen Lysgaard (1781) Tipp-tippoldefar til Bente:

• Rasmus Jensen Lysgaard ble født den 2. april 1781 på Lysgaard, Faaberg, Oppland.
  Han ble døpt den 4. april 1781 i Faaberg, Oppland.
• Han var sønn av Jens Nielsen Bergebakken (ca 1743 - 1807) som ble gift i 1771 med Marit Halvorsdatter (ca 1750 - 1813).
• Han var den nest eldste i en søskenflokk på 7.
• Han ble gift den 3. april 1804 på Verket, Faaberg, Oppland med Guri Larsdatter Moen.
• Han fikk sammen med Guri følgende barn:
  • Jens Rasmussen (1804) fra Oudenhuus, Faaberg, Oppland.
  • Mari Rasmusdatterº (1806) fra Oudenhuus, Faaberg, Oppland.
  • Ole Rasmussen (1810 - 1853) fra Værket, Faaberg, Oppland som ble gift i 1841 med Christiane Andersdatter Sveaas (1811 - 1895) fra  Modum, Buskerud. De fikk 5 barn.
  • Maria Rasmusdatterº (1812) fra Jevne V, Faaberg, Oppland.
  • Elisabeth Rasmusdatterº (1815 - 1819) fra Værket, Faaberg, Oppland.
  • Anne Rasmusdatter (1818) fra Værket, Faaberg, Oppland.
  • Lisabeth Rasmusdatter (1823) fra Værket, Faaberg, Oppland som ble gift i 1847 med Hans Kristian Jensen Sæther (1812) fra Kabberudsæther, Nannestad, Akershus. De fikk 7 barn.
• Han hadde 12 barnebarn og 25 oldebarn.
• Antall registrerte etterkommere: 261.
  
  ºDet er foreløpig kun en antagelse at Mari og Elisabeth er datter av Rasmus og Guri. Dette fordi moren ikke står oppført ifm. dåpen. Men jeg kan ikke finne noen annen Rasmus som passer inn her.
   
• 1801 - Folketelling: Rasmus Jensen, 20 år, Drenge til glas-hytten, Jevne Glas Fabriqve, Faaberg, Oppland.
  
  
• Kilder:
  • Modum-slekter. Hjemme og i utfart. Drammen 2000. Per Auen Sveaas.
    Rasmus står oppført her på side 224 under referansenummeret *S13*. Sønnens svigerfar kommer fra gården Sveaas i Buskerud.
  • De gamle privilegerte Norske glassverker og Christiania Glassmagasin. G. E. Christiansen. Ascheoug 1939.
    Tredje bind om Norsk industris historie. Tar for seg Hadelands glassverk (1762), Skatmester Schimmelmanns glassverk (1779-1832), Jevne glassverk (1792-1835), Gjøvik glassverk (1806-1844), Høvik glassverk (Høvik verk) (1855-1933) og Drammens glassverk (1873).

Rasmus Jensen Lysgaard

Snekker Rasmus Jensen Lysgaard var født på gården Lysgaard, Faaberg, Oppland (der hvor OL-hoppbakken er nå). Faren, Jens Nilsen Bergebakken (ca 1743 - 1807) var husmann med jord på gården Lysgård på Fåberg i Oppland som var eid av Iver Eriksen Jevne (1749 - 1822), bror av den kjente eidsvoldsmannen Andreas Lysgård (1756 -1827).

De fleste av barna til Jens Nilsen døde som liten, så de har nok ikke hatt det så lett. Da Jevne Glassverk ble bygd i 1793, har familien som så mange andre i distriktet, sett dette som en kjærkommen arbeidsplass.

Jevne Glassverk

I boka "De gamle privilegerte Norske glassverker og Christiania Glassmagasin" av G. E. Christiansen finner vi historien til Jevne Glassverk. Og Rasmus Jensen er omtalt her 3 ganger.

Forhistorien til Jevne glassverk er en bedret økonomi i Norge. Dette gjorde at folk etterspurte bedre varer. Vindusglass av andre sorter og bedre kvalitet enn det som hadde vært produsert før, var det stor etterspørsel etter gjennom glassverkenes agenter. Spesielt "Lægerglass" var populært da det var av bedre og finere kvalitet enn "Fensterglasset" som ble produsert på Biri, uten at det kostet noe særlig mer. Etter litt frem og tilbake, ble det bestem å iverksette produksjon. Det var også litt frem og tilbake med lokasjonen til glassverket. Det måtte ha tilgang til 3000 favner ved årlig til en rimelig pris. Det måtte ligge beleilig til i forhold til transport og det måtte ha lett og rikelig tilgang til rå-aske. Men ikke mist måtte det ligge nær vassdrag med tilstrekkelig vannføring for stampeanlegget til verkets behov. Valget falt på gården Jevne som lå rett ved Rinda-elva. Elva hadde utløp i Mjøsa. Dermed hadde man løst transportproblemet. Så den 31. august i 1792 ble det undertegnet kontrakt mellom de norske glassverks administrasjon og eieren av Jevne, Halvor Jevne. Produksjonen var i gang.

Takket være de sosiale reformene Carsten Anker fikk innført for alle glassverkene, kan vi få en innsikt i hvordan Rasmus Jensen og familien hans hadde det. I forbindelse med folketellingen for 1801 så finner vi Rasmus Jensen som 20-åring med jobb som dreng på glasshytten på Jevne glassverk. I den nevnte boka står det også referert til 1801. Men her er Rasmus oppført som innbærergutt. Ellers er det ikke så store forhold. Det er 13 familier med totalt 77 mennesker. Det er totalt 5 innbærergutter. Hva denne jobben bestod av vet jeg ikke ennå selv om det ligger i navnet at de var hjelpegutter for de tyske glassblåserne. Disse hadde nok ikke alverdens lønn. Men de hadde på lik linje med alle andre på verket rett til gratis opphold og ved. Dette la alene grunnlaget for en rimelig sorgfri økonomi.

Etter noen år på glassverket har Rasmus sett seg ut sin utkårne. Men han kunne ikke uten videre gifte seg. Til dette måtte han ha direksjonens samtykke. Hvis han giftet seg uten deres tillatelse, ville han miste retten til gratis bolig og ved. Grunnen for dette pålegget var at direksjonen ønsket en kontroll med de utgifter et giftemål ville medføre med tanke på blant annet husrom. Men det var sjeldent at direksjonen gikk i mot et giftemål. Rasmus får samtykke og gifter seg på verket i 1804 med Guri Larsdatter Moen.

Det kan ved nærme granskning se ut som det er en del ekstraordinære forhold her som har påskyndet prosessen. Rasmus og Guri giftet seg i april og etter et usedvanelig kort svangerskap? får de en sønn nøyaktig 3 måneder senere. Og i tillegg er det ikke sikkert de bodde på verket i denne perioden. Bostedet er oppgitt til å være gården Oudenhuus (Audenhus) som er den samme gården jeg tror Guri kommer fra. Gården ligger like sør for glassverket.

Men på et tidspunkt er de flyttet tilbake til verket. Og Rasmus har nå sannsynligvis fått seg en ny stilling som snekker. Det er i alle fall det han står oppført som i 1814 i forbindelse med at Staten kjøpte Jevne Glassverk. Rasmus og Guri bodde i et våningshus av bindingsverk med bordtak. Huset var 9 alen langt, 8 alen bredt og 3½ høyt til taket. Det bestod av ei stue, et kjøkken, loft og kjeller med 3 hele fag vinduer og 1 halv fag vindu. I stuen var det en kakkelovn på 1½ etasje. Siden det var snekkeren som skulle bo her, var det i tillegg en redskapsbod med slipestein og annet utstyr. Sannsynligvis hadde de også en egen hage med grønnsaker og kanskje ei ku eller to. Og ellers hadde de bedre lønn en det som var vanlig på denne tiden. Så dette var starten på en økonomisk vekst for familien Jensen.

Ellers fikk familien kjøpt det de trengte av forsyninger på verket til en rimelig pris. Og melet kunne de male på den lokale mølla som den tidligere nevnte Halvor Jensen hadde fått satt opp som en del av avtalen med Jevne Glassverk. Men også de merket nødsårene i Norge fra 1811 til 1814. Da hadde Jensen-familien i lange perioder verken korn, malt eller gryn. Takket være en iherdig administrasjon, fikk de i januar 1813 sparsomme forsyninger som hindret direkte nød. Det var bygg og litt havre. Dette fikk Rasmus kjøpt for halv pris av den enormt høye innkjøpsprisen. Men det var allikevel en hard vinter for familien som hadde tre barn å brødfø. Først ut på høsten 1814 bedret forholdene seg.

10 år senere kjøpes glassverket opp av et Interessentskap. Bedriftens produksjon legges om og de skaffer seg nye fagarbeidere. Men de beholder Rasmus som snekker. Han gjør tydeligvis en god jobb. Dette året konfirmeres hans sønn (og Bentes tippoldefar) Ole seg på verket med karakter meget god.

De første årene til Jevne Glassverk var lønnsomme. Men det fikk stadig større konkurranse fra glassverkene i på Biri, Hurdalen og Jevnarker. Og problemene toppet seg da unionen med Danmark ble oppløst. I 1835 ble verket nedlagt. Dette betydde også at det var slutt for vår familie her. Om Rasmus har jobbet her helt frem til 1835 og om sønnen Ole Rasmussen også har jobbet her, vet jeg ikke ennå, men Ole ble gift på Modum og flyttet etter hvert til Kristiania.

Familien må ha blitt boende på Faaberg i alle fall noen år til. Yngste datteren Lisabeth er konfirmert her i 1839.Det kan tenkes at familien bosatte seg på gården Moug som ligger like ved glassverket. I 1851 døde en 60 år gammel Rasmus Jensen på Moug. Det er et par ting forhold her som indikerer at dette er en annen Rasmus Jensen, men det kan allikevel være vår tipp-tippoldefar. Jeg har teorisert rundt dette i forbindlese med hans hustru Guri Larsdatter Moen.

Kartutsnitt fra 1849 over midtre del av Oppland levert av Statens kartverk etter avtale med DIS-Norge
 

Bortsett fra de to døtrene som jeg er usikker på, ble de resterende barna konfirmert, men ut over Ole, har jeg foreløpig kun funnet ut av skjebnen til søsteren (E)lisabeth. Hun ble gift i Oslo med skreddermester Hans Kristian Jensen Sæther. I 1856 bodde de i Prinsensgate 31 i Oslo. Det var der Ole bodde inntill han døde av kolera 1853. Hans og Elisabeth fikk 7 barn hvorav minst to ble gift. Den eldste datteren ble gift med Løchstøer-familien fra Kristiansand og jeg har kontakt med etterkommerne av dem

Denne siden ble sist oppdatert 01.06.11