Slekten Røkås

Slektsnavnet Røkås kommer fra Vestfossen i Eiker, Buskerud, nærmere bestemt Hakavik. Tidligere var slektsnavnet Røkaas og det kan se ut som at noen i slekten bruker denne varianten også i dag. Det er andre steder og slekter i Norge som har dette navnet, men det er relativt sjeldent.

Det er Røkås-slekten jeg primært omhandler på denne siden, både for å finne opphavet til Røkås-navnet og fordi det er slektsforbindelser til min kones slekt fra Øvre Eiker i Buskerud. I den grad jeg finner ut av det, vil alle årstall ha linker til kirkebøker, folketelling og andre kilder slik at mine konklusjoner kan etterprøves. Jeg gjør oppmerksom på at personene omtalt her kan ha flere barn enn de jeg har funnet. Videre kan det være at de bruker slektsnavn eller andre slektsnavn enn det som jeg har ført opp her.

Kilder

En av utfordringene ved leting etter sitt opphav fra Eiker, er at det ikke er skrevet noen bygdebøker for området. Dermed må mer eller mindre starte fra bunnen av. Noen hjelpemidler finnes. 

• Norske Gardsbruk: 
  Det er gitt ut en serie over norske gardsbruk som dekker deler av landet. Norske Gardsbruk VIII dekker en del av Buskerud fylke inkludert Eiker. Den er fra 1948 og det er med utgangspunkt i dette tidspunktet at gårdene/brukene er beskrevet, det vil si størrelsen på dem, når byggene ble ført opp, eiere, hvem de er gift med, deres foreldre og deres barn samt når de overtok gården. Boken innleder forøvrig med litt historikk fra området.
   
  Dette kan være et godt utgangspunkt da familier ofte sitter på gårdene i flere generasjoner, men nedlagte gårdsbruk er ikke tatt med. Oversikten er heller ikke komplett. Dessuten vil det være plasser i tettsteder som ikke er tatt med. Det siste er nok tilfelle for Røkås som ikke er tatt med i den omtalte boken.
   
• Internettkilder som kirkebøker, folketellinger og pantebøker:
  Digitalarkivet er et fantastisk og unikt "oppsalgsverk" i verdenssammenheng - og den er gratis. Her finnes det masse kilder som er skannet inn, for eksempel alle norske kirkebøker og pantebøker, og mange kilder som avskrevet, for eksempel kirkebøker og folketellinger. Når det gjelder avskrift av kilder, så er "Eiker" en av de flinkeste i klassen. Flere privatpersoner har bidratt til å skrive av kilder som kirkebøker. Dette har vært til stor nytte i arbeidet med Røkås-slekten. Jeg har laget en oversikt med linker.
   
  http://www.asbjorn.info/Historikk/Buskerud/Eiker-kilder.htm
   
  Jeg skal snart få laget en oversikt over pantebøkene å begynne og studere dem da de utvilsomt vil kunne gi noen svar både i forhold til Braathen-slekten og Røkås-slekten.
   
  NB! Vær klar over at avskrevne kilder ikke kan betraktes som originalkilder og kan således ha mangler eller feil.
   
• Lokale historielag:
  Omtrent hver bygd har sitt historielag og flere av dem er flinke til å få ut sine kunnskaper på nettet. Her er også "Eiker" en av de flinkeste i klassen. Eiker Arkiv har et mangfold av ulike typer informasjon som er lagt ut på nettet og det er en meget aktiv nettside. En av de aktive her er Bent Ek som jeg har hatt utmerket samarbeid i relasjon til Braathen-slekten fra Eiker og som han selv har slektsforbindelser til (og som det vil gå frem etter hvert også Røkås-slekten). Bent Ek har også bidratt på mange måter med informasjon angående Røkås, både i forhold til stoff han har skrevet og med direkte bidrag etter mail-utveksling. Takker så mye.
  
  Historielag gav også ut informasjon før nettalderen. Fra Eiker har det og kommer det fremdeles mye skriftelig informasjon hvorav en er årbøkene Eikerminne. Undertegnede har flere av dem og de er som man vil se lenger nede, også kommet til nytte i jakten på Røkås-slekten.
   
• Slektssider:
  Det er flere som ser nytten av å legge ut sin viten om slekten sin på nettet. Det er for det første en fin måte å informere resten av slekten om deres felles opphav, men min erfaring (gang på gang) er at det er en ypperlig måte å få kontakt med mer eller mindre fjerne nålevende slektninger uansett hvor de måtte bo i verden etter at de har for søkt opp sine besteforeldre på nettet og på den måten finner slektssidene som ligger ute på nettet.
  
  Jeg har funnet to slektssider som har forbindelse til Røkås-slekta:

  Roar Hetty (1963) fra Nedre Eiker har laget en nettside som kalles "Slekt forfedre Roar Hetty". Hans oldemor var Anne Sørine Syvertsdatter Røkås (1837) som var den yngste søsteren til Anne Røkås tippoldefar Johannes Syversen Røkås (1829 - 1914). Det betyr at Roar og Anne er femmenninger.

  Tomas Mikal Lind Eagen (1969) fra Oslo har foreldre som er født i USA. Halvparten av slekten kommer derfra men moren Anne Lind fra Ames, Iowa, USA har norske aner. Hennes tippoldefar var Anne Røkås tippoldefar Johannes Syversen Røkås (1829 - 1914). Det betyr at Anne er firmenning til Anne Røkås. Anne har for øvrig også slekt i Søgne. Hennes 3. tippoldemor er Anne Marie Jansdatter Høllen (1770) fra Søgne, Vest-Agder som var gift med Nicolai Pedersen Koch (1760 - 1796) fra Kristiansand som drev et gjestgiveri i Høllen.

• Kart:
  Bruk av kart på nettet er en utfordring i Norge. Bortsett fra en del gamle oversiktskart så kan man ikke uten videre bruke det kartmateriellet som stat og kommune har på nettet og legge det inn på sine egne sider. Dette er veldig beklagelig i forhold til å kunne orientere andre om de stedene/gårdene man skriver om. Dessuten mener jeg at dette er grunnleggende galt da vi faktisk betaler av våre skattepenger for at det offentlige skal lage kart (blir noen med på en folkeaksjon?). (For Kristiansand og omegn har jeg måte selv laget et detaljert kart for å fritt kunne buker det - litt av en jobb). Jeg skal allikevel se om jeg kan få bruke et kart i denne forbindelsen.

Slekten Røkås fra Øvre Eiker i Buskerud

Slektstreet over viser bare 3 generasjoner. Erfaringsmessig må en minst 5-6 generasjoner bakover for å få oversikt og kunne se utviklingen av slekten. Så er også tilfelle her. Derfor tar jeg for meg Anne Røkås tipp-tippoldefar Syver Hansen (1793) og hans nærmeste slekt.

Syver Hansen (1793) fra Vestfossen, Eiker, Buskerud er sønn av Hans Johnsen (ca 1761) og Barbara Ingebretsdatter (ca 1759). I folketellingen 1801 er de bosatt på Vestfossen i Eiker, Buskerud. Hans Johnsen står oppført som bordfører uten jord. Han er med andre ord en industriarbeider. Hans og Barbara ble gift i 1787 i Eiker, Buskerud og fikk minst to barn. Ut over dette kjenner jeg foreløpig ikke til opphavet til Hans og Barbara.

Syver Hansen ble gift i 1816 i Eiker, Buskerud med Anne Sofie Olsdatter (1794) fra Vestfossen, Eiker, Buskerud, datter av møller ved Fossesholmen brug Ole Johansen (ca 1773) som ble gift i 1793 i Eiker, Buskerud med Olene Hansdatter (ca 1770) og fikk 10 barn. Jeg kjenner heller ikke foreløpig til deres opphav, men de bor på Vestfossen i 1801.

Syver og Anne Sofie fikk følgende barn:

• Birte Oline Syversdatter Røkås (1816) fra Fossesholm, Eiker, Buskerud som ble gift i 1840 i Eiker, Buskerud med Christen Bjørnsen (1820) fra Drammen, Buskerud. De bosatte seg i Skoger, Vestfold og fikk 7 barn.
• Barbra Syversdatter Røkås (1818) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud som ble gift i 1849 i Eiker, Buskerud med Christen Jacobsen (1819) fra Kulstuen, Hof, Vestfold. De fikk 4 barn.
• ºKirsti Syversdatter Røkås (1820 - 1844) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud.
• Hans Syversen Røkås (1823 - 1885) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud som ble gift i 1856 i Hof, Vestfold med Anne Kirstine Olsdatter (1836 - 1885) fra Høijord, Hof, Vestfold. De fikk 8 barn.
• Ole Syversen Røkås (1825) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud som ble gift i 1854 i Sandsvær, Buskerud med Maria Torkelsdatter (1829) fra Hvambseie, Sandsvær, Buskerud. De fikk 4 barn.
• Syrene Syversdatter Røkås (1828 - 1828) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud.
• Johannes Syversen Røkås (1829 - 1914) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud som 1. gang ble gift i 1855 i Eiker, Buskerud med Gunild Maria Larsdatter (1831 - 1861) fra Holtungen, Eiker, Buskerud. De fikk 2 barn.
  Johannes ble 2. gang gift i 1863 i Eiker, Buskerud med Maren Christine Paulsdatter Sand (1835 - 1893) fra Sand, Eiker, Buskerud. De fikk 5 barn hvorav den eldste er Anne Røkås oldefar Petter Johannesen Røkås (1863) som er med i slektstreet vist over.
• Anne Sørine Syversdatter Røkås (1832 - 1833) fra Masteborgen, Eiker, Buskerud.
• Andreas Syversen Røkås (1834) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud som ble gift i 1863 i Hof, Vestfold med Boel Marie Knudsdatter (1844) fra Eidsfoss, Hof, Vestfold. De fikk 5 barn.
• Anne Syrine Syversdatter Røkås (1837) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud som ble gift i 1863 i Eiker, Buskerud med Olaus Christoffersen (1837) fra Løvås, Hoff, Vestfold. De fikk 4 barn.
  
  ºJeg finner ikke konfirmasjonen til Kirsti. Derimot er det konfirmerte en 15 år gammel Berte Syversdatter i 1835, bosatt på Masteborgen, datter av Syver Hansen og Anne Sofie Olsdatter. Hun er altså født ca 1820. Jeg antar at det er en feilregistrering (som ikke er uvanelig i kirkebøkene) og at det egentlig dreier seg om Kirsti.

Stedet Mastebogen /Hakavik

Mastebogen er et bruk som ligger ved Hakavik i Øvre Eiker som ligger på vestre side av innsjøen Eikern. Bruket lå opprinelig under Fossesholmens gård. Denne gården var hovedgården til Foss-godset på ca. 200 000 mål som strakte seg fra Hof i Vestfold, nedover begge sider av Eikern og ut til Drammensfjorden. (Dansken og lensherren Peder Hanssøn Litle (1504 - 1550) som samlet godset, skal i følge Braathen-sagaen være forfedre til en del av slekten via Ek-grenen og kan således også muligens være forfar til Anne Røkås). Hakavik er kanskje mest kjent i forbindelse med Hakavik Kraftverk. Det ligger mange gamle bilder på denne nettsiden som er en del av nettsidene til Hakavik Lysmalerverksted HLMV.

Anne Røkås tippoldefar Johannes Syversen Røkås (1829 - 1914) og hans brødre er født på Mastebogen, men som jeg har skrevet i forbindelse med stedet Røkas kan det være at de egentlig er født på plassen Røykaas/Røgaas under Mastebogen.

Jeg antar det er Hakavik velforening som har lagt ut litt bilder fra stedet. Det er også en del bilder i tilknytting til nettsiden for M/S Eikern som er en charterbåt man kan ta en tur på Eikern med.

Stedet Røkås

Nøyaktig plassering av Røkås er jeg usikker på. I matrikkelutkastet av 1950 finner vi Røkås som bruk nr. 124 under gnr. 39 Fossesholm. Dette må være i "sentrum" av Fossesholm, men som man ser av intervjuet lenger nede med Edvard Hansen Røkås (1864), står det at han er født i Røkaas ved Hakavik i Øvre Eiker. Dermed er vi på samme området som Mastebogen. I motsetning til Mastebogen er nok ikke Røkås et eget bruk. I intervjuet med Kristian Røkås (1888 - 1970) står det at hans farfar Hans Syversen Røkås (1823 - 1885) var født på plassen Røykaas i Mastebogen i 1823 og bodde der. I kirkeboken står det at han var født på Mastebogen, men dette kan altså tyde på at han og hans søsken var alle født på plassen Røykaas/Røgaas under Mastebogen. Så har de senere tatt med seg dette navnet til stedet de bosatte seg i Fossesholm.

Jeg sendte en mail til førnevnte Bent Ek. Han kom med en hyggelig tilbakemelding inkludert et kart som var utarbeidet av en Arne Thorkildsen. Her er det satt ring rundt to plasser i Hakavik "sentrum" som bærer navnet Røgås. På den ene plassen er det fremdeles et hus - det vi si på gnr. 115, bnr. 77 - Kontorbakken. Den andre plassen er i tilknytting til gnr. 115, bnr. 115, men som muligens var gnr. 115, bnr. 33 (samme bruksnummer som Mastebogen skole) før hvis en ser studerer Arne Thorkildsens boplassregistrering.

Kart over Mastebogen utarbeidet av Arne Thorkildsen

Slekter på Røkås

Første gang jeg finner Røkås i forbindelse med kirkebøkene i Eiker er i 1829. Det er ei Helene Marie Nilsdatter som er født på Rygaas, datter av Nils Hansen og Kari Larsdatter. Helene får 4 søsken til, alle født på Røgaas, den siste i 1841. Broren Hans Nilsen (1832) ble konfirmert i 1848 da familien var bosatt på Marknerud. Det er da oppgitt at han var født på Røgaas. Hvor denne familien kom fra og hvor de ble hen, har jeg ikke funnet ut av, men det kan se ut som at det var denne familien som introduserte navnet Røkås i Eiker.

I 1840 ble det konfirmert en Nils Rasmussen (1826) på Røgaas, sønn av Rasmus Arnesen og Marte Marie Nilsdatter.

Første gang jeg finner stedsnavnet Røgaas i forbindelse med Annes familie, er i 1849 i forbindelse med konfirmasjonen til Andreas Syversen Røkås (1834).

(Jeg skal også prøve å finne ut av når familien forlot Røgaas).

Slekten Røkås i Vestfossen

Røkås/Røkaas-navnet etter denne slekten er nok i bruk i et visst omfang den dag i dag. Hans og Johannes far, Syver Hansen (1793) fikk  som vist over 10 barn hvorav fire er sønner. Jeg har funnet 116 etterkommere av ham, men det er garantert atskillig flere. Nåværende generasjon er femmenninger til Anne Røkås. Om noen av dem fremdeles bor på Vestfossen, vet jeg ikke, men de har i alle fall bodd her i lengre tid. Jeg har funnet slekt i Hokksund som jeg skal ta kontakt med. Kommer tilbake til det.

Vestfossen var tidligere et industristed. Det begynte med sagbruksdrift med utgangspunkt i Fossesholm herregård og basert på vannkraften i området. Etter hvert kom andre typer industri som Vestfoss Cellulose og Fredfos Uldvarefabrikk. Det er disse forholdene som har dannet grunnlaget for Røkås-familien som har hatt diverse jobber tilknyttet denne industrien. Rundt 1970 ble Vestfossen rammet av industrikrise og fabrikkene ble nedlagt.

Den fønevnte lokalhistoriker Bent Ek har laget en oversikt over "Hvem som bodde på Haugen?", det vil si Fossehaugen under Fossesholm ved Vestfossen. Dette dreier seg om husmannsplasser som etter hvert ble skilt ut fra Fossesholm. I Omstedsgate 6-8 bodde i 1875 Johannes Syversen Røkås (1829 - 1914). Dette er tippoldefar til Anne Røkås. Johannes som antakelig bodde her allerede fra 1855 da stedsnavnet Røgaas er oppgitt ved hans giftemål. I 1865 står det bare at han bodde på strandstedet Vestfossen, men det er nok Røkås det dreier seg om. I flere forbindelser brukes bare Vestfossen som stedsbetegnelse når det egentlig er Røkås. I følge Bent Ek bodde Johannes her fremdeles i 1900. Det må være et nytt hus da det gamle måtte rives eller flyttes rundt 1887 for å gi plass til et nytt gateløp. I 1905 ble huset solgt til leieboer Martin Larsen (1855) fra Eiker, Buskerud. Det er denne familien som fremdeles eier huset. I 1900 hadde huset nr. 141 mens Bent Ek opererer med nr. 154 på dette huset. Hva dette kommer av, må jeg komme tilbake til, men jeg har flere steder sett at hushummerne endre seg i løpet av husets levetid. 

I 1875 er det også et annet hus med navnet Røgaas. Det er Johannes eldre bror Hans Syversen Røkås (1823) som bodde her. I 1865 bodde han på Hagevigeie.

En av sønnene til Hans Syversen Røkås, Edvard Hansen Røkås (1864), kjøpte i 1906 hus nr. 147 "Fjellstad" (Cappelens gate 5). Om det er her de bor allerede i 1900, er jeg usikker på, men innholdet i intervjuet av ham lenger ned tyder på at det ikke er det. Datteren Alma Røkås (1889 - 1970) og hennes mann Harald Eriksen (- 1955) overtok huset i 1949 da eiendommen ble utskilt med eget bruksnummer. I 1955 overtok sønnen Arvid Henriksen huset. Omkring 1980 solgte han huset til Knut Karlsen som bor her i dag.

Den tredje sønnen til Syver var Andreas Syversen Røkås (1834). I følge Bent Ek var han i 1875 bosatt i Hus nr. 148 i Vestfossen. Han bodde her fremdeles i 1900. (I folketellingen har huset husnummer 142). I 1932 ble eiendommen skilt ut med eget bruksnummer og sønnen Alfred Martinius Røkås (1877 - 1947) fra Vestfossen, Eiker, Buskerud overtok huset. Etter hans død ble huset i 1954 kjøpt av Arne Brattås (1915 - 1992) hvis slekt fremdeles eier huset.

Den fjerde sønnen til Syver var Ole Syversen Røkås (1825). Datteren Anne Helene Olsdatter Røkås (1858 - 1949) ble gift med maler Olaus Tollefsen (1857 - 1925) fra Eiker, Buskerud. I følge Bent Ek overtok Olaus foreldrenes hus nr. 170 (Cappelensgate 12) i 1895.

Intervju med Edvard Hansen Røkås

Edvard Hansen Røkås (1864), fetter til Annes oldefar og som er nevnt lenger oppe, ble omtalt i Drammens Tidene den 8. september 1954 da han fylte 90 år. Han levde som mange i sin slekt lenge. Det er bilde av ham i avisen. Jeg gjengir intervjuet her:

Edvart H. Røkaas, Vestfossen, fyller 90 år fredag 10. september. han er født i Røkaas ved Hakavik i Øvre Eiker og kom tidlig ut for å tjene til livets opphold, først som gårdsarbeider på forskjellige plasser og kom til Vestfossen i slutten av 1880 årene. Han fikk arbeid ved den nystartede Vestfoss Celulosefabrik, hvor han var til han gikk av med pensjon for ca. 20 år siden. Røkaas arbeidet det meste av den tid han var ved cellulosefabrikken som syrekoker, og det kan være en meget ubehagelig jobb å ferders år ut og år inn i den intense syrelukten. Usunt kan det i hvertfall  ikke være, det er den staute jubilanten det beste bevis for. Fødselsdagsbarnet er ved meget god helse og følger interessert med i det som rører seg i tiden og han ser fram til at avisen skal komme. Under en prat vi hadde for en tid siden ga han utrykk for at det nok hadde sine vanskeligheter å få endene til å møtes i gamle dager, men han hadde da greid å forsørge kone og fire barn på en tilfredsstillende måte og ikke nok med det, han hadde sitt eget hus i Støa allerede i begynnelsen av 1900 årene. Dette ble solgt til cellulosefabrikken som trengte plass til sitt tømmerinntak. Han flyttet da til Haugen og har siden bodd der. Huset overdro han for noen år siden til sin eldste datter og hennes mann og det er hos disse han nyter sitt otium. Røkaas har aldri fått tid til å delta i det offentlige liv, han syntes han hadde nok med å hegne om sin familie men det er ikke dermed sagt at han ikke fulgte med i det som bygdens fedre stelte med. Observer.

En drukningsulykke i Eikern av Kr. Røkaas

Bror til Anne Røkås tippoldefar, Hans Syversen Røkås (1823 - 1885) fra Mastebogen, Eiker, Buskerud ble gift i 1856 i Hof, Vestfold med Anne Kirstine Olsdatter (1836 - 1885) fra Høijord, Hof, Vestfold. Som vi ser så døde Hans og kona samme år, og studerer man kikreboka ser man at de døde samme dag. Som dødsårsak er det oppgitt druknede i Ekeren. Under anmærkninger står følgende:

Hans Syversen var paa hjemveien om aftenen i mørket, han skjøv sin kone paa en kjelke og de kom ud i abendt vand ved Hagevigelven.

I Eiker Historielag Årbok 1971 er det en artikkel skrevet av Kristian Røkaas (1888 - 1970). Han forteller om sine besteforeldre Hans og Anne Kristine som druknet på vinteren i Eikern på vei hjem fra Vestfossen. Jeg har fått tillatelse til å gjengi artikkelen her:

   Eikern er ofte svært uberegnelig med isforholdene om vinteren. Den legger seg ikke før langt på vinteren, og i milde vintre kanskje ikke i det hele tatt. På grunn av det urolige vann, er det vanlig at det dannes åpne, tildels store råker. De forekommer uventet og på nye steder. I gamle dager var det jo dårlige veger langs Eikern og det var da en god del trafikk på Eikern, om sommeren med robåt, om vinteren med slede eller kjelke. Det var derfor om å gjøre å være kjent med de farligste stedene, særlig med hensyn til råkene.
   I en artikkel i Kongsberg Adresse nr. 31 for 12 mars 1885 er omtalt en drukningsulykke som inntraff den 3. mars det år. Det var min farfar Hans Syvertsen Røkaas og hans hustru Anne Kristine (min farmor) som druknet samtidig i Eikern. Farfar var født på plassen Røykaas i Mastebogen i 1823 og bodde der. Eiendommen er for lenge siden utlagt. Farmor var født på Høijord i Hof i 1837, datter av Ole Kristensen som i 1839 kom til Eid og 7 år senere til Søndre Hesthammer.
   Farfar og farmor var på hjemveg fra Vestfossen, han gikk på skøyter og dro henne på en kjelke sammen med en melsekk. Det var om kvelden, og det hadde antakelig begynt å mørkne. Da de kom så langt som til stedet der Hakavikelven går ut i Eikern, altså ganske nær hjemmet, var det åpent vann, og her havnet de i vannet. Dagen etter fant de kjelken og melsekken, og farmor, heter det, hadde klamret seg fast der uten å gå til bunns. En må vel gå ut fra at hun hadde frosset i hjel. Farfars lik fant de først fredagen etter. Inne på land hadde de hørt nødrop, men hadde ikke lagt noe brett på det. Det satt igjen 3 uforsørgede barn. I alt var det 8 barn, min far som var født i 1957, var den eldste. De forulykkede ble begravet på Fiskum kirkegård.

Jeg har gjengitt artikkelen ordrett, men det står her at Kristian Røkås sin far var født i 1957. Det korrekte er at Syvert Hansen Røkås ble født i 1857. Han ble for øvrig gift i 1886 med Ingeborg Maria Helliksdatter (1865) fra Skjelbredeie, Eiker, Buskerud. Det ser ut som de fikk to barn hvorav eldstemann, Hans Syvertsen Røkås (1886 - 1956) er født på Mastebogen - altså i Hakavik, mens Kristian er født på Gislerud i Eiker, Buskerud som er gnr. 115, bnr. 34 som ligger like nord for Hakavik. Dermed er det mulig at det var denne familiegrenen som var de siste i familien som bodde i Hakavik. Familien flyttet etter hvert til Kongsberg, Buskerud hvor Syver ble skogformann.

I matrikkelutkastet av 1950 finner jeg en Arthur Røkås på gnr. 115, bnr. 44 Skogly. Dette bruket ligger på motsatt side av Eikern. I 1895 ble det født en Artur Røkås, barnebarn av Hans Syversen Røkås. Han ble gift i 1916 med Lilly Bergitte Johnsen (1895) fra Kristiania. De fikk datteren Else Mathea Røkås i 1916 som ble gift i 1942 med cellulosearbeider Nils Martinius Olsen (1911 - 1989) fra Vestfossen, Eiker, Buskerud.

Diverse slektsforhold til Øvre Eiker, Buskerud

Anne Røkås slekt på farens side kommer som vist fra Øvre Eiker, Buskerud. Hennes tippoldefar Johannes Syversen Røkås (1829 - 1914) er som nevnt født på Hakavik Hans første kone Gunild Maria Larsdatter (1831 - 1861) er fra Holtungen i Eiker. Dette er også en gård som ligger i Hakavik. Han er med andre ord gift med nabojenta, men det er hans neste kone som er tippoldemor til Anne Røkås. Maren Christine Paulsdatter Sand (1835 - 1893) er fra Sand i Eiker, Buskerud. Gården Sand ligger like sør for Fossesholm. Hennes slekt kan føres bakover mot flere kjente slekter i Øvre Eiker som Stenshorne og Busland. Dette gjør at hun er i slekt med min kones slekt på flere måter. Den nærmeste slektsrelasjonen går via hennes tredje tippoldefar Syvert Larsen Busland som er min kones 7.ende tippoldefar. Dette medfører videre at Maren er seksmenning til min kones oldemor Martha Tiorna Pedersdatter Braathen (1853 - 1939) som ble gift med Carl Oscar Rasmussen (1847 - 1928). Dette er jo litt morsomt med tanke på at det var på Carl og Marthas hytte i Skurdalen at jeg begynte å forske på Anne Røkås slekt.

Nordby i Eiker, Buskerud

Anne Røkås oldefar Petter Johannesen Røkås (1863) fra Vestfossen, Eiker, Buskerud ble gift i Drammen i 1884 med Andrea Kristensdatter Nordby (1861 - 1905). Gården Nordby ligger i Lier, Buskerud. Hva slags tilknytting Andrea hadde til denne gården er jeg foreløpig usikker på. Gårdshistorien for Lier er lagt ut på nettet og her finner vi gården Nordby, men jeg finner ikke noe om familien her. Derimot finner jeg Andreas far, bestefar og oldefar i tilnytting til gården Øvre Opsal, bnr. 19 Opsalhaugen. Uansett bør en merke seg at en bror av Andrea, Peder Kristensen Nordby (1854) også er forfar til Anne Røkås (se slektstreet).

Slekters gang

Petter jobbet som sagmester i Drammen. han forsetter således farens fotspor. De tre første barna til Petter og Andrea er født i Drammen, blant annet Anne Røkås farfar Aksel Røkås (1890 - 1972). Fra 1895 har Petter flyttet til Vardal i Oppland hvor han forsatte som sagmester og de resterende 4 barna ble født her. De er født i Hunn (Hunndalen) som i dag er en forstad til byen Gjøvik. Her lå Mustad fabrikker og Totens cellulosefabrikk, altså et industristed.

Kort fortalt fulgte også Petters sønn og Anne Røkås farfar Aksel Røkås (1890 - 1972) i sine forfedres fotspor og ble sagmester i Kongsberg, Buskerud etter at han hadde giftet seg i 1914 i Eiker, Buskerud med Tordis Marta Larsen (1894 - 1977) fra Vestfossen i Eiker. I Kongsberg ble Annes far Per Gunnar Røkås (1928 - 1993) født i Baneveien. Han utdannet seg som arkitekt i Trondheim, Sør-Trøndelag hvor han var bosatt hos familien sin, det vil si Karleif Dahl-Andersen (1896 - 1973) fra Trondheim, Sør-Trøndelag som var gift med en kusine av faren, Astrid Nordby (1895 - 1985) fra Trondheim, Sør-Trøndelag. Dette endte med at Per giftet seg med Karleif og Astrids datter og Pers tremenning Bodil Dahl-Larsen (1932). De flyttet til Kristiansand og resten blir etter hvert mer historie.

http://www.asbjorn.info/slekta/Divslekter\Slektstre_Rokas.htm