Fjellodden Barnehage / (Møglestue)

Fjelloden er den første gården man kjenner til i Suldalen. Den ble bygd av Thorkild Johannes Nilsen (1817 - 1885), sønn av Nils Olsen Veka (1791? - 1865) som kom fra Suldal i Rogaland. Faren Nils kom til Kristiansand i forbindelse med at han skulle tjenestegjøre ved 1st. comp. av Det Christiansandske Gevorbne Musqeteer Corps. I Kristiansand ble Nils gift i 1817 med Gunhild Thorkildsdatter Monen (1792 - 1831) som kom fra Holum i Vest-Agder.

 
Slekten Suldalen i dag

Jeg har klart å rote meg fram til en stor nålevende etterslekt av den første familien i Suldalen. Jeg har foreløpig funnet 128 etterkommere av Nils Olsen Veka. I den forbindelsen hadde jeg et meget hyggelig besøk hos Øistein Johannessen som er tippoldebarn til Thorkild Johannes Nilsen. Han kunne fylle ut mye detaljer om slekta, men han viste ingen ting om Suldalen bortsett fra at slekten hadde bodd der. En grandtante av ham hadde fortalt masse om Suldalen til alle i slekta som "orket å høre på", men som i de fleste andre familier er dette tapte eventyr. Sukk!

Familien med aner fra Suldal har i alle fall bodd her fra 1848 til 1925. Jeg vet ikke om noen etterkommere som bor i Suldalen i dag, men det bor flere i Kristiansand. Foruten ovennevnte Øistein Johannessen, kan jeg nevne byansikter som fotograf Ivar Hamre og tidligere Start-trener og politiker Karsten Johannessen. Jeg må innrømme at jeg hoppet litt i stolen da jeg fant frem til Karsten Johannesen. Han og broren Ivar, bodde i Henrik Wergelandsgaten 50 frem til 1836, samtidig som min mor bodde i Henrik Wergelandsgaten 50b. De lekte sammen her, så mine besteforeldre har utvilsomt hatt kontakt med Suldalsfamilien før de selv flyttet opp her. Det kan tenkes at de har vært på besøk i Suldalen. Jeg har hatt en telefon med Ivar Johannessen som kunne bekrefte mye av disse forholdene.

Men den neste forbindelsen mellom våres familier får en nesten til å krype under den førnevnte stolen. Selv om jeg ikke hadde truffet Øistein Johannessen før, viser det seg at vi har mange "forbindelser". Min far, Trygve Karlsen fra Flekkerøya og Øistein Johannessens far, Lars-Petter Johannessen, kjente hverandre gjennom Falconbridge hvor de begge jobbet. Min bestefar Karl Gustav Olsen (1885 - 1971) fra Flekkerøy, hadde en kusine Aase Kathrine Osmundsdatter Tangvall (1870 - 1984) som pleiet Gunvor Andersdatter Skoddan (1828 - 1915). Hun er tippoldemor til Karsten Johannessen, og leter jeg godt finner jeg også direkte slektsforbindelser mellom våre familier. Min far er nimenning til Øistein og Karsten Johannessen. Jeg tror vi stopper der.

Jeg har for øvrig laget en oversikt over Suldalen-slekten under mine sider om Kristiansand på Internett.

[Jeg har valgt å dele perioden på Møglestue opp i tre deler. Den første delen ta for seg den opprinnelige Suldalsfamilien. Den andre delen tar for seg en epoke da det bodde diverse familier her. Den siste delen omhandler min egen families epoke på Møgelstue.]
 

1848 - 1925 

• 1848
  
  Jacob Mørch ved leiekontrakt bortleiet en del til Johannes Nilsen på sin, hans kones og barnas levetid mot årlig avg. de første aar 9, senere 19 spd. Datert 3. januar 1848, tinglyst 11. desember 1849.
  Grims eier berettiget til at drive tømmer over eiendommen.
  
  Pantebrevet som står i pantebok nr. 11 kan leses her. (Panteboken finnes på Statsarkivet i Kristiansand).
  
  Thorkild Johannes Nilsen Suldalen får skilt ut en tomt i 1848. Denne består av to udyrkede jordstykker som er bevokst av furutrær. Disse kan han felle for å få tømmer til husbygging. Dette tyder på at det ikke har vært noen hus her før. Dette er således den første gården som ble bygd her. Den betegnes senere som Møglestue etter området med samme navn. Johannes Krossens stykke er også brukt om eiendommen. Johannes kalte seg selv kun for Krossen. Først ved hans død står han oppført som Johannes Nilsen Suldalen.
  
  I pantebrevet står også beliggenheten til jordstykkene beskrevet. Det ene stykke strekker seg fra Daleheiens sydligste Spidse vestefter langs under Fjeldet paa nordre side af Møllevandet mod Grokjønsmyren til et i Fjeldet indhugget M÷. Daleheiens sydligste Spidse må være den sydligste spissen av Groknuten. Så følger det dalen innover på nordsiden av Møllevannet og fjellet. Her ligger "jernbanehusene" i dag. Tomten ender inne ved Grokjønsmyren. Denne eksisterer ikke i dag, men må ha vært ei myr som lå i nedkant av Grotjønna før tjønna var demmet opp. Her skal tenget M÷, være hugget inn i fjellet. M står kanskje for Mørch. Herved loves 100 kr i finnerlønn til den som kan påpeke hvor denne M'en er. Det står ikke hvor grensen går her på sydvestsiden av dalen, men jeg antar den følger bekken som går parallelt med postveien.
  
  I kartet fra 1871 er det tegnet inn en låve på dette området. Kartet er noe unøyaktig i terrengbeskrivelsen, så jeg antar at låven er den som etter hvert ble ombygd til Møglestue gård. 
  
  Det andre jordstykke ligger på Westsiden af Møllevandet og paa østre Side af Postveien ligeover for det saakaldte Madm Fredrik Morchs Stykke. Dette er odden som stikker ut i Møllevannet, i dag kaldt for Fjellodden. Det grenser mot madam Fredrik Mørchs stykke. Jeg har ikke sett denne betegnelsen andre steder, men dette må være Schaarups stykke som Karen Friderichsdatter Mørch (1784 - 1856) fra Kristiansand, Vest-Agder arvet av faren Friderich Mørch (1752 - 1808) fra Kristiansand, Vest-Agder i 1819. Dette stykke strekker seg på motsatt side av postveien langs heia ned mot Krossen.
  
  I kartet fra 1871 er gården som først ble kaldt for Møglestue tegnet inn. Av kartet kan det se ut som at karttegneren har gitt de to gårdene som ligger her navnet Suldalen, men dette navnet har aldri gårdene hatt offisielt selv om det er brukt i noen senere ikke originale kilder.
  
  Eiendomsbeskrivelsen viser at det som i dag er Fjellodden og det som etter hvert ble den nå revne gården Møglestue, var begge leid av samme familie.
   
  
  Hvordan havnet familien fra Suldal i Suldalen?
  
  Før vi ser hva som skjer med Møglestue, kan vi filosofere litt over årsaken til at Johannes Nilsen havner nettopp her. Det er nok ikke helt tilfeldig. Svigemora til Johannes, Engel Gurine Sørensdatter Mæbø (1789 - 1868) fra Kristiansand, Vest-Agder, var datter av skipper Søren Engelsen Mæbø (1758 - 1839) fra Mæbø, Flekkerøy, Oddernes, Vest-Agder. Søren jobbet for Ole Jacob Pedersen Mørch (1810 - 1873) fra Kristiansand, Vest-Agder og var også gode venner med Mørch-familen. Det er skrevet mye om skipper Engelsen, så han skal jeg komme tilbake til.
  
  Giftemålet med Flekkerøy-slekten medfører forøvrig at det ikke bare er gjennom min mor jeg finner bånd til Suldalen. Min far fra Flekkerøya er i slekt med Søren Engelsen Mæbø. Og apropos slekt. Møch-slekten kan spores tilbake til Nils Bugge (-1359) i Danmark som har etterslekt i store deler av Norge.
  
  Engel Gurine Sørensdatter Mæbø fikk barn med tre menn. Hun ble første gang gift i 1810 med Eilert Stiansen Mæbø. De fikk tre døtre. I 1821 fikk hun Henrikke med maler Henrik Jahnsen Hausmann (1796 - 1850) fra Risør, Aust-Agder. De var ikke gift. Henrik hadde en måned før Henrikkes fødsel, giftet seg med Ellen Dorthea Osmundsdatter (1797) fra Kristiansand, Vest-Agder (Henrikke har således mange halvsøsken med etterslekt). Det var antakelig derfor at de lot barnet bli døpt i Tveit kirke. I 1822 ble Engel Gurine gift med soldat Lars Larsen (ca 1790) som antakelig er fra Eiken. De fikk en sønn mens de bodde på Lahelle på Lund.
  
  Lars skal i følge Flekkerøyboka til Rudolfsen skal ha bodd på Klappane eller Krossen. Dette gir rom for spekulasjoner. Klappane og Krossen er så og si nabo til dagens Suldalen. Engel har altså bodd i området før svigersønnen Thorkild Johannes Nilsen giftet seg i 1845 med datteren Henrikke. Det kan tenkes at Thorkild og Henrikke bodde hos Engel de tre første årene. I denne perioden kan de ha sett seg ut Suldalen som en gunstig sted å slå seg ned. Med Engel Gurines kontakt med Mørch-familien, så har dette gått i boks. (Jeg har ikke foreløpig kunne konstatere at familien har bodd i dette området).
  
  Videre er det ikke uvanlig på denne tiden at foreldrene eller svigerforeldrene bor i huset til neste generasjon. Mer uvanelig er det å finne både foreldre og svigerforeldre som "leieboere", men Nils Olsen Veka og Engel Gurine Sørensdatter Mæbø kan være gamle bekjente. Nils Olsen Veka jobbet i hæren i 1822. Det samme gjorde mannen til Engel Gurine, Lars Larsen, så Lars og Nils kan være kammerater. Og på en eller annen måte må jo deres barn ha truffet hverandre, kanskje fordi foreldrene kjente hverandre?
  
  Det må for øvrig sies å være en god avtale Johannes inngår med Jacob Mørch. De skulle beholde stedet ut barnas levetid. Nå kan det være mer enn bare familievennskap som har gitt Johannes denne muligheten. Mørch-familiens formue var dalende. De trengte inntekter og Møglestue var den første av flere utleieforhold. Hvordan byborgerne så på dette, hadde vært interessant å vite. De hadde rett til en viss utnyttelse av utmarken som ble innvilget allerede under byens grunnleggelse. Riktignok står det i kontrakten at det er en Selvfølge at Fæsteren med Hensyn til ovenomhandlede Jorsdstykker er underkastet de samme Forpligtelser til Byen hvad Gresningsretten for Byens Kreature angaar om Gaarden Grims øvrige Mark, men Johannes forpliktet seg til å gjerde inne sine to jordstykker og dermed begrense adgangen til dem.. En kan jo spørre seg om Mørch-familien egentlig kunne leie bort grunn som byborgerne skulle ha adgang til?
   
• 1858
  
  I 1858 pantsatte Johannes Nilsen huset og alt hva han eide til Søren Levsen.
  
  Jeg har ikke fått studert pantsettelsesbrevet ennå, så jeg skal ikke spekuler i detaljer rundt dette. Maler Søren Levsen (1818 - 1886) fra Kristianand, Vest-Agder, sønn av Lev Levsen Abusdal (1785 - 1844) fra Abusdal, Hornnes, Aust-Agder og Gunvor Thorsdatter Håvorstad (1787 - 1882) fra Åseral, Vest-Agder bodde på Klappane. På dette tidspunktet var det tre gårder på Klappane med fire familier, og i alle familiene er det enten en bror eller en søster av Søren Levsen som har giftet seg å fått barn.
   
• 1865
  
  

  Listenr	Side	Gårdsnummer	Bydel	Kjøpstad	Merknad 1	Antall i gården
  988	477	640a	Møglestue	Christisand	Underskrift: O Reiersen	7

  Fornavn	Etternavn	Familiestatus	Yrke	Sivilstand	Alder	Kjønn	Fødested
  Johannes	Niels.		Vognmand	g	49	m	Christiansand
  Hendrikke	Hendrigsd.	hans Kone		g	46	k	Tvedsogn
  Engel Gurine	Lars.	deres Svigermoder		e	78	k	Christiansand
  Nels	Johannes.		Tjenestedreng	ug	18	m	Christiansand
  Gunhild	Johannesd.	deres datter		ug	20	k	Christiansand
  Engel Gurine	Johannesd.	deres datter		ug	15	k	Christiansand
  Abreham Elias	Johannes.	deres Søn			13	m	Christiansand

  Kilde: Digitalarkivet.

  I folketellingen for 1865 finner vi vognmann Johannes Nielsen med kone, svigermor og fire barn. (To tvillinger som er f. 1849 er allerede døde). Her ser vi at "bydelen" kalles Møglestue med gårdnummer 640a. I og med at dette er en bytelling, brukes ikke betegnelsen gårdnavn, og dette er første gang jeg har støtt på navnet Møglestue på gården. Dette er altså dagens Fjellodden. Leter vi gjennom hele folketellingen for Kristiansand i 1865, finner vi bare to gårder som ligger i dette området; nr. 640a Møglestue og nr. 653 Schaarups stykke. Låven som senere ble Møglestue gård, er sannsynligvis ikke bebodd ennå.

  Det er en O. Reiersen som har skrevet under på tellingen. Dette er Ole Reiersen Krossen (1839 - 1912) fra Krossen, Kristiansand, Vest-Agder, sønnen til Reier Olsen Solberg (1804 - 1875) fra Solberg, Bjelland, Vest-Agder på nabogården Krossen. Ole har også skrevet under for Krossen. Ole ble for øvrig gift med Gunhild Johannesdatter Suldalen (1846) fire år senere.
  
  Nils Olsen Veka døde den 11. september 1865 på Krossen ved Christiansand. Jeg antar at dette er Suldalen. Det betyr at det er ikke mye om å gjøre før vi hadde funnet han i folketellingen. Uansett er dette med på knytte navnet Suldalen og Suldal i Rogaland sammen.
   

• 1868
  
  Johannes Nilsen pantsatte på nytt eiendommene med 1ste prioritet til  slakter C. T. Junker for 600 spd.
  
  Jeg har ikke fått studert pantsettelsesbrevet ennå, så jeg skal ikke spekuler i detaljer rundt dette. Slakter Johan Christian Friderich Junker (1834 - 1883) var fra Mecklenburg.
   
• 1871
  
  Møglestue eller Johannes Krossens stykke tilhører under gaarden Grim som er hjemlet Christiansand kommune ved skjøte datert 13. juni 1871.
  
  Ole Jacob Pedersen Mørch var en mann med mange ideer og satt i gang mange virksomheter, men han var ikke like flink til å stå løpet ut. Dette kombinert med et lenger utenlandsopphold hvor han i følge familietradisjonen var på hemmelig oppdrag for Keiser Napoleon III (1803 - 1873), medvirket til at han fikk økonomiske vansker. En skrantete helse og pengemangel gjorde at han ønsket å selge bort utmarka til Grim gård. Dette protesterte byborgerne på da de er redde for å miste sine rettigheter. De forlangte at kommunen kjøper hele gården. Etter press gjorde kommunen dette. Jacob Mørch forlot Norge for godt og døde i Le Havre et par år senere.
  
  Nå eier kommunen Møglestue, men de kan ikke gjøre noe med den inngåtte kontrakten Johannes har, og stadfester således hans leieforhold.
  
  Kartet fra 1871 må sees i sammenheng med dette kjøpet. Kartet viser det området som Kristiansand kommune har kjøpt.
   
• 1872
  
  Skiftets Bestemmelse om at i Tilfælde af Gaarden Grims salg i Parceller skal af den aarlige Avgift til magistraten 640 spd paaheftes denne Eienden 24 spd.
   
• 1875
  
  

  Husholdn.	Personenes Navne	Etasje	Kjønn	Familieforhold		Næringsvei	Født	Sted
  1	Johannes Nilsen	1ste	M	Husfader	g	Jordbuker, forpakter, kjører	1816	Kr.sand
  	Henrikke Nilsen	1	K	Kone	g		1820	Tvedt Sogn
  	Gunhild Pettersdatter	1	K	Fosterdatter	ug		1864	Høvåg
  	Gunder Markus Rybestøl	1	M	Logerende	g	Skovarbeider	1835	Oddernes
  1	Engel Gurine Pedersen	1	K	Leietager	g		1851	Kr.sand
  	Peder Martin Pedersen	1	M	Søn	ug		1873	Kr.sand
  	Hendrikke Pedersen	1	K	Datter	ug		1874	Kr.sand
  	Anna Pedersen	1	K	Datter	ug		1875	Kr.sand
  På reise til SydAmerika	Endre Pedersen				g	Matros	1847	Geibstad

  Kilde: RHD

  Dette er en folketelling for matr. no. 640o. Her finner vi to familier, det vi si den ene familien er datteren til Johannes Nilsen, Engel Gurine som ble gift med Tom Endre Pedersen Greibstad (1847), sønn av Peder Markusen Greipstad (1802 - 1883) og Anne Nildsatter Moradsen (1812 - 1865). I boka "Greipstad Gård og slekt I" av Marit Ljøstad Mørck, står det at Tom flyttet til byen i 1872 og giftet seg samme året. Tom var i 1875 matros og på vei tid Sør-Amerika. Derfor er det jo greit for datteren å bo hos foreldrene sammen med de små ungene. Tom og Engel fortsatte å bo i Suldalen. Den siste sønnen som ble født i Suldalen var Martin Pedersen (1889).  I 1892 da de fikk sin sønn Einar Gunerius Pedersen, bodde de i Henrik Wergelandsgate 45. På dette tidspunktet var Johannes Nilsen død (1817 - 1885) og enken Henrikke ble med på flyttelasset til Henrik Wergelandsgaten hvor hun døde i 1893. Det at de havnet nettopp her, er interessant i seg selv da vi finner andre slektsgrener her etter hvert samt min egen familie i umiddelbar nærhet. Senere flyttet de til Fritz Jensensgate 19 & 21 hvor vi finner dem i folketellingen 1900.
  
  Fosterdatteren Gunhild Pettersdatter er født i Høvåg i 1864, altså før folketellingen for 1865. Ved å ta en titt på Høvåg, finner vi henne her på gården Haugevig som datter av Peter Nilsen (1820) og Andrea Birgitte Børresdatter (1833) fra Høvåg. Peter Nilsen er en bror av Johannes Nilsen, så Gunhild bodde hos sin tante og onkel. Hvorfor hun gjodre dette vet jeg foreløpig ikke noe om, men hun forble i byen for hun giftet seg med en bakersvenn August Rasmussen (1865) fra Tvedestrand, Aust-Agder. De bosatte seg i Rådhusgaten 46 hvor vi finner dem i 1900. De er metodister og huset eies av Metodistmenigheten. I følge folketellingen fikk de en datter Asta Margit Otilie (1898), men hun er nok ikke deres datter. Hun er såkalt uekte barn, datter av sjømann Otto Andersen (1852) og pike Anne Olene Rasmussen (1864) og ble født på Tangen nr. 4. August Rasmussen er forøvrig femmenning til min bestefar fra Flekkerøy Karl Gustav Olsen (1885 - 1971).
  
  Den losjerende skogarbeider er Gunnuf Markusen Rypetsøl (1835 - 1878) fra gården Rypestøl på Stray i Oddernes. Han er sønn av Markus Jonsen Aurebekk (1798 - 1869) og Ragnhild Gunufsdatter (1804 - 1887) fra Greipstad. Kona til Gunnuf, Anne Eilivsdatter Stray (1834) er hjemme på gården Rypestøl med barna. Hvorfor Gunnuf bodde i Suldalen, vet jeg ikke, det er jo ikke langt hjemmefra. Denne familien får for øvrig mer å gjøre med Suldals-familien. Broren til Gunnuf, Ole Andreas Markusen Rypestøl (1841), får i 1919 et barnebarn Ruth Herdis Olsen Rypestøl som ble gift i 1938 med Abraham Elias Johannesen (1909 - 1985), oldebarnet til Johannes Nilsen. Tilfeldigheter?

  På gården har Johannes Nilsen 1 hest og 5 kyr samt 1 tønne havre og 2 tønner poteter.

  Det kan tenkes at man her snakker om to ulike hus. I forbindelse med branntaksten samme året (se lenger ned), så har låven en kvist med panelte vegger. Det kan være her Gunnuf Markusen Rypestøl holder til.
  
  Hvor befinner så de øvrige barna til Johannes og Henrikke seg? Den eldste datteren Gunhild (1846) trenger vi ikke å dra så langt for å finne. Som nevnt ble hun gift i 1969 med Ole Reiersen Krossen (1839 - 1912) på nabogården Krossen. Her bodde de i 1875 med foreløpig to barn.
  
  Nils (1848 - 1925) holdt seg også nær sitt fødested. Han bodde i 1875 på Klappane sammen med Aase Syvertsdatter Kvestad (1845 - 1919) fra Hægebostad som han ble gift med i 1867. Aase er datter av Syvert Syversen Kvestad (1817) og Ragnild Aanonsdatter Nepstad (1813 - 1853). De leide sammen med flere andre leieboere hos maleren Søren Levsen (1818 - 1886). Dette er den samme Levsen som Johannes Nilsen pantsatte gården til i 1858.
  
  Abraham Elias (1853 - 1922) giftet seg i 1875 med Sofie Sinba Cecilie Andersdatter (1854 - 1922), datteren av smeden Theodor Andersen (1824) fra Skogsfjord ved Mandal og Thomine Amalie Sophie Tønnesdatter (1823) fra Kristiansand. Hvor de befinner seg i 1875, vet jeg ikke, men de bosatte seg først i Gyldenløvesgate 179 og siden i Henrik Wergelandsgate 45. Jeg har lyst til å ta med et artig poeng i denne sammenheng. I 1890 ble det født ei jente i Henrik Wergelandsgate 45. Det var Sigrid Janette Johnsen, datter av gullsmed Johan August Johnsen (1864) fra Kristiansand og Nicoline Kristine Johnsen (1859) fra Søgne. Abraham og Sofie var faddere for Sigrid Janette. Hennes oldefar er Alv Jonsen (1765 - 1831) fra Murtedalen i Vennesla. Den samme Alv Jonsen er min tippoldefar. Dette betyr videre at Sigrid er tremenning til Ole Karlsen som slo seg ned i Suldalen. Så nok en gang er det forbindelser mellom den gamle og den nye Suldalsfamilien, og Sigrid er faktisk firmenning med min bestefar Karl Gustav Olsen (1885 - 1971) fra Flekkerøya. Sigrid emigrerte til Amerika i 1907 og havnet i Lakewood, Ocean, New Jersey som ligger litt sør før New York hvor hun døde i 1971. Her ble hun gift med en Oscar Olsen (1883 - 1975). To av mine grandtanter, Helene (1891) og Davine Karlsen (1884) reiste etter henne til USA. Så det har tydeligvis vært kontakt mellom familiene.
   

• 1875
  
  Branntaksten som står i protokoll nr. 8 kan leses her. (Protokollen finnes på Statsarkivet i Kristiansand).
  
  Branntakstene går generelt tilbake til 1767 da Norges Brannkasse opprettes og det blir innført tvungen brannforsikring i byene. Dermed måtte alle bygningene undersøkes, beskrives og takseres. Hvert tiende år skulle bygningene takseres på nytt. Ved nybygg, ombygninger og brannskade skulle det også takseres på nytt. På landet var det frivillig å tegne forsikring og ble sjeldent gjort. Fra 1845 (som det refereres til i denne branntaksten) ble forsikringen frivillig både for byene og på lander. Men nå takseres også flere bygninger på landet.
  
  I følge branntaksen for 640o er dette første gang huset takseres. Det er Johannes Nielsen som har festet "Møglestu". Eiendommen ligger i byens landdistrikt på østsiden av hovedveien til Mandal, ca. ¼ mil fra byen. Det er 4 bygninger på eiendommen:
  • Vaaningshus (dagens barnehage):
    Bygningen ligger ca. 100 alen fra annens Eiendom (Schaarup stykke). Det er en enetasjes tømmerlaftet malt bygning med tegltekket tak. Huset består av en kjeller, 2 værelser med paneler, 1 værelse med tømmervegg, 1 gang, et kjøkken med skorstein og en rom oppe fra loftet med trapp fra kjøkkenet. Det står 1 treetasjes og 1 toetasjes kakkeloven i huset.
  • Vedskur (er revet):
    Skuret ligger nordvest for våningshuset (der sandkassen ligger i dag). Det er en enetasjes bindingsverksbygning som er bordkledd og med tegltekket tak. Den har et rom til ved.
  • Stallbygning (er revet):
    Stallen ligger i øst for vedskuret og i nord for våningshuset (plassen mellom de tre bygningene utgjorde gårdsplassen). Det er en enetasjes tømmerlaftet bygning som er borkledd og med tegltekket tak. Den har et låverom, en hestestall, en kustall og en utedo.
  • Lade (som etter hvert blir den "nye" Møglestue" og som nå er revet):
    Låven ligger i den nordlige enden av eiendommen. Det er en enetasjes bindingsverkbygning som er bordkledd og med tegltekket tak. Foruten et rom så er det en kvist som har et rom med panelte vegger.

  Dette er det første "bilde" vi får av Møglestu. Vi får bekreftet beliggenheten ved hovedveien til Mandal og i nærheten av den Schaarup stykke. Tre av bygningene på eiendommen ligger samlet, mens låven ligger for seg selv på nordsiden av eiendommen.

  Siden takseringen faller sammen med folketellingen får vi et godt innblikk i hvordan familien bodde. Det bor 8 mennesker som må dele på tre rom og et kjøkken på totalt ca 50m². Det er også et loftsrom, men av senere takseringer ser vi at dette ikke er innredet. En får anta at Johannes og Henrikke hadde er rom mens datteren og svigersønnen hadde et annet rom. Leietakeren Rybestøl antar jeg bor på kvisten i låven da dette rommet er panelt. Så dette viser at låven tidlig har vært tatt i bruk som beboelseshus. På stallen står det 1 hest og 5 kyr.

Fjellodden
 

• 1882
  
  I 1882 overtar Nils Johannes Suldalen (1848 - 1925) den nordlige parsellen hvor låven står. På et eller annet tidspunkt etter dette, taes låven i bruk som ordinært bolighus. Derfor er det naturlig å skille ut den "nye" Møglestue som selvstendig enhet fra 1882.
   
• 1885
  
  

  Etasje	Navn	Født	Sted	Stilling	Kommentar
  Suldalen	Henrikke Johannesen	1820	Dønnestad, Tvedt Sogn	Enke
  Suldalen	Endre Pedersen	1841	Greibsland Sogn	Tømmermann	Bortreist
  Suldalen	Engel Pedersen	1851	Suldalen	Hustru
  Suldalen	Anne Pedersen	1875	Suldalen	Skolepige
  Suldalen	Johannes Pedersen	1877	Suldalen	Skoledreng
  Suldalen	Edvin Pedersen	1878	Suldalen	Skoledreng
  Suldalen	Peder Martin Pedersen	1881	Suldalen	Barn
  Suldalen	Markus Pedersen	1884	Suldalen	Barn
  Se resten av tellingen under Mølgestue 1882-25

  Kilde: Kristiansand Statsarkiv

  Dette er en folketelling for matr. no. 653 i Suldalen. Dette er en enklere telling som ikke skiller på husholdning, men jeg antar at vi egentlig snakker om to gårder her. Den opprinnelige Møglestue, senere Fjellodden som igjen har fått nytt matrikkelnummer, og den nye gården som etter hvert blir kjent som Møglestue. Derfor har jeg delt opp tellingen.

  Johannes Nilsen er nettopp død. I følge festeavtalen fra 1848, overtar hustruen gården. Dermed er det nå Henrikke som eier gården. Fremdeles bor datteren Engel Gurine her, nå med 5 barn. Mannen Tom Endre Pedersen Greipstad er også denne gangen bortreist. Han er skipstømmermann og kanskje med på en av skutene.
   

• 26. oktober 1886
  
  Branntakst for matr. no. 640o.
  
  Dette er en branntakst ca. 10 år etter den forrige, hvilket er det normale. Nå har gården igjen matrikkelnummer 640o. Det er jo ikke så rart at det har vært vanskelig å skille de ulike gårdene fra hverandre.
  
  I følge branntaksten er det Johannes Nielsens enke som eier gården. Eiendommen som hører under Byens Landdistrikt, ligger på østsiden av den tidligere hovedveien til Vestlandet, cirka 2 km. fra byen. Gården består av fire bygninger hvor det påpekes at det er gjort endringer på Ladebygningen:
  
  • Våningshus:
    Huset ligger cirka 70 meter fra anden eiendom (Schaarups stykke). Det er en tømmerlaftet bygning med tegltekket tak. Lengde 7 m, dybde 7,6 m og fra sydsiden 2, 7 m høy, på nordsiden dvs. gårdsrommet 2 meter høy. Huset består av 3 rom, kjøkken og gang samt et rom på mørkeloftet med trapp opp fra kjøkkenet.
    
  • Vedskur:
    Skuret ligger nordvest for våningshuset. Lengde 5,9 m, dybde 3,5 m og 2, 5 m høy. Det har et rom til ved.
    
  • Stallbygning:
    Stallbygningen liger 3, 9 m nord for våningshuset og øst for vedskuret. Lengde 12,4 m, dybde 5,8 m og 3 m høyt. Det her ett låverom, en hestestall, en kustall og Lokum (utedo).
    
  • Ladebygning (den nye gården):
    Bygningen ligger i eiendommens nordlige ende, flere 100 meter fra de andre bygningene. Lengde 10,1 m, dybde 7, 6 m og 3 m høyt. Det er 1 rom og kjøkken samt gang nede og 1 værelse i Kvisten.

  Nå omtales veien forbi gården som den tidligere hovedvei. Dette skyldes at postveien i 1880 ble lagt om til det som er dagens trase for E18. Våningshuset er uendret men som det ble påpekt, så er låven endret. Den har fått et kjøkken som viser at låven kan benyttes som et selvstendig beboelseshus. Dette faller godt sammen med at det nå bor 4 mennesker med på eiendommen (selv om to er bortreist).
   

• 1892
  
  Pantebok nr. 17, s. 329.
  
  Johannes Nilsens enke og børn ved kontrakt bortleiet med samtykke af Magistrat og Formandskap leies til P. A. Bennecke for en tid av 10 aar med årlig leie 240 kr.
  
  Henrikke Henriksdatter leier sammen med sine barn bort gården til Peter Andreas Steensen Benneche (1824 - 1911). Dette er nåværende Fjellodden. Det kan være bortfall av mannens inntekter som gjør at de trenger leieinntektene, og dette faller veldig bra sammen med tidspunktet for når datteren Engel Gurine og svigersønnen Endre Pedersen flytter til byen med Henrikke på flyttelasset.

  Det er en relativt ordrik leiekontrakt som inngåes. Den poengteres at det ikke er den delen som Nils Johannesen leier, som leies bort. Vi får i denne forbindelsen også rede på at gårdbruker Carl Hansen Grim er verge for Henrikke, men kanskje den mest overraskende detaljen er at vi får et navn på den nordlige jordstykke hvor den "nye" Mølgestue står. Den kalles for "Myren". Så det er kanskje dette som burde vært navnet på den nye gården?. Detaljer om leiekontrakten kommer siden.
   
  Peter Andreas Steensen Benneche og hans familie omtales av byhistorikeren Leewy. Peter er født i Kristiansand, men i 1850 flytter familien til Greibstad. I 1854 kjøper han et bruk på Rosseland (løpenr. 238a). Her er han oppført i folketelling 1865. I 1783 selger han gården til Nils Andersen Stubstad (1844 - 1918) for 3 000 spd. Nå flytter han til Dalane. I 1874 er det et auksjonsskjøte for Benneche på 4520 spd. Dette er matrikkelnummer 640n som kalles for Dalens Indmark eller Dalene med Tobiesens stykke. Her er han forpakter, men han har "adskillige indskrækende disposisjoner". Mon tro om det er dette som gjør at han i stede for blir forpakter på Møglestue. Jeg er litt usikker på nøyaktig når dette skjer, for i 1888 er det auksjonsskjøte til forstbetjent Olaf Holmesland (1856 - 1931) fra Holme. Vi finner Holmesland her i forbindelse med folketellingen for 1900.

  Her ser vi for øvrig en interessant kobling. Den nevnte Olaf Holmesland ble gift med Amalie Hansdatter Grim (1859 - 1948), datter til Johan Karl Hansen Grim (1826 - 1903) fra Stray som var Henrikkes verge. Hvorfor akkurat han blir verge, vet jeg ikke ennå, men nå inngås det en salg hestehandel. Det kan se ut som at Grim sørger for å få gitt svigersønnen adgang til å kjøpe gården i Dalane mot at Benneche får leid seg inn i Suldalen.

  Det er faktisk en slag sammenheng mellom Grim-familien og min familie i Suldalen. Sønnen til Johan Karl Hansen Grim, Harald Julius Hansen Grim (1865 - 1938) som overtok den "nye" Grim gård etter faren, var arbeidsgiver for min mormor Gunhild Aslaksdatter Stigemo (1891 - 1957). Hun var budeie på Grim og havnet altså senere i Suldalen.

  Hvor Benneche bor mellom 1888 og 1892, vet jeg foreløpig ikke. I følge Leewy, drev han til slutt en gård på Klappane hvor han døde i 1911. Dette er jo rart da han i følge panteregisteret fornyer leiekontrakten på Møglestue i 1911 for nye 10 år. Dette må jeg se nærmere på. I folketellingen 1900 finner vi også sønnen til Peter, Johan Henrik Benneche (1869). Han eier matrikkel 654 Grokjærrane som består av et ubebodd våningshus med fjøs og ladebygning. (Det er feil med pekeren for denne matrikkelen i folketellingen for 1900 som ligger ute på Internett). Johan eide Kjærrane inntil Kristiansand Ynglingeforening kjøpte plassen i 1946. (Se mer om Kjærrane under Spøk og røvere). Familien Benneche flytter altså etter hvert til Klappane matr. nr. 648. Denne gården lå øverst i bakken, der dagens Gumpens auto ligger. I folketellingen for 1900 er det Anders O. Hornnæs som eier gården. Den er ført opp som en ubebodd ladebygning. (Her er det også feil i pekeren på Internett. Jeg har tatt et initiativ for å få ordnet dette). Da familien Benneche bosatte seg her, husker min mor at Johan (som ikke ble gift) og søstrene hans Valborg (1882 - 1961) og Anna (1886 - 1966), drev kuene forbi Møglestue for å få dem opp på beite på Kjerrane om våren.
  
  Det er forøvrig en forbindelse mellom Benneche-familien og Schaarups stykke. Peter Andreas Benneches eldre bror, kjøpmann Hans Steensen Benneche (1819 - 1875), ble i 1854 gift i Tvedestrand med Louise Wilhelmine Smith (1818 - 1876). Hun var først gift med Johan Paulsen Dührendahl (1813 - 1850). Johans søster, Pauline Wilhelmine Paulsdatter Dührendahl var gift med Johannes Ditler Fürst (1781 - 1836) som først var gift med Anne Cathrine Friderichsdatter Mørch (1781 - 1812), søsteren til arvtakeren til Schaarups stykke, Karen Friderichsdatter Mørch (1738 - 1856) som også var gift med en Dührendahl. (Håper du klarte å holde deg fast i svingene). Hvilken innvirkning dette hadde på utviklingen i Suldalen, er jeg foreløpig usikker på.

  Jeg skal se om jeg kan finne ut noe mer om familien Benneche og eventuelle etterkommere av dem. Flere av dem har i flere perioder vært i USA. Derfor en rask oppsummering av familien:
  
  Peter Andreas Benneche (1824 - 1911) og Helene Thorsen Harbakk (1839 - 1923) fikk følgende barn:

  • Thorvald Andreas Benneche (1865) fra Søgne
  • Christian August Benneche (1867 - 1924) som reiser til USA i 1891, 1920 og 1922 (bygningsbestyrer). Han dør i USA
  • Johan Henrik Benneche (1869) fra Greibstad
  • Hans Benneche (1872)
  • Martin Benneche (1876) som reiser som snekker til USA i 1920.
  • Alfred Benneche (1879 - 1962) fra Kristiansand som reiser til USA i 1903 (smed) og 1906 (elektriker). Han ble gift med ei Agnes Marie (1885 - 1969). Jeg tror ikke de fikk etterkommere.
  • Valborg Kristine Benneche (1882 - 1961) fra Kristiansand som reiser til USA i 1910, 1915 (tjenestepike) og 1922 (huskokk).
  • Anna Benneche (1886 - 1966) fra Kristiansand.
     
• 26. mai 1897
  
  Ny branntakst for Matr. no. 653, ca 10 år etter forrige, hvilket er det normale.
  
  Henrikke er nå død, så det er hennes barn som sitter med gården. Dette kan de fremdeles gjøre etter festekontrakten av 1848. Det er sønnen Abraham som er tilstede i forbindelse med gjennomgang av eiendommen. Taksten settes lavere på noen av bygningene som er i forfall, typisk i forbindelse med leie. Eiendommen består nå av 5 bygninger, og også denne gangen er det gjort endringer på Ladebygningen:
  
  • Vaaningshus uendret.
    
  • Vedskur uendret.
    
  • Stall uendret.
    
  • Ladebygning har fått 1 rom i tillegg.
    
  • Fjøs:
    Ligger 8,5 m fra Ladebygningen. Lengde 5,4 m, dybde 5,1 m og 3 m høy. Det er blant annet fjøs og lokum her.
     
• 1900
   

  By	Husliste	Kretsnr	Gatenavn	Matr.nr	Våningshus	Sidebygning	UBebodd	Etasje	Beboelse
  Kristiansand	27	48	Byens Landdistr. Møglestue	640o	2 Vaaningshuse	Fjøs & Ladebygninger	n	1	2

  HusholdNo	Fornavn	Etternavn	Kjønn	Bosatt	Fam.st.	Siv.	Yrke	Føds.år	Fødested
  1	Peter Andreas	Benneche	m	b	hf	g	Forpagter af jordbrug	1824
  	Helene	Benneche	k	b	hm	g	Hustru	1839	Fjotland
  	Johan Henrik	Benneche	m	b	s	ug	Gaardbruger, og Kjører	1869	Greibstad
  	Alfred	Benneche	m	b	s	ug	Smedsvend	1879
  	Valborg Kristine	Benneche	k	b	d	ug	Husgjerning	1882
  	Anna	Benneche	k	b	d	ug	Husgjerning	1886
  Se resten av tellingen under Mølgestue 1882-25

  Kilde: Digitalarkivet.

  I folketellingen for 1900 finner vi 2 våningshus med samme navn og matrikkelnummer. Nå betegnes altså den tidligere ladebygningen som Nils Johannesen bor i som våningshus. Dette er nærmere beskrevet under den "nye" Mølgestue. 
  På "Fjelloden" finner vi leietakerne Benneche som bor på tre værelser og kjøkken.
  
  Her er det en hest, en hoppe, 6 okser, 6 får, 2 svin og 5 ender. Det er poteter, havre, rug samt kjøkkenvekster og 20 frukttrær. Dessuten er det en arbeidskjerre og en slåmaskin her.
   

• 1902
  
  Ny påtegning på leiekontrakten på 10 år fra 14. april 1902 til 14 april 1912 med økt leie på 260 kr.
   
• 1904
  
  I matrikkelen for 1904 finner vi at J. Nilsens enkes arvinger eier nr. 640o. Eiendommen har en skattetakst på kr. 5060. Her finner vi også J. H. Benneche som eier av matrikkel 654 med en branntakst på 1900. Og Anders Olsen Hornnæs har ennå matrikkel 648.
  
  Disse opplysningene får vi bekreftet i adressekalenderen for Christiansand 1904. Under adressen Suldalen finner vi følgende personer: Nils Johannesen, Gaardbruker, Henrik Benneche, Gaardbr., Andreas Benneche, Gaardbr., Martin Benneche, Tømmermann.
   
• 1908
  
  Branntakst på 640o. Igjen er det gått ca.10 år siden forrige branntakst. Nå betegnes og poengteres at den tidligere låven er omgjort til et våningshus. Dette er den endelige bekreftelsen på at den "nye" Mølgestue er den ombygde låven til den "gamle" Møglestue og er antakelig omtrent like gammel som den, altså fra rundt 1848.
   
• 1910
   

  Navn	Etasje	Husleie
  Landafdelingen 654, Suldalen	1	Selveier

  Navn	Fødselsdato	Fødested	Familiestilling	Sivilstand	Yrke	Bostatus
  P. A. Benneche	02.10.1824	Christiansand	hf	g	Forh. Gaarbruger	b
  Helene Benneche	27.08.1839	Fjotland	hm	g	hm	b
  Johan H. Benneche	28.11.1869	Grebstad	s	ug	Gaarbruger	b
  Martin Benneche	15.12.1876	Dalene	s	ug	Snedker og Hus-Tømmermand	b
  Alfred Benneche	14.06.1879	Dalene	s	ug	Elektriker og Smed	b
  Anna Benneche	23.08.1886	Dalene	d	ug	Husjomfru (husholdnings)	b

  Kilde: Digitalarkivet.

  Her er Benneche registrert som eier av 654 i Suldalen. Dette er jo noe forvirrende i forhold til at han kun leier 640o i Suldalen mens han eier 654 på Kjærrane, men jeg antar foreløpig at dette er en telling for Fjellodden.

  I adressekalenderen for Christiansand 1910 finner vi følgende personer i Suldalen: B. Johannesen, gaarbruker, Andreas Benneche, gaardbruker, Henrik Benneche. Dette året kjøper sistnevnte, Klappane (Setesdalsveien 88) for 8.000 kr.
   

• 1911
  
  Ny påtegning på leiekontrakten for nye 10 år frem til 11 april 1921 for samme leie på 260 kr.
  
  Peter Andreas Benneche fornyer altså leiekontrakten, men i følge Leewy drev Benneche til slutt en gård på Klappane hvor han dør i 1911. H. Benneche i 1919 står oppført her med en branntakst på 7,500 og skattetakst på 9,000 kr. Dette må være Johan Henrik Benneche, og han står fremdeles oppført under Suldalen på matr. nr. 654 ned en branntakst på 1,900.
  
  I adressekalenderen samme år, finner vi gårdbruker N. Johannesen, gårdbruker Andreas Benneche, tømmermann Martin Benneche og Henrik Benneche, men i 1912 skjer det noe. N. Johannesen, Andreas Benneche og Henrik Benneche bor her fremdeles. Derimot er Martin nå bosatt på Klappane sammen med smeden Alfred Benneche.
  
  Jeg antar at det på denne tiden er slutt for Benneche som leieboer på Fjellodden og at gården får nye leieboere. Det er noen kandidater her uten at jeg skal spekulere i det.
   
• 1916
  
  Torsdag 6. januar 1916 brenner det i på Fjelloden. Det står en artikkel om dette i avisen Sørlandets Social-Demokrat samme dag.
  
  Gjennom avisartikkelen får vi rede på at det er fiskeeksportør Alfred O. Andersen sin låve som brenner. Brannen ble oppdaget av naboene da Andersen var i byen. Det ble gjort forsøk på å slokke med noen pøser med vann til ingen nytte. Heldigvis ble budskapet reddet samt noen kjøreredskaper, men hele avlingen gikk tapt. Grisehuset rett nedenfor fjøsbygningen klarte seg. Det samme gjorde så vidt våningshuset.
  
  En brann av et slik omfang var umulig å slokke. Det var lang vei for brannfolkene fra byen og de hadde dårlig utstyr. Ironisk nok fikk de en ny brannvogn et par dager etter. (Det er for øvrig bare noen dager etter at bryggene i Bergen brenner samt en god del av Molde).
  
  Det er ikke bare brannfolkene som har lang vei. Den 13. januar står det i Christiansands Tidene et leserinnlegg med tittel Byens Landdistrikt og Politiet. Det er en mann som bor i her som klager over at de forholdsvis ensomt beliggende gaarde stadig er utsatt for besøk av løse eksistenser som uten lov tar oppholdt i uthus og løer. Der holder de sine orgier som ofte ender med knivstikk, tomflaskeknusing og ande sportsutøvelser så blodet flyter. Rå tale og uanstendig opptreden er meget sedvanlig. Problemet er at det er vanskelig å få politiet så langt ut fra kvadraturen. Vi har nylig hat et Tilfælde som viser Nødvendigheten av Politioppsyn. Branden i Fiskehandler Andersens uthus i Suldalen er utvilsomt foraarsaket av ubudne Nattegjester. Vedkommende lider, efter hvad vi hører, et ikke ubetydelig tap.
  
  Man finner ikke ut av årsaken til brannen, men antar at noen har ligget på loven og vært uforsiktig med fyrstikker.
  
  Tragisk nok som denne brannen er, gir den på lik linje med domssaker en ekstra kilde til informasjon om historiens gang. Her får man rede på at det er fiskeeksportør Alfred Oliver Andersen (1869) som holder til her. Dette faller godt sammen med det jeg har funnet om han fra før, for de tre nest eldste barna, Erling (1901 - 1979), Alf (1903 - 1919) og Sverre Middelton Andersen (1905) står oppført med bosted Suldalen i forbindelse med deres konfirmasjoner i perioden 1916 - 1920. Men før jeg fant denne artikkelen, har jeg ikke vist hvilke av gårdene de bodde på selv om jeg antok det var Fjellodden.
  
  Jeg kan ikke skjønne annet en at Andersen kun er leieboer her. Da journalisten spør om assuranse, er Andersen usikker på dette og i forbindelse med neste gjennomgang av brannforsikringen samme året hvor denne brannen er nevnt, er det Abraham Johannessen som representerer eierne.
  
  Andersen bor her til rundt 1921. Da kjøper han gården Dalbo under Fiskå gård som ligger i Gorpedalen, like innenfor Hannevika. I 1932 overtar sønnen Erling gården. Jeg har dessverre ikke klart å få tak i etterkommere av dem ennå. Erling får to døtre som begge blir gift og minst en av dem får barn. Broren Olaf (1910) blir også gift og får barn og barnebarn. Så det lever etterkommere av denne familien i dag. (Se detaljer under Tidslinjer). Kan noen hjelpe meg i å få kontakt med dem?
   
• 1916
  
  Branntakst på 640o. Nå er det ikke gått 10 år, men på grunn av brannen dette året blir det en besiktigelse av gården etter at den har vært reparert. Det er bygd et nytt fjøs, men også våningshuset ble skadet og reparert.
   
• 1916
   

  Kristiansand folkeregister

  Personliste over folketallet den 1. juni 1916 i 654, Suldalen

  Fuldt navn	Født år	Født dato	Fødested	Erhverv og livsstilling	Siv.	Bosatt 1. december 1913	Når indflyttet til Kristiansand
  Alfred Oliver Andersen	1869	21/2	Lund	Fiskehandler	g	Kr. 4des 4	1879
  Ida Jakobine Andersen	1871	26/5	Kristiansand	hustru	g
  Dagny Ingertha Andersen	1897	31/7	Kristiansand		u
  Thyra Elfria Andersen	1898	7/9	Kristiansand	død 11/4-1955	u
  Gudny Andersen	1900	23/9	Kristiansand	død 6/12--57	u
  Erling Middelthon Andersen	1901	21/10	Kristiansand		u
  Alf Middelthon Andersen	1904	17/6	Kristiansand		u
  Sverre Middelthon Andersen	1905	21/9	Kristiansand		u
  Astrid Andersen	1908	7/3	Kristiansand		u
  Olaf Middelthon Andersen	1910	20/9	Kristiansand		u
  Anna Kristine Andersen	1911	2/2	Kristiansand	1/12-39 Randesund	u
  Alfred Ingerth Middelthon	1914	31/7	Kristiansand		u

  Kilde: Kristiansand Statsarkiv

  Her får vi en oversikt over familien Andersen. Noen har i ettertid skrevet inn en del dødsfall i den originale folketellingslisten (markert med grå skrift).
  
  I forbindelse med sammendraget får vi bekreftet at det er Johannes Suldalens arvinger som eier huset. Videre ser vi på forsiden at eiendommen har gatenummer 654.

• 1922
  
  Tja, hvem bodde her i forbindelse med folketellingen 1922. Her har jeg pussig nok to kandidater registrert i to ulike hus. Jeg vet hvem som bodde på Schaarup og Møglestue. Dermed er nok en av husholdningene Fjellodden. Spørsmålet er hvem av dem. Og hvilket annet hus er det vi snakker om i Suldalen? Den ene av tellingene er registrert på 640 i?. Jeg tror i alle fall det er en i. Alternativt kunne det være en e, men dette er Bryggeriet. Det er et matrikkelnummer 640 i, men jeg vet ikke hvor dette ligger ennå. Uansett er det logisk å anta at familien som bor her ikke bor i Fjellodden, men så lenge jeg ikke vet hvor dette er, tar jeg det med her.
   

  Kristiansand folkeregister

  Personliste over folketallet den 1. februar 1922 i Suldalen

  Fuldt navn	Født år	Født dato	Fødested	Erhverv og livsstilling	Siv.	Bosatt 1. december 1920	Hvis De har flyttet siden 1. desember 1920
  Mikal Olsen	1856	9/2	Hedemarken	Gaardbruker?	g	Randesund	1/5-21 Randesund
  Marie Olsen	1862	25/8	Bærum	husmor	g	Randesund
  Martha Halvorsen	1885	9/1	Kristiania	husmor	g	Amerika	3/5-21 ?
  Marion Halvorsen	1920	24/2	Broklyn
  Ingolf Halvorsen	1921	13/9	Suldalen

  Kilde: Kristiansand Statsarkiv

  Dette er Mikael Olsen (1856 - 1936) fra Stange i Hedemark og hustruen Martine Marie Pedersdatter (1861 - 1926) fra Bærum. Jeg antar at det er denne familien som bodde på Fjellodden. Jeg har gitt uførlig redegjørelse for denne familien under Tidslinjer. Der har jeg konkludert med at de i alle fall har bodd i Suldalen fra 1921 til 1926. Dette passer bra med at Thorvald Olsen Dalane overtar Fjellodden i 1927.

  Kristiansand folkeregister

  Personliste over folketallet den 1. februar 1922 i Suldalen 640 i

  Fuldt navn	Født år	Født dato	Fødested	Erhverv og livsstilling	Siv.	Bosatt 1. december 1920	Hvis De har flyttet siden 1. desember 1920
  Samuel Sørensen	1879	16 - Juni	Grimstad	Skibsfører	g	Brøndgaten 46 Stavanger	6/5-21 H. Wergelandsgate 52
  Maire Sørensen	1883	4de Jan	Rekefjord	Hustru
  Godtfred Beer Sørensen	1912	14/7	Stavanger	Barn
  Margot Sørensen	1915	28/7	Stavanger	Barn
  Rigmor Sørensen	1919	6/10	Stavanger	Barn

  Kilde: Kristiansand Statsarkiv

  Denne familien har altså bodd i Suldalen 640 i? hvor nå det måtte være. Samuel Sørensen (1880) var sønn av Kristen Beer Sørensen (1844 - 1890) og Edvardine Marie Edvardsdatter (1853), og enda en gang blir jeg forundret over historikkens irrganger. Jeg kjente ikke til denne familien før jeg fant dem i folketellingen. Her dukker det opp et nytt hus i Suldalen, men jeg reagerte også over en annen detalj; navnet Beer Sørensen. Jeg har faktisk jobbet for en Kristian Beer Sørensen (1917 - 1992) som hadde agenturfirma på brygga. Kunne det være noe sammenheng. Joda, etter litt graving fant jeg sammenhengen. Samuel er onkel til Kristian, men kanskje det mest forunderlige er at sønnen til Kristian ble gift med min kusine som er vokst opp i Suldalen. Sprøtt eller?

• 1927
   

  Thorvald Olsen Dalene (1898 - 1979) fra Birkenes er fra 1927 oppført i Suldalen. Jeg er litt usikker på hvem som eier bygningene på dette tidspunktet, men det kan se ut som at kommunen først i 1932 overtok helt og fullt eiendommen.  I 1922 kjøpte Thorvald bnr. 8 Nordre Fidjane som tidligere lå under Fiskå. De to første barna er født her. Han solgte den 3 år senere. I 1926 finner vi ham som kjører i Kronprinsgt. 34. Han prøvde visstnok å kjøpe Fjellodden av kommunen uten at dette gikk. Thorvald var første gang gift i 1922 med Johannes Berntsdatter Aas (1900 - 1954) fra Birkenes, senere med Kristine Høgetveit (1902 - 1972). Thorvald hadde 9 unger. Han hadde en redskapsbu som lå ut mot veien (langs fjellet). Mellom redskapsbua og fjellet gikk låvebroa til låven som lå på tvers bak redskapsboden. Man kan finne restene etter dette ennå. De hadde i tillegg et lite hus ved bekken som ble brukt som vaskeplass.

  Redskapsbu til venstre, låve til høyre

• 1927 - 1960
  
  Thorvald bor nok sammenhengende i Suldalen i denne perioden selv om jeg ikke har oversikt over alle årene. I adressekalender for Kristiansand i 1928 finner vi ham her fremdeles. Og i perioden 1929 - 1933 står han oppført som gårdbruker. Likeså i 1939. I 1941, 1955, 1957 og 1960 er han oppført som skogarbeider. Han jobber for kommunen.
  
  I følge Oddernesboka (Gårdsboka) side 276 kjøper han i 1933 tilbake Nordre Fidjane som han makeskifter mot Holbergsgata 44. Hvorfor han gjør det, er noe jeg må komme tilbake til.
   
• 1932
   

  Kristiansand folkeregister

  Personliste over folketallet den 1. november 1932 i Suldalen 653

  Fuldt navn	Født år	Født dato	Fødested	Erhverv og livsstilling	Siv.	Bosatt 1. november 1931	Hvis De har flyttet siden 1. november 1931
  Torvald Dalene	1898	24/3	Birkenes	Arb. (Assiss? Skog)	g	Suldalen	nei
  Johanne Dalene	1900	20/7	Birkenes		g	Suldalen	nei
  Borghild Dalene	1924	21/1	Oddernes		u	Suldalen	nei
  Gudrunn Dalene	1925	12/2	Oddernes		u	Suldalen	nei
  Ole Dalene	1927	17/5	Kr.sand		u	Suldalen	nei
  Toralf Dalene	1928	15/11	Kr.sand		u	Suldalen	nei
  Jonn Torbjørn Dalene	1930	25/10	Kr.sand		u	Suldalen	nei
  Ragna Olevine Hauge	1913	11/5	Birkenes	Hushjelp	u	Birkenes	14/10-1932

  Kilde: Kristiansand Statsarkiv

  Torvald leier huset av kommunen, og det kan se ut av tellingen at ei Ragna Olevine Hauge er flyttet inn til familien som hushjelp rett før tellingen. 

• 1937
   

  Kristiansand folkeregister

  Personliste over folketallet den 1. november 1937 i Suldalen 653

  Fuldt navn	Født år	Født dato	Fødested	Erhverv og livsstilling	Arbeidsgiver eller arbeidssted	Siv.	Bosatt 1. november 1936
  Torvald Dalene	1898	24/3	Birkenes	Arb. og As. br.	Grim skog	g	Suldalen
  Johanne Dalene	1900	20/7	Birkenes	hustru		g	Suldalen
  Borghild Dalene	1924	21/1	Oddernes	barn		u	Suldalen
  Gudrunn Dalene	1925	12/2	Oddernes	barn		u	Suldalen
  Ole Dalene	1927	17/5	Kr.sand	barn		u	Suldalen
  Toralf Dalene	1928	15/11	Kr.sand	barn		u	Suldalen
  Jonn Torbjørn Dalene	1930	25/10	Kr.sand	barn		u	Suldalen
  Solveig Dalene	1932	16/12	Kr.sand	barn		u	Suldalen
  Tordis Edna Dalene	1935	27/11	Kr.sand	barn		u	Suldalen
  Bernt Dalene	1935	27/11	Kr.sand	barn		u	Suldalen

  Kilde: Kristiansand Statsarkiv

  Torvald leier huset fremdeles av kommunen. Huset har 3 værelser, 1 alkove samt kjøkken. Husleien er på 550 pr. år. Siden forrige telling er det kommet til 3 barn som alle er født i Suldalen. 

• 1942
   

  Kristiansand folkeregister

  Personliste over folketallet den 1. november 1942 i Suldalen 653

  Fuldt navn	Født år	Født dato	Fødested	Erhverv og livsstilling	Arbeidsgiver eller arbeidssted	Siv.	Bosatt 1. november 1941
  Torvald Dalene	1898	24/3	Birkenes	Skogarb. Gårdbr.	Grim skog	g	Suldalen
  Johanne Dalene	1900	20/7	Birkenes	Husmor		g	Suldalen
  Borghild Dalene	1924	21/1	Oddernes	Kontordame	Renholdsverkst.	u	Suldalen
  Gudrunn Dalene	1925	12/2	Oddernes	Hjemme		u	Suldalen
  Ole Dalene	1927	17/5	Kr.sand	Sørlandsbanen	Staten	u	Suldalen
  Toralf Dalene	1928	15/11	Kr.sand	barn	Hjemme	u	Suldalen
  Jonn Torbjørn Dalene	1930	25/10	Kr.sand	barn	Hjemme	u	Suldalen
  Solveig Dalene	1932	16/12	Kr.sand	barn	Hjemme	u	Suldalen
  Tordis Edna Dalene	1935	27/11	Kr.sand	barn	Hjemme	u	Suldalen
  Bernt Dalene	1935	27/11	Kr.sand	barn	Hjemme	u	Suldalen
  Arvid	1938	17/5	Kr.sand	barn	Hjemme	u	Suldalen

  Kilde: Kristiansand Statsarkiv

  Torvald leier huset fremdeles av kommunen. Huset har 3 værelser, 1 loftværelse (dette er nok mer riktig enn alkove som var oppført i forrige telling) samt kjøkken. Husleien er fremdeles på 550 pr. år hvilket innbefatter jorden Torvald benytter, og nå er det siste barnet i familien kommet til verden.

• 1960
  
  Kommunal barnehage, populært kalt tante Gerds barnepark (Gerd Torbjørnsen).
   

Redskapsbua og låven er borte.  Låven ble brent ned like etter at blokkene ble bygd. Bildet under viser redskapsbua. Bua var bruksmessig delt i to. Torvald Dalene hadde hesteutstyr og ved i den ene delen. Han jobbet i byskogen for kommunen. Den andre dele var et hvilerom for 6 skogsarbeidere som drev hugst i Grimskogen. I tillegg var det et lite kontor som forstmesteren brukte. Under krigen overtok tyskerne bua. Da bodde en 10-12 tyskere her. Senere bodde et par av barna til Dalene her om sommeren. Den ble sannsynligvis fjernet i den perioden blokkene ble bygd.

1) Ruth Loland, datter av Anders og Gjertud Loland, 2) ? 3) Georg Abrahamsen, sønn av Marie Abrahamsen. Han var fetter til nr. 11 og nr. 18. 4) Borghild Dalene, datter til Thorvald. 5) Henry Henriksen, sønn av ? og Olga Henriksen. Han er bedre kjent under artistnavnet  Henrio med sin talende dukke. 6) Reidun Carlsen, datter av dansk kystlos Waldemar Carlsen. 7) Elna Abrahamsen (gift Østerhus), søster til nr. 3. 8) Ingrid Greibesland (gift Skisland, Hortemo), datter til Lars og Maren Greibesland. 9) Kjell Glud Carlsen, bror til nr. 6. 10) Bernt? Dalene, bror til nr. 4. 11) Randi Hansen, datter av Rolf og Dagny Hansen. 12) ? 13) ? 14) Gudrun Dalene, søster av nr. 4. Hun ble gift med Amund Huset, bror til nr. 22. 15) ? 16) Kirsten Olsen, datter av "tante" Mai og Bernhard Olsen. 17) Randi Jensen (gift Uleberg), datter av en danske. 18) Lillian Hansen, søster til nr. 11. Hun ble gift med Olaf Ruud. 19) Einar Loland, bror til nr. 1. 20) Bodil Olsen, søster til nr. 16. 21) Gunnar Karlsen, sønn av Ole og Gunhild Karlsen. 22) Alf Mardon Huseth (som ble rekvisitør ved teateret)

Hvis noen kan hjelpe til med å fylle ut informasjon her, så tar jeg i mot med takk. Bilde av ungdomsgjengen er sannsynligvis tatt i forbindelse med en påske. Det er et artig bilde da de fleste av datidens husstander i Suldalen er representert her. Se forøvrig om husstandene under avsnittet "Suldalen bygges ut"

Ungdomsgjengen pleide å samle seg her hos Dalene. De respektive foreldrene ville gjerne at det skulle se ordentlig ut utenfor husene og så helst at ungdommen ikke samlet seg der, men Dalene hadde 9 unger og god plass så her var det ikke så nøye. Det var et meget godt samhold både blant foreldre og unger. Det er beskrevet som paradisiske tilstander å vokse opp her, og hos Dalene hadde de tumleplass. Veggen til redskapsbua ut mot veien var vindusløs, så her kunne de kaste ball. Ellers lekte de føreren (hvor man skulle lede en som hadde bind for øynene), Jacob og Jacobine (også dette en lek med bind foran øynene hvor man skulle få tak i noen som ristet med nøkkelknippe), og de relta i holane akkurat som på Markens (lek med klinkekuler).

I januar 2011 holdt Christianssand Byselskap et møte på Krossen skole med omvisning, sang og et par foredrag om Suldalen i fortid og nåtid som undertegnede holdt sammen med Toralf Dalene. Jeg fikk et hyggelig prat med Toralf som bekreftet at gården deres var en samlingsplass for Suldalens ungdom med leker som jeppe på pinne, hoppe paradis og kaste på stikka. Videre fortalte ham om diverse etterlatenskaper ungdommen fant i brakkene etter tyskerne som krutt og signalpatroner. Dette hadde ungdommen mye moro med selv om det holdt på å gå skikkelig galt med kruttet som ble stappet i et rør som eksploderte. Da foregikk det i mer rolige former når sankt hans ble feiret for Suldalsbeboerne på nede ved Møllevannet på Fjellodden.

Denne siden ble sist oppdatert 02.02.11